Hopp til innhold

De vil innføre sukkerfri skole

Når elevene ved Kautokeino barneskole starter opp et nytt akademisk semester etter nyttår, venter en sukkerfri skolehverdag.

Kautokeino skole
Foto: Åse Pulk / NRK

.. Såfremt foreldre og elevrådet går med på forslaget.

Det er Tannehelsetjenesten i Kautokeino kommune som nå slår et slag for å redusere sukkerforbruket kraftig blant barn og unge. Og hva passer vel da bedre enn å inngå et samarbeid med skolen selv?

- Tannhelsen i kommunen ligger under gjennomsnittet i Finnmark fylke. Det vil vi gjøre noe med, forteller Ann Kristine Bongo ved Tannhelsetjenesten.

Foreldre og reaksjoner

Og rektor ved Kautokeino skole, Bodil Utsi Vars, er strålende fornøyd med tiltaket som nå er foreslått. Hun er allikevel forberedt på at de vil møte reaksjoner.

- Det er alltid utfordringer ved å starte opp med noe nytt, slik vi nå gjør. Reaksjoner vil komme, men jeg håper at foreldrene forstår at dette gjør vi kun for å sikre barnas helse.

Det er Bongo enig i:

Tannlege Anne Kristine Bongo

Tannlege Anne Kristine Bongo ser frem til oppstart av prosjektet som skal fremme barnas tannhelse i Kautokeino

Foto: Privat

- Det er ikke snakk om å fortelle folk hva de skal servere barna sine hjemme av mat. Her snakker vi om i skoletiden. Det er først og fremst der vi ønsker å kutte ut sukkerholdige varer.

Ut med sukkeret

Den nye sukkerfrie hverdagen til barna går ut på at de blant annet ikke lenger skal få tilbudet om sjokolademelk eller andre drikker som inneholder sukker.

Det oppfordres til å bruke pålegg med lite sukker, og Nugatti og andre sjokoladepålegg vil derfor ikke bli særlig populært. Men noen sanskjoner, det vil ikke foreldrene bli møtt med.

- Vi kommer ikke til å fungere som et sukkerpoliti, det er helt klart. Men når det er sagt; vi kommer til å ha en dialog med foreldre som ikke ønsker å samarbeide, forteller Utsi Vars.

- Hva tenker dere om reaksjonene barna selv vil komme med? Det er jo dem denne regelen "går ut over".

- Det kan være at noen blir lite fornøyde med at de nå mister sjokomelken sin i lunsjen. Etterhvert blir de nok vant til det, sier rektor.

Tannlege Bongo skyter inn:

- Vi har vært på skolen tidligere hvor vi har vist bilder av tenner og hvilken skade sukker kan gjøre. Jeg regner med at dette har en effekt på barna, og at dette prosjektet da vil gå lettere for seg

Til etterfølgelse

Det er mange skoler som har fokus på helse og aktivitet, men ikke alle innfører sukkerfrie skoler. Rektor ved Karasjok barneskole, Arnulf Soleng, mener prosjektet er interessant.

- Det høres ut som et gjennomførbart prosjekt. Vi har ikke noe sånt pågående her, men vi har hele veien fokus på dette gjennom mat- og helsefagene, sier Soleng.

Han kan fortelle at skolekantinen er en god ressurs for skolen i form av å veilede elevene til å spise sunnere også. Også den nytilsatte helsesøsteren er til hjelp.

- Det er viktig med et slikt fokus, enten om man gjør det gjennom prosjekter eller mer langvarige rutiner.

Spesielle anledninger

Tilbake til Kautokeino:

Bodil Utsi Vars

Rektor ved Kautokeino barneskole, Bodil Utsi Vars, sier at de ikke skal fungere som sukkerpoliti på skolen.

Foto: Kjell Are Guttorm

Det er noe som heter at det ikke finnes regler uten unntak. Skolen ønsker ikke å nekte lærere og elever å ta med for eksempel varm kakao når de skal ut på klassetur.

- Så strikte skal vi ikke være. Dette er snakk om sukker i skolehverdagen. Vi ser på gjennom fingrene klasseturer og slike arrangementer, understreker rektor.

Og når sant skal sies; prosjektet er ikke enda helt vedtatt. Først skal det taes opp på foreldremøte, før elevrådet og samarbeidsutvalget skal ta for seg forslaget.

- Hva skal til for at dette ikke blir gjennomførbart?

- Hvis for mange foreldre protesterer. Det regner vi imidlertid med at de ikke gjør, slår Bongo fast.

Korte nyheter

  • Ida Helene:– Mii eat mieđa badjelgehččojuvvot

    – Dat lea mannan bures, ja lea issoras váivi ahte mii fertet čoahkkanit dákkár vuogi mielde ođđasit. Mii leimmet doivon ahte eat galgan dárbbašit dahkat dan.

    – Mus lea dakkár dovdu ahte lea jaska ovdal go stoarbma álgá, mis galgá hui stuora čalmmusteapmi, mii leat juo álgán báidnigoahtit olles gávpoga sámi elemeanttaiguin ja leavggaiguin ja muittuhusaiguin olmmošvuoigatvuođaid rihkkuma birra.

    Miellačájeheaddjit galget maiddái lágidit miellačájeheami Stuoradikki olggobealde, ja doppe áigot doallat sártniid ja kulturovdanbuktimii.

    – Mii áigut čájehit ahte mii eat mieđa badjelgehččojuvvot.

    Nu muitalii demonstránta Ida Helene Benonisen olggobealde stáhtaministara kantuvrra Fosen demonstrašuvnnain otne iđđes.

    Stuorradikke olggobealde álget demonstrašuvnnat otne dii. 14.00.

    Ida Helene Benonisen
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Ida Helene:–Vi kommer til å vise at vi nekter å bli oversett

    – Det har gått fint, det er utrolig trist at vi er nødt til å samles på denne måten igjen. Vi hadde håpet på at vi skulle slippe det. Vi holder oss samlet.

    – Jeg føler at det er stille før stormen, vi skal ha en kjempe stor markering, vi har allerede begynt å farge hele bybildet med samiske elementer og flagg og påminnelser om menneskerettighetsbruddet. Vi lader litt opp.

    Demonstrantene skal også holde demonstrasjoner utenfor Stortinget og der skal de holde apeller og de skal holde kulturinnslag.

    – Vi kommer til å vise at vi nekter å bli oversett.

    Det fortalte demonstrant Ida Helene Benonisen utenfor statsministerens kontor under Fosen demonstrasjonene i morgentimene.

    Demonstrasjonene utenfor Stortinget starter i dag klokken 14.00.

    Ida Helene Benonisen
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Fosen-protester: Løvebakken ble «Reinsdyrbakken»

    Fosen-aksjonistene har startet forberedelsene til lørdagens varslede demonstrasjon foran Stortinget.

    Lørdag er det 600 dager siden Høyesterett slo fast at vindkraftanleggene på Fosen bryter med menneskerettighetene. I den forbindelse er det varslet en demonstrasjon foran Stortinget, samt et demonstrasjonstog.

    Fredag kveld forberedte aksjonistene seg. Det gjorde de blant annet ved å «endre» navnet på Karl Johans gate, skriver VG.

    Byttet gatenavn

    Aksjonistene hengte blant annet opp et navn som kan henvise til den samiske aktivisten Elsa Laula Renberg over det ene gateskiltet. Hun regnes som en viktig foregangsperson i kampen for samenes rettigheter.

    Nedover mot Jernbanetorget var paradegaten preget av plakater som henviste til aksjonen.

    De kjente løveskulpturene på Løvebakken har også blitt utstyrt med reinsdyrgevir. Det samme har bysten av Christian Michelsen.

    (NTB)

    Fosen-aksjonistene har startet forberedelsene til lørdagens varslede demonstrasjon foran Stortinget. De kjente løveskulpturene på Løvebakken har blitt utstyrt med reinsdyrgevir
    Foto: NTB