Hopp til innhold

Olli ler av skogeierne

Sametingspresident Egil Olli synes at Rørosbygdene skogeierlag totalt bommer i sin beskrivelse av sørsamene. Han støttes av andre samiske topp-politikere.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap)

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

– Er det riktig det jeg hører? Jeg trodde virkelig ikke at det fantes slike fordommer mot samene fremdeles, sier en overrasket Egil Olli (Ap).

Sametingspresidenten befinner seg i Alta i dag, hvor han følger starten av Finnmarksløpet 2009. Midt i hundeglammet høres han overrasket ut når han får sitert deler av høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag om "Den nye sameretten" .

– Altfor intelligente til å være samer

I denne høringsuttalelsen sår Rørosbygdene skogeierlag tvil om sørsamenes status som urfolk. Skogeierlaget mener at sørsamene på Røros er altfor intelligente til å være urfolk .

Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere i Riast/Hylling kan umulig tilhøre denne kategori mennesker---

Dette er mennesker med meget høy intelligens (en iq går langt over andre familier i bygda) en stor del av dem har universitetsutdannelse bak seg.

Fra høringsuttalelsen til Rørosbygdene skogeierlag

Sametingspresidenten mener at denne høringsuttalelsen er et iskaldt gufs fra en tid han trodde for lengst var forbi.

– Hva kan man egentlig si til et slikt syn? Det er vanskelig i det hele tatt å mene noe om dette, fordi dette er jo rett og slett svada. Det er jo utrolig at noen fortsatt kan mene at samene er dumme og at de nesten ikke kan regnes som mennesker, sier en alvorlig Egil Olli.

Sametingspresidenten sier at han virkelig hadde trodd at kunnskapen om forskjellige folk var mye større enn dette. – Jeg håper virkelig at det ikke er særlig mange som deler et slikt menneskesyn, sier sametingspresident Egil Olli.

– Tungt å diskutere på dette nivået

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR)

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Lederen for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, mener at denne høringsuttalelsen passer mer som billig underholdning enn som et saklig innlegg i den samiske rettighetsdebatten.

– Da jeg leste uttalelsen kunne jeg nesten ikke tro det jeg leste. Først så lo jeg litt fordi jeg syntes dette i begynnelsen var ganske morsomt. Men så ble jeg betenkt. Det er jo ganske utrolig å tenke på at noen kan mene noe slikt i år 2009, sier Keskitalo.

NSR-lederen forteller at hun ble veldig trist etter at latteren først hadde lagt seg.

– Dette forteller dessverre mye om det nivået som enkelte legger seg på i denne debatten. Derfor blir det for oss samene litt av en utfordring å diskutere samiske rettigheter når noen av de vi skal kommunisere med har et altfor lavt kunnskapsnivå, mener Aili Keskitalo.

Keskitalo mener at denne kunnskapsløsheten er en stor utfordring for Sametinget, men ansvaret for å gjøre noe med dette kan ikke ene og alene ligge hos samenes folkevalgte organ.

– Ansvaret ligger også hos regjeringen. En informasjonskampanje om samene og samiske rettigheter kunne være en av løsningene på denne kunnskapsløsheten, foreslår Keskitalo.

– Så dumt at det nesten blir harmløst

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars (Árja)

Foto: Ronald Isaken Pulk / NRK

Presidentkandidaten i det nye samiske partiet Árja, Laila Susanne Vars, har også problemer med å holde seg alvorlig når hun hører hva Rørosbygdene skogeierlag uttaler.

– Jeg kan si meg enig i èn ting og det er at sørsamene er særdeles intelligente og dyktige mennesker. Men å bruke dette mot dem ved å så tvil deres etniske tilhørighet, det blir for dumt, mener Vars.

– Uttalelsen bærer preg av sterkt rasistiske fordommer. Samtidig er dette utspillet så dumt at det nesten blir harmløst, sier Laila Susanne Vars.

Vars er utdannet jurist og for tiden vitenskapelig ansatt ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Hun underviser i Folkerett, menneskerettigheter, same-og urfolksrett.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.