Kunstner stilte opp naken: – Mange gikk gråtende ut av lavvoen

– Da jeg lå på bordet ble jeg møtt med all slags reaksjoner. Alt fra avsky, til at folk ikke virket å ense at jeg var der i det hele tatt. Men det var samtidig mange som gikk gråtende ut av lavvoen, forklarer kunster Stina Therese Lorås.

For to uker siden, sjokkerte hun publikum med sin forestilling under Stamsund internasjonale teaterfestival i Lofoten. Hun var et menneskelig matfat. Et nakent menneskelig matfat.

Inspirasjonen fra mormor

Inntil fem–seks år siden var ikke Stina klar over at hun var samisk. Overraskelsen var stor da mormoren åpnet opp.

– Mormoren min kommer fra en sjøsamisk familie fra Kvalsund. Dette fortalte hun ikke før hun var over 80 år. Plutselig oppdaget jeg at jeg hadde masse familie i Finnmark, forklarer Lorås.

Forestillingen handler ikke om livet til mormor, men historien til mormor var starten på denne prosessen, forklarer hun. At den er inspirert av mormoren som ble frarøvet det samiske.

– I utgangspunktet hadde jeg lyst til å lage noe i forbindelse med flyktningkrisen. Men etter hvert så kom jeg jo på at det er noe mormor har opplevd, å bli evakuert og opplevd flukt.

– Helt pyton

Opptredenen var del av kunstnermanifestasjonen «Pop-up Sápmi». Mange av landets mest framtredende samiske scenekunstnere inntok landsdelens største teaterfestival.

– Hvorfor naken?

– Det er mange elementer, men handler om sårbarheten, noe man føler når man er naken. Alle kan står der å tenke, mene, kritisere hva de vil, for eksempel om jeg er samisk nok, sier hun.

– Det er noe med følelsen av å ikke strekke til, ikke få sagt det man vil si og ikke bli hørt, forteller hun.

Selv om hun er fornøyd med forestillingen i ettertid, opplevde hun fremførelsen helt annerledes.

– For å si det rett ut var det helt pyton. Alle tankene som svirrer, hvorfor utsetter jeg meg selv for dette, også videre. Det var tøft der og da, men jeg står for den performancen, forteller hun.

– Mormor vet ennå ikke at jeg har vært utstilt naken. Men når hun finner ut av det, håper jeg hun fremdeles er glad i meg, ler hun

Mange ulike assosiasjoner

Den første dagen på utstillingen fikk en klein start. Folk visste ikke hva de skulle gjøre da dem kom inn i lavvoen, noen snudde i døra.

Men etter hvert begynte folk å forsyne seg og prate med hverandre, og det ble noen veldig heftige diskusjoner, sier hun.

– Diskusjonene gikk ut på både fornorskning, dette med hvor mange prosent same man er og kolonialisering. Det endte nesten at dem gikk trampende ut, forteller hun.

Mange fikk assosiasjoner til overgrep, og mente at jeg ville ha fokus på kvinne-undertrykking, sier hun.

Det tror hun kan være en grunn til at noen løp gråtende ut.

– Jeg føler at jeg oppnådde det jeg ville, nemlig at folk skal diskutere, sier Lorås.

Storfornøyd leder

Leder i den samiske scenekunstforeningen, Sámi Lávdi, Ada Einmo
Jürgensen, er storøyd med gjennomføringen.

–Vi har møtt teaterinteresserte. Både lokale barn og
unge, entusiaster, teatervitere, kulturrådsmedlemmer samt publikum som
bare kom over en pop-up-happening og fikk uventede og unike
opplevelser. Også er jeg glad for å ha markert det samiske Lofoten, sier hun.