I en pause fra prøver, karakterer og treninger er fem ungdommer samletpå en hytte på Eiken.

Ute blåser vinden godt på Eiken i Hægebostad. Inne i hytta er det derimot lunt og koselig.

– Jeg skal bare rydde av frokosten, «to sek», sier Eva Kinsella.

Samtalen flyter lett. Men bak noen av smilene ligger tanker om press, forventninger og en hverdag hvor tiden sjeldent strekker til.

– Jeg skulle ønske jeg hadde en dag i uka, hvor jeg kunne sette meg ned for å slappe av, sier Sander Finsnes Sælør, og slipper ut et lett sukk.

For mange unge i Norge er dette en kjent følelse.

Nesten halvparten av norske elever på ungdomsskolen og videregående opplever press og stress relatert til skole og prestasjoner.

Det viser årets rapport fra Ungdata, hvor tallene ikke går i riktig retning.

– Før holdt det å være god i idrett. Nå må man være sporty, se bra ut, gjøre det bra på skolen, og i tillegg ha et bra liv på sosiale medier.

Det forklarer Anders Bakken, forsker og leder for Ungdata-senteret.

Full kalender

Sander beskriver en uke fylt med skole, trening, deltidsjobb og venner.

Til tross for en tettpakka kalender er han også blitt valgt til russepresident.

– Jeg liker å ha mye å gjøre, men når jeg først får en pause, merker jeg hvor sliten jeg er. Det tærer på søvnen og humøret, sier han.

Når han kan sover han lenge.

– Det gjør han. I dag måtte jeg dra han opp av senga, skyter Eva inn.

De er begge elever ved Tangen videregående skole, i Kristiansand.

Sander forklarer videre at det ikke bare er travle dager som skaper stress, men også forventninger fra seg selv og andre.

– Jeg føler egentlig at jeg har satt et krav til meg selv om at jeg må prestere på alle arenaer, så jeg legger mye press på meg selv. Det er også noe andre har påpekt, forteller VG3-eleven.

Ved siden av Sander sitter hans rake motsetning, Eva.

– Jeg er egentlig veldig lite stressa. Jeg burde kanskje stresse mer?, sier hun og ser spørrende på kompisen.

Han ler.

– Jeg driver ikke med organisert sport, jobber stort sett bare på lørdager, og skolen tar jeg egentlig ikke seriøst nok til å stresse over, smiler Eva avslappet.

Kompisen ser noe misunnelig ut, der han sitter, litt mer fremoverlent enn venninnen.

• Se lenger ned i saken for gode tips til å håndtere stress.

Her tok de grep

Utviklingen har skapt bekymring blant de som jobbr med unge i Kristiansand kommune.

Det førte til et helt nytt prosjekt.

Sånn funker vi (SFV) er et undervisningsopplegg som er blitt brukt de tre siste årene på ungdomsskoler i Kristiansand.

Opplegget brukes for å hjelpe ungdom med å forstå hvordan stress, kropp og psykisk helse henger sammen.

Ingrid Røed Bech, jobber i oppvekstsektoren i Kristiansand kommune, og kjenner igjen beskrivelsene til Sander.

Hun påpeker at det er både positive og negative sider med press og stress.

– Mange ungdommer stiller høye krav til seg selv, og det er ikke nødvendigvis negativt. Litt stress kan faktisk være bra for oss. Det gir oss driv og motivasjon, sier hun.

Samtidig understreker hun at vedvarende stress over tid ikke er sunt.

– Hvis stresset går utover søvn, humør og relasjoner, er det viktig å stoppe opp og sortere og snakke med noen. Ingen skal måtte stå i det alene, sier Røed Bech.

Prosjektet har fokus på å normalisere det ungdom går gjennom. De snakker blant annet om hvordan vi reagerer ulikt i møte med press og stress, forklarer hun.

Røed Bech har troen på at Sånn funker vi, funker.

I arbeidet er lærene, elevene, og skolehelsetjenesten inkludert. Hun hyller samarbeidet.

– Elever, lærere og helsesykepleiere sier det er veldig fint at vi har fokus på press og stress. Elevene føler det er relevant for det de står i, og de opplever at de voksne ser dem.

Press fra flere hold

Tilbake i hytta på Eiken, er russetiden blitt tema. Som fersk russepresident kjenner Sander også på press.

Noe han selv kanskje har lagt litt opp til.

– Jeg og venninnen min gikk til valg med et løfte om å gi våre medelever den beste russetiden, så det føler jeg at vi må leve opp til, sier han med iver.

– Det må dere sier Eva, og bryter ut i latter.

Hun gir kompisen et blikk som tilsier at hun kanskje ikke hadde stresset like mye som russepresident.

Sander er ikke bare russepresident. Han jobber også på Dolly Dimples. Der har han nettopp blitt vaktleder.

– Det er jo en anerkjennelse, men samtidig stiller det noen ekstra krav til meg. Så jobben har begynt å kreve litt mer enn før, forklarer han.

– Hjelper å snakke med folk

Sander sier han er klar over farene ved å være stressa over tid.

– Jeg har hatt noen «sammenbrudd» hvor jeg har vært sånn «ok, nå blir det litt vel mye her», forteller VG3-eleven.

Han bevisst på hva som hjelper når det topper seg.

– Å snakke med foreldre og venner gjør ofte mye. Bare det å høre at jeg ikke må være så streng mot meg selv, kan lette på trykket, sier han.

Eva Kinsella nikker bekreftende.

– Det hjelper å snakke med folk. Når man er stressa kan alt virke så voldsomt og dramatisk. Da er det fint å få et nytt perspektiv fra en annen person, sier hun.

Selv om Eva sjeldent lar stresset ta henne, trekker hun frem enda et poeng:

– Vi må øve på å ta et skritt tilbake og se det store bildet. Det som virker veldig viktig i øyeblikket, er nødvendigvis ikke det.

Bør prioritere

Ingrid Røed Bech som leder prosjektet i Kristiansand, peker på noe av det samme som Eva Kinsella, når hun skal gi råd:

• Det er viktig å prioritere det som er viktig her og nå
• Tør å si det du mener
• Søk støtte hos venner, familie eller voksne på skolen, når det topper seg
• Fysisk aktivitet er viktig for å håndtere stress. Det øver kroppen på å håndtere en stresset situasjon
• Tenkt positivt

– Hvordan vi tenker om utfordringer har mye å si. Positive tanker og en bevisst holdning kan ha stor effekt på hvordan vi møter motgang, sier Røed Bech.

Finner nesten roen på hytta

Hva som skal skje etter videregående er noe av det som kan stresse vennegjengen.

– Årh, dette stresser meg også. Jeg vet ikke hva det blir til, sier Sander, etterfulgt av en ironisk latter.

Drømmen har alltid har vært å studere medisin. Om han kan begynne neste år, vet han ikke enda. Han skal nemlig på sesjon hos Forsvaret.

– Det vil jeg ikke, og alle de valggreiene stresser meg, sier han, med et blikk som bekrefter at tanken på neste år var noe overveldende.

Ute har vinden nå stilnet, samtalen glir tilbake i spillet igjen.

Ingen snakker om karakterer jobb eller trening akkurat nå. Bare om hvem sin tur det er og om noen faktisk husker reglene.