Hopp til innhold

– Miellačájáhus boktá olbmuid

Sámi politihkalaš njunnošat dorjot ollásiid nuoraid geat lágidedje miellačájáhusa.

Ol-Johan Gaup.
Foto: Eilif Aslaksen

Lagabui 400 olbmo serve vázzimii Roavvenjárggas ikte. Maiddái sámi njunušpolitihkárat ledje mielde vuostálastime turistaindustriija.

GEAHČA VIDEO: -Atnet min kultuvrra boastut

Aili Keskitalo og Geir Tommy Pedersen
Foto: Eilif Aslaksen

Lei ráfálaš, muhto rieddjás akšuvdna mii lea Roavvenjárggas duorastaga maŋŋelgaskabeaivvi. Politiijat čuvvo olbmuid gitta guovddážii.

Demonstrasjon i Rovaniemi

Olbmot vázze Lordi-báikái Roavvenjárgga guovddážii.

Foto: Eilif Aslaksen

Dorjot nuoraid

Mánga sámediggepolitihkkára Norggas serve miellačájehemiide.

– Mun doarjjun nuoraid ollásit. Mii ferte čilget máilbmái manne min mielas lea boastut dinet ruđaid min kultuvrras go mii ieža eat oaččo ávkki das, lohká ovddeš sámediggepresideanta Aili Keskitalo (NSR).

Sihke Ruoŧa, Suoma ja Norgga politihkkárat ledje searvvis čájeheame vuostemiela gávpotguovddážis. Sihke Norgga sámediggepresideanta Egil Olli ja várrepresideanta Marianne Balto leigga vuolgán Roavvenjárggas eará báikái eará čoahkkimiidda.

– Livččen áinnas háliidan oaidnit Egil Olli maid dáppe, muhto almma hal sus ledje eará doaimmat mat su mielas ledje deháleabbo, dadjá Keskitalo.

-Oassi poletihkkemis

Son lohká dákkár miellačájeheami leat oassi politihkas ja demokratiijas.

– Sáhttá leat hui ávkkálaš go olbmot dáppe oidnet min. Sii soitt buorebut ipmirdit ahte midjiide lea dehálaš ahte eai ane boastut min kultuvrra. Dat sáhttá leat hirbmt ávkin, go de ipmirdišgohtet ahte mii háliidit ieža stivret iežamet kulturáššiid,dadjá Keskitalo.

Geahča govvagalleriija ja loga lohkkiid kommentáraid

Korte nyheter

  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix
  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste bok «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Urfolksforum i New York: – Inuittungdom var viktige i arbeidet mot hjemmestyre

    Loga sámegillii.

    – Jeg tror det er viktig å fokusere på urfolksungdom i den inuittiske konteksten i Nunavut i Canada. Inuittungdom var viktige i arbeidet mot en avtale om landeiendom med canadiske myndigheter.

    Det sier Ms. Aluki Kotierk fra Canada til NRK. Hun er medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker i periode 2023-2025 og jobber for urfolks rettigheter.

    Hvert år møtes urfolk fra hele verden i New York. I år er forbedring av urfolks rett til selvbestemmelse og å styrke urfolksungdoms stemmer tema for forumet.

    Som en del av reparasjonsarbeid etter urett mot urfolk, har Canada etablert Nunavut som et eget territorium for urfolk. I år ble den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

    – De som startet diskusjonene og inuittbevegelsen var så unge som 19 år, sier Kotierk.

    – Det er viktig at ungdom husker hvor mye de kan bidra, og at de gjør livet bedre for oss innfødte, og øker rettighetene til innfødte.

    Aluki Kotierk
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK