Hopp til innhold

Lærere kurses om klimaendringer

Lærere i norske skoler får nå et tilbud om å lære om hvilke konsekvenser klimaendringene kan få i nordområdene.

Prosjektet EALÁT arrangerer kurset i Kautokeino, i slutten av mars. Prosjektleder Svein D. Mathiesen i EALÁT sier at de vil gi lærerne en større forståelse av klimaendringer og konsenkvenser av dette for reindrifta, som lærere skal bruke i sine skoler, rundt om i Norge.

Vil bygge opp kunnskap

– Vi håper at disse 20 lærerne igjen kan følge opp 20 skoler rundt om i Norge, som vil ha prosjekter rundt samiske forhold, reindrift, reindriftsspørsmål og klimaendringer, slik at man gradvis bygger opp en kunnskap i skolevesenset, som er litt annerledes enn når vi gikk på skolen, sier Mathiesen.

Polaråret, Samisk høgskole og polarårsprosjektet EALÁT holder kurset i Kautokeino, som konsentrerer seg om temaet dyr og menneske i Polaråret.

Invitert politiske ledere

De har prøvd å få fredsprisvinner Al Gore, statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre til Kautokeino, for å få opplyst mer om klimaendringer i de arktiske områdene, men de har ikke lyktes i det. Nå vil de opplyse lærere.

– Jeg tror vi må gjøre begge deler. Vi må ha de politiske lederne i verden til å bidra i samarbeid rundt kunnskapsproduksjonen i urfolkssamfunnene, i reindriften, for en bedre forvaltning av nordområdene videre fremover. Men vi må også erkjenne at det er lettere å reise utenlands og prate rundt disse tingene, enn å komme hit og ta debatten på alvor.

Det er Forskningsrådet som finansierer kurset.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP