Hopp til innhold

Bygda hadde færre enn 20 innbyggere – så begynte flere å fiske

Over hele landet blir det færre små fiskebåter. Kun lengst nord i landet blir det flere, og det er ikke uten grunn.

Sverre Kimo Pedersen med monstertorsk på Tanafjorden

Sverre Kimo Pedersen har vært sentral for at det fortsatt bor folk i den lille bygda Smalfjord.

Foto: Privat

Sverre Kimo Pedersen bor i Smalfjord i Tana.

Den vesle bygda har rundt 20 innbyggere.

Den lokale kaia der flere fiskere holder båtene sine er sentrum.

– Da jeg starta som fisker var det bare meg og en like gammel kollega som holdt til ved kaia her.

Kimo Pedersen tenkte at her må man få skapt et miljø, og begynte å investere i utstyr til kaia.

En ny betongbrygge, en kran til kaia og diverse annet utstyr fører til optimisme blant fiskerne, forteller Kimo Pedersen.

– Jeg har nesten satt en aldersgrense, du får ikke lov å bruke flytebrygga om du er over 40, sier han mens han og smiler lurt.

En større trend

Kimo Pedersen forteller at flere unge, lovende fiskere har flyttet til bygda de siste årene, og flere er på vei.

En økning fra 10 til 20 betyr mye for de små bygdene i distriktene.

Banksjef for næringsliv i Finnmark, Ulf Tore Isaksen, forteller at fiskeriet lengst nord i landet har vært, og fortsatt er, uvurderlig for de små kystsamfunnene.

Ulf Tore Isaksen

Banksjef Ulf Tore Isaksen synes fiskeriet i Finnmark er en undervurdert suksesshistorie.

Foto: Jo Hermstad Tronsen / NRK

– Hele fiskerinæringa går veldig bra, men spesielt de små båtene gjør det bra. Det er det mange grunner til.

Finnmarksfiskerne har nemlig et bedre grunnlag for å leve av torsk og krabbe enn andre. Banksjefen forteller også at i Finnmark har fiskerne en ekstra kvote som kalles «samekvoten», «Helgakvoten» eller kystfiskekvoten.

Og selve «hovedkvoten» gir mulighet for større inntekt i Finnmark enn andre steder.

– I Finnmark har man et større kvotegrunnlag enn andre steder i den såkalte åpne gruppa. Det vil si at man har en åpen kvote som fordeles utover de som fisker i den åpne gruppa.

Godt for distriktet og lommeboka

De ekstra godene merkes på lommeboka:

– For å ta et eksempel: på den normale kvoten kunne man kanskje fisket for mellom 400- 450.000 tusen, mens på ekstrakvoten mer enn 200.000. Det har mye å si, sier Isaksen.

I tillegg er det kun fiskebåter i Finnmark som kan fiske kongekrabbe i Norge. Dét merkes i hvert fall på lommeboka:

– Som i år kan inntekta på kongekrabbe ligge på 500 – 600.000. Det er en ekstrainntekt som mange andre ikke har, og det gjør det attraktivt. Disse fordelene har gjort at det har vært investert i mange, mange små fartøy i Finnmark de siste årene, sier banksjefen.

Kongekrabbe

En delikatesse, sier noen. En fremmed art som ikke hører til i Norge, sier andre. Uansett er det gode penger å tjene på fiske av kongekrabben.

Foto: Elvi Rosita Norvang-Herstrøm

– Hvis man ser på økninga av antall fiskefartøy i Finnmark de siste sju årene, så er det formidabelt. Det er bare Finnmark som har økning, alle andre har nedgang. Det har vært veldig lønnsomt, og har hatt veldig stor grad av lokal verdiskapning.

Banksjefen tror småbåtene og fiskerne som seiler dem har vært viktig for distriktene.

– Det tror jeg er veldig undervurdert, hvor viktig det er. Alle som eier båt i denne gruppa bor og lever i Finnmark. Det har stor betydning, og det er underkommunisert at dette er en suksesshistorie for Finnmark. Vi hadde vært mye dårligere stilt hadde det ikke vært for den historien.

Sjøsamene ble hardt fornorsket

Banksjefen tror også Sametinget har gjort at det å etablere seg som fisker har blitt mer attraktivt.

De gir direkte tilskudd til folk som vil etablere seg som fiskere i sjøsamiske områder.

Det er blant annet for å gi områdene som merket fornorskinga hardest mulighet til å få en samisk identitet igjen.

Fornorskinga var en politikk som den norske staten hadde overfor samene, kvenene og skogfinnene.

Den gikk spesielt hardt utover sjøsamiske folk og områder.

Kimo Pedersen sier støtten fra Sametinget har vært essensiell.

– Jeg fikk selv økonomisk støtte til båten jeg kjøpte for rundt femten år siden. Det har også alle de andre her fått. Det er en ordentlig «push», de har liksom troa på deg. Sametinget skal ha en stor del av æra for fiskermiljøet i Tana, sier han.

Sverre Kimo Pedersen

Sverre Kimo Pedersen mener Sametinget skal ha en del av æra for at det er blitt et godt fiskermiljø.

Foto: Privat

Strides om støtten

Selv om Sametinget bevilger penger til sjøsamiske fiskere og formål som skal være til hjelp for sjøsamiske samfunn, er det ikke enighet inne på Sametinget om hvor mye man skal gi.

Sametinget er nemlig bygd opp som Stortinget; flere politiske partier debatterer for å få sin mening gjennom.

Akkurat nå er det Norske Samers Riksforbund, Senterpartiet og Flyttsamelista som har makta på Sametinget. Det er dermed de som bestemmer hvor mye penger som legges av til hvert enkelt formål, siden de får flertall for sine forslag.

Nordkalottfolket, det største opposisjonspartiet, er svært misfornøyde med mengden penger som gis til sjøsamiske formål.

De foreslår i sitt alternative sametingsbudsjett å gi 10 millioner mer til kysten og sjøsamiske formål i forhold til Sametingsrådets budsjett.

Mona Solbakk samepolitisk kommentator NRK

Kniver om kystvelgerne

Nå merkes det at kampen om sametingsvelgerne allerede har startet. Sametinget er samlet denne uken for å behandle budsjettet for 2024.

650 millioner kroner skal fordeles til ulike deler i det samiske samfunnet. Nær halvparten er direkte tilskudd til kulturhus, språksentre, kommuner og andre institusjoner for å utvikle samisk språk og kultur.

Norske samers riksforbund (NSR) og Nordkalottfolket (Nkf) kniver om hvem som er best på å prioritere kysten og sjøsamiske formål.

For det er her kampen vil stå ved neste korsvei:

Hvem får støtten fra velgerne fra kysten ved Sametingsvalget høsten 2025?

Hvorfor er kysten så viktig?

Neste sametingsvalg vil stå mellom NSR og Nordkalottfolket. Og støtten fra velgerne på kysten og i byene blir avgjørende.

Og allerede nå ser vi at sjøsamisksatsing blir en viktig sak frem til valget 2025.

Nordkalottfolket angriper stadig NSR, og hevder at NSR ikke prioriterer sjøsamiske områder og rettigheter i tilstrekkelig grad.

Nkf vil bruke 10 mill. kr mer til kysten og folket, samtidig som de vil skjære ned på sametingets administrajon og politiske utgifter.

Mens NSR hevder de prioriterer sjøsamiske områder, men at myndighetene har et ansvar for å bidra til å større løft. også sett i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Sist valg fikk Nkf stor støtte fra velgerne og ble det største opposisjonspartiet med 18 prosent oppslutning. NSR fikk også flere stemmer og er det største partiet på Sametinget med 32 prosent oppslutning.

I budsjettfremleggelsen var NSR veldig opptatt av å løfte frem sjøsamiske prioriteringer. Det skjer ikke uten grunn.

Sámediggi dievasčoahkkin 140622

Nye og flere velgere

Nå er det ca. 23 500 personer i sametingets valgmanntall.

Flere melder seg inn i sametingets valgmanntall og stemmer ved sametingsvalget. Fra valget i 2021 har 3000 personer meldt seg inn.

Med den økte interessen har også makten forskjøvet seg fra Indre-Finnmark til kysten og byene.

Tromsø og Alta troner ti på topp-listen over kommuner med flest i sametingets valgmanntall. Og nytt av året er at Hammerfest og Sør-Varanger nå er blant de.

Silje Karine Muotka (NSR), Ronny Wilhelmsen (Ap), Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket)

Alta viktig for presidenten

Alta er en viktig kommune på flere måter.

Presidentkampen i Alta: Ved sist valg stilte presidentkandidatene for de tre største partiene her. Alta er også den kommunen i Norge med nest flest i sametingets valgmanntall. Kun Tromsø har flere.

Hvem partiene velger som egne presidentkandidater er ikke bestemt. Men NSR fremhever støtte til Alta i budsjettprioriteringene for 2024.

Alta vil nå få et eget samisk kultur- og språksenter, Lávgu. I tillegg vil Alta samisk musikkfestival få økt støtte fra flertallsgruppa i Sametinget med NSR i spissen.

Sametinget bidrar ikke med full finansiering for etablerende fiskere, men heller en liten del av den store utgiften det er å starte som fisker.

Likevel er det tydelig at de aller fleste NRK har snakket med er fornøyde med ordninga.

Rådgiver for Sametingsrådet, Sandra Márjá West, sier det har vært en suksess, og at de utvider ordninga.

Sandra Márjá West.

Sandra Márjá West er glad for støtteordninga.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

– Det er gledelig å se at tilskuddsordninga vår har såpass stor oppslutning. Unge fiskere søker i stor grad finansieringsstøtte for å kjøpe båt. Denne ordninga utvides med mer penger til neste år.

Korte nyheter

  • Näkkäläjärvi mielde presideantta virgáiálgindoaluin

    Odne lágiduvvui Suoma dásseválddi presideanta virgáiálgin. Dohko lei Sámedikki ságajođiheaddji Pirita Näkkäläjärvi maid bovdejuvvon.

    Suopma oaččui virggálaččat ođđa dásseválddi presideanta bearjadaga njukčamánu 1. beaivve, go Alexander Stubb álggii virgái.

    Virgáiálgima ávvudoalut lágiduvvojedje Riikkabeaiviesus ja Presideantašloahtas.

    – Sámediggi giitá bovdehusas. Lea stuorra gudni ovddastit Suoma sápmelaččaid dásseválddi presideanta allaárvvot virgáiálgindoaluin. Sámediggi sávvá presideanta Alexander Stubbii olu lihku boahttevaš bargui ja lea gearggus doarjut barggu heivvolaš vugiiguin boahttevuođas, dadjá ságajođiheaddji Näkkäläjärvi.

    Pirita Näkkäläjärvi, leder i det finske Sametinget.
    Foto: Vesa Toppari / Yle
  • Háddjanan Kárášjoh-áššis: – Sámit sámiid vuostá

    Nordkalottfolket bellodaga párlamentáralaš jođiheaddji, Toril Bakken Kåven, oaivvilda ahte Kárášjoht-ášši ii leat dáistaleapmi vuoigatvuođaid alde, muhto nággu sápmelaččaid gaskkas.

    – Dát lea vuosttažettiin háddjaneapmi, mas sápmelaččat leat sápmelaččaid vuostá. Dás leat oainnat muhtin sápmelaččat masset vuoigatvuođaideaset go muhtin elihtasápmelaččat gis ožžot vuoigatvuođaid, čuoččuha Kåven.

    Nordkalottfolket lea maŋimuš jagiid áigge vuoitán olu jienaid dainna go oaivvildit, ahte buohkain galggašedje leat dat seammá vuoigatvuođat.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • – Heldigvis er det ikke FeFo som skriver Karasjoks historie

    Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), sier han underer seg over påstandene Finnmarkseiendommens (FeFo) advokater kommer med under Høyesteretts behandling av Karasjok-saken.

    – Rettssakens første tre dager er FeFo-dagene. Da fortelles FeFo sine narrativer og historier. Jeg må si at heldigvis er det ikke FeFos advokater eller FeFo som skriver Karasjoks historie, sier Somby.

    FeFos advokat Frode Andersen Innjord har i dag lagt frem FeFos versjon av Karasjoks historie. Hans påstand er at de første fastboende i Karasjok var kvenske nybyggere.

    – Kvenene var de som bodde i Karasjok i 1751. Samene som var i området, var reindriftssamer, men de bodde ikke i Karasjok, hevder Innjord.

    I 1751 ble grensen mellom Sverige (m/Finland) og Norge fastsatt. Grensen ble også trukket gjennom samiske områder.

    – Historien må fortelles slik historien er. Det som er fortalt i løpet av disse to dagene av FeFos advokater passer liksom ikke helt i mitt hode, sier Somby.

    Samtidig skryter Somby av dommerne i Høyesterett fordi de hele tiden er så aktive og stiller gode spørsmål.

    – Det er nok derfor de er Høyesteretts-dommere fordi de har så mye kunnskaper om disse sakene, sier Somby.

    Loga sámegillii

    Svein Atle Somby
    Foto: Torgeir Varsi / NRK