Hopp til innhold

Leder for KrFU: – Nå har vi samisk og kvensk navn

For Kristelig Folkepartis Ungdom og lederen Emil André Erstad er det viktig at de norske organisasjonene har nasjonale navn.

Emil André Erstad

Leder for Kristelig Folkepartis Ungdom Emil André Erstad mener det er et viktig verdivalg for de norske politiske partiene å ha navnet sitt på de nasjonale minoritetsspråkene.

Foto: KrFU

– Vi har vedtatt et samisk navn på KrFU. Vi har og vedtatt et kvensk navn for KrFU, for vi mener at det er viktig å ta språkmangfoldet i Norge på alvor, og da vil vi ha et navn på de nasjonale minoritetsspråkene i Norge, der iblant samisk og kvensk, forteller en blid Emil André Erstad.

KrFU utfordrer nå også andre til å følge deres eksempel.

– Vi vil jo oppfordre våre kollegaer i de andre ungdomspartiene til å gjøre det samme. Fordi det er en verdi i at norske parti tar språkmangfoldet på alvor.

Fra før av har Senterungdommen og Grønnungdom gjort det.

Hva heter de så på samisk?



Kan du si hva dere heter på samisk da?

– Vi heter Ristalaš Álbmotbellodaga Nuorat, svarer han med imponerende nordsamisk aksent.

I samråd med det ungdomspolitiske utvalget på Sametinget har de valgt nordsamisk, fordi det er mest utbredt.

– Så får vi se om vi utvider til flere i neste omgang.

Og hva er det kvenske navnet?

– Det kvenske navnet kan jeg også lese opp. Det er Kristilisen Kansanparttiin Nuoriso, sier han mens tungen krøller seg litt, som hør og bør når man sier noe på et språk man i utgangspunktet ikke kan.

Danner fylkeslag i Finnmark

KrFUs satsing på språkmangfoldet stopper ikke der. Erstad forteller at de vil bygge opp et eget fylkeslag i Finnmark.

Førstkommende fredag, 5. desember reiser sentralstyret til Vadsø, mens lørdag bærer det av sted til Alta.

– Mer om det finnes på vår Facebook-side, avslutter lederen for KrFU.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK