Bygda hadde færre enn 20 innbyggere – så begynte flere å fiske

Sverre Kimo Pedersen bor i Smalfjord i Tana.

Den vesle bygda har rundt 20 innbyggere.

Den lokale kaia der flere fiskere holder båtene sine er sentrum.

– Da jeg starta som fisker var det bare meg og en like gammel kollega som holdt til ved kaia her.

Kimo Pedersen tenkte at her må man få skapt et miljø, og begynte å investere i utstyr til kaia.

En ny betongbrygge, en kran til kaia og diverse annet utstyr fører til optimisme blant fiskerne, forteller Kimo Pedersen.

– Jeg har nesten satt en aldersgrense, du får ikke lov å bruke flytebrygga om du er over 40, sier han mens han og smiler lurt.

En større trend

Kimo Pedersen forteller at flere unge, lovende fiskere har flyttet til bygda de siste årene, og flere er på vei.

En økning fra 10 til 20 betyr mye for de små bygdene i distriktene.

Banksjef for næringsliv i Finnmark, Ulf Tore Isaksen, forteller at fiskeriet lengst nord i landet har vært, og fortsatt er, uvurderlig for de små kystsamfunnene.

– Hele fiskerinæringa går veldig bra, men spesielt de små båtene gjør det bra. Det er det mange grunner til.

Finnmarksfiskerne har nemlig et bedre grunnlag for å leve av torsk og krabbe enn andre. Banksjefen forteller også at i Finnmark har fiskerne en ekstra kvote som kalles «samekvoten», «Helgakvoten» eller kystfiskekvoten.

Og selve «hovedkvoten» gir mulighet for større inntekt i Finnmark enn andre steder.

– I Finnmark har man et større kvotegrunnlag enn andre steder i den såkalte åpne gruppa. Det vil si at man har en åpen kvote som fordeles utover de som fisker i den åpne gruppa.

Godt for distriktet og lommeboka

De ekstra godene merkes på lommeboka:

– For å ta et eksempel: på den normale kvoten kunne man kanskje fisket for mellom 400- 450.000 tusen, mens på ekstrakvoten mer enn 200.000. Det har mye å si, sier Isaksen.

I tillegg er det kun fiskebåter i Finnmark som kan fiske kongekrabbe i Norge. Dét merkes i hvert fall på lommeboka:

– Som i år kan inntekta på kongekrabbe ligge på 500 – 600.000. Det er en ekstrainntekt som mange andre ikke har, og det gjør det attraktivt. Disse fordelene har gjort at det har vært investert i mange, mange små fartøy i Finnmark de siste årene, sier banksjefen.

– Hvis man ser på økninga av antall fiskefartøy i Finnmark de siste sju årene, så er det formidabelt. Det er bare Finnmark som har økning, alle andre har nedgang. Det har vært veldig lønnsomt, og har hatt veldig stor grad av lokal verdiskapning.

Banksjefen tror småbåtene og fiskerne som seiler dem har vært viktig for distriktene.

– Det tror jeg er veldig undervurdert, hvor viktig det er. Alle som eier båt i denne gruppa bor og lever i Finnmark. Det har stor betydning, og det er underkommunisert at dette er en suksesshistorie for Finnmark. Vi hadde vært mye dårligere stilt hadde det ikke vært for den historien.

Sjøsamene ble hardt fornorsket

Banksjefen tror også Sametinget har gjort at det å etablere seg som fisker har blitt mer attraktivt.

De gir direkte tilskudd til folk som vil etablere seg som fiskere i sjøsamiske områder.

Det er blant annet for å gi områdene som merket fornorskinga hardest mulighet til å få en samisk identitet igjen.

Fornorskinga var en politikk som den norske staten hadde overfor samene, kvenene og skogfinnene.

Den gikk spesielt hardt utover sjøsamiske folk og områder.

Kimo Pedersen sier støtten fra Sametinget har vært essensiell.

– Jeg fikk selv økonomisk støtte til båten jeg kjøpte for rundt femten år siden. Det har også alle de andre her fått. Det er en ordentlig «push», de har liksom troa på deg. Sametinget skal ha en stor del av æra for fiskermiljøet i Tana, sier han.

Strides om støtten

Selv om Sametinget bevilger penger til sjøsamiske fiskere og formål som skal være til hjelp for sjøsamiske samfunn, er det ikke enighet inne på Sametinget om hvor mye man skal gi.

Sametinget er nemlig bygd opp som Stortinget; flere politiske partier debatterer for å få sin mening gjennom.

Akkurat nå er det Norske Samers Riksforbund, Senterpartiet og Flyttsamelista som har makta på Sametinget. Det er dermed de som bestemmer hvor mye penger som legges av til hvert enkelt formål, siden de får flertall for sine forslag.

Nordkalottfolket, det største opposisjonspartiet, er svært misfornøyde med mengden penger som gis til sjøsamiske formål.

De foreslår i sitt alternative sametingsbudsjett å gi 10 millioner mer til kysten og sjøsamiske formål i forhold til Sametingsrådets budsjett.

Sametinget bidrar ikke med full finansiering for etablerende fiskere, men heller en liten del av den store utgiften det er å starte som fisker.

Likevel er det tydelig at de aller fleste NRK har snakket med er fornøyde med ordninga.

Rådgiver for Sametingsrådet, Sandra Márjá West, sier det har vært en suksess, og at de utvider ordninga.

– Det er gledelig å se at tilskuddsordninga vår har såpass stor oppslutning. Unge fiskere søker i stor grad finansieringsstøtte for å kjøpe båt. Denne ordninga utvides med mer penger til neste år.