Presten Lars Levi Læstadius (1800-1861) spilte en sentral rolle i årene fra 1845 og til det store oppgjøret i 1852.
Han holdt selv aldri møter eller gudstjenester i Kautokeino, men i 1847/48 sendte han seks predikanter og sin egen datter Eleonora til Kautokeino.
Mange av de som senere skulle bli med i opprøret, besøkte imidlertid sognet på finsk side hvor Læstadius var prest, en rekke ganger.
Jævelskap
Lars Jacobsen Hætta - en av de som først fikk dødsdom, men senere benådet til livsvarig straffearbeid - skriver om møtet med Læstadius i årene 1847/48.
Lars Hætta.
I boka "De rettferdiges strid" av Nellejet Zorgdrager heter det:
"Læstadius forklarte for folket at brennevinsdrikking og drukkenskap var synder mot Gud, og viste dem hvor mye ondt, nød og elendighet disse synder bringer verden. Til slutt ville de ødelegge både legeme og sjel og gjøre mennesket lik en "selvmorder". Synderne og alle som var tilhengere av den døde tro fikk høre at deres syndige liv og stygge gjerninger var et bevis på og vitne om at de var råtne trær og giftig gress, som ikke bar annet enn råtne og giftige frukter."
Et slikt budskap til folket som etter hvert så og følte hvordan kjøpmann Ruths og andre handelsmenns brennevin, raserte alt, gikk rett inn.
Verdensformat
I boka "Sameopprøret" karakteriserer Reidar Hirsti presten som "avholdspredikant av verdensformat".
Dessuten var han selv same og snakket både samisk og finsk. Han kjente samenes tradisjoner og forestillinger. Nellejet Zorgdrager skriver:
"Læstadius hentet imidlertid også inspirasjon fra forestillinger som var levende i menigheten hans. Dermed skapte han en egenartet blanding av bibelske tradisjoner og gamle samiske forestillinger."
Han sammenlignet også menneskene med en reinflokk.
"Satans piss"
I mange av de saftige talene han holdt, kalte han brennevinet for "satans piss".
"Det som fikk Læstadius til å koke over av hellig harme, var kirkens totale likegyldighet i avholdssaken. Prestene satt passive i sine fornemme stuer og lot de hjelpeløse forkomme uten å løfte en finger. De lot til og med brennevinet flomme ut i kirkelige omgivelser.", skriver Hirsti.
Hisset opp andre prester
Michael Nyqvist har rollen som Lars Levi Læstadius.
Foto: Erik Aavatsmark/RubiconAt flere og flere samer i nord heller hørte på Læstadius enn andre prester, ble tatt ille opp. Prestene skrev lange brev til biskopen. De forsøkte også å samene til å snu ryggen til presten i Karesuando.
Reidar Hirsti skriver:
"Det som hisset opp en del av de høykirkelige, var at Læstadius legaliserte en del "hedenske" innslag i menighetslivet. Han visste mye om samisk tradisjon og historie. Og han ville gjerne tilpasse sin kristne lære og forkynnelse mest mulig etter det samiske terrenget - for å gjøre budskapet mer "hjemlig blant samene. Han godtok blant annet ekstasen som et naturlig fenomén også innenfor kirkeveggene. Den hadde seige røtter i samisk tradisjon og gudstro - og rørte ved urgamle strenger i sjeledypet."
Lars Levi Læstadius spilles av Michael Nyqvist.
