– Finner vi mye gull, kommer jeg og danser gulldans med deg Mikkel

Moen er prosjektutviklingsansvarlig for selskapet Nussir ASA i Kvalsund i Finnmark.

Sara er leder for reinbeitedistrikt 22, Fiettar. Noen tusen rein beiter og kalver i fjellene der mineralsselskapene allerede er på plass. Dette er leveområdet for reinen i nesten seks måneder i året.

Møtet som nrk.no/sami fikk i stand mellom Moen og Sara, ble både gemyttlig og åpen.

HØR: Per-Jon Moen og Mikkel Nils A. Sara

Vil inn i fjellet fortest mulig

Nussir ASA har dokumentasjon som tyder på at det kan være drivverdige forekomster i et område fra en til ni kilometer inn i fjellet.

– Denne kobberforekomsten kan ha en levetid på 30 til 50 år. Det er også snakk om gull, men da som et biprodukt, forteller Per-Jon Moen til nrk.no/sami.

Blir det funnet mye gull, kommer Nussir-representanten med følgende løfte:

– Da skal jeg komme til Hammerfest og danse gulldansen i Mikkelgammen.

Foreløpige resultater viser at det er sølv , platina og palladium som er ekstramineraler i tillegg til hovedforekomsten kobber .

Dette er Nussir ASA

Moen innrømmer at det er viktig å komme i gang med gruvedrifta raskest mulig ettersom prisene på mineralene er høye.

– For å kunne starte opp, er vi avhengig av folk som er villig til å investere. Da må man ha en forholdsvis kort horisont inn til oppstarten. Dermed kan man si til de som vil investere, at man vil komme ut med et produkt som kan selges mens alle tror at prisene er gode.

– Spennende tid for Kvalsund

Behovet for kobber er stort. Ifølge Moen bruker Kina, India og Brasil store mengder mineraler i utvikling av landene.

– Vi tror dette kan bety en meget spennende tid for Kvalsund, sier han.

Mikkel Nils A. Sara ler godt når vi spør om han ville ha investert i gruveprosjektet til Nussir ASA dersom han hadde hatt noen millioner ekstra.

– Jeg har jo ikke det, og da er det lett å si nei, svarer han.

Moen som er en av hovedpersonene i selskapene som vil inn i Kvalsund, hevder virksomheten deres vil påvirke reindrifta minimalt.

Reineieren er foreløpig avventende.

– Vi må først se hva han kommer med på bordet, sier Sara.

Kan ikke si ja

Selv om dialogen er åpnet og selv om det er snakk om underjordisk drift, kan ikke Mikkel Nils A. Sara si ja til virksomheten.

– Først må vi se hele planen og vurdere hvordan dette kan virke inn på vår drift. I tillegg må vi se på det som skjer i anleggsperioden, sier han.

Sara sier reindrifta ikke har samme forståelse for gruvedrift som selskapene har. Motsatt vei er situasjonen det samme; bergverksindustrien har ikke samme forståelsen for reindrifta som utøverne, mener han.

– Derfor må selskapene forklare om gruvedrift, og vi skal forklare reindriften for dem, sier han.

Folk må ut av reindrifta

Sara mener det er svært viktig å få en skikkelig konsekvensutredning. I dag finnes det ingen slike utredninger. Reinbeitedistriktet mener gruvedrift vest for Repparfjorden vil ha store negative konsekvenser. Overfor Wega Mining ASA er distriktet negativ. Dette selskapet vil starte dagbrudd i et tidligere gruveområde.

– Nye inngrep i denne størrelseorden vil resultere nye avviklinger. Dermed vil vi være inne i en utvikling som kan undergrave vår eksisten. Reindriftssiidaen er et lokalsamfunn som bærer samisk språk, kunnskaper og kulturelle tradisjoner knyttet til spesifikke landskap og lang familiemessig kontinuitet i området, skrev Sara i høringsuttalelsen til Wega Minings søknad.

Denne uka ble det klart at bergmesteren sier ja til utmål for Wega Mining ASA.

Distriktslederen karakteriserer samtalene med Nussir ASA som en god start på en sunn dialog.

– Dette er mye bedre enn å dure rett frem, og da kommer man lettere inn i en kollisjonskurs.

– Viktig med dialog

Mikkel Nils A. Sara mener det er synd reinbeitedistriktet ikke har hatt samme dialog med Wega Mining ASA som har søkt om utmål i samme område for dagbrudd.

– Det er synd å si det, men vi har kun hatt et møte med dem.

Nussir ASA satser på underjordisk drift. Det planlegges å bore en tunnel fra industriområdet ved Repparfjorden flere kilometer inn i fjellet. I den første fasen blir den en forholdsvis kort tunnel.

– Meningen er å teste forekomsten. Hvis det blir en suksess, vil tunnelen bli utvidet og fortsette både inn-, nedover og oppover i fjellet, forteller Per-Jon Moen.

Ifølge Moen er en vei i området den største konsekvensen for reindrifta. På denne skal det fraktes utstyr i forbindelse med boringen.

– Hvordan vil denne veien virke inn på kalvingen i området, spør reineieren.

– Da flytter vi vår aktivitet til et området hvor kalvingen forstyrres minst mulig, svarer gruvemannen.