Hopp til innhold

Kan være en gulrot

Sametingsrepresentat Miriam Paulsen mener det å tilby ekstra studiepoeng for de som tar samisk som hovedmål kan gjøre det mer attraktivt å lese samisk.

Miriam Paulsen

Sametingsrepresentat Miriam Paulsen ønsker å tilby ekstra studiepoeng til de som leser samisk.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Det var kunnskapsminister Kristin Halvorsen som tidligere har foreslått at det skal tildeles ekstra studiepoeng til de elevene som tar nynorsk som hovedmål.

Noe man kan bruke i forhold til samisk

Paulsen sier at dette er noe man kan bruke i forhold til det samiske språk, at man kan gi de elevene som velger å ta samisk som hovedmål ekstra studiepoeng.

– Jeg tror det vil være med på å motivere flere elever til å velge samisk.

Velger bort samisk

Hun forteller at det dessverre er slik at mange som velger bort samisk fordi at de føler at det går ut over andre ting både fritiden og andre fag. Hun mener helt klart at dette med ekstra studiepoeng kan virke som en motivasjonsfaktor.

– Når hun nå tar opp denne saken i forhold til de nynorske elevene, bør hun også se på det i forhold til samiske elevene, sier Paulsen.


Vil være naturlig å ta samisk med i vurderingen

Elisabet Dahle, statssekretær i Kunnskapsdepartementet

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabet Dahle.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Statssekretær for kunnskapsministeren, Elisabet Dahle, forteller at i vurderingen om de skal innføre et ekstrapoeng for nynorsk vil det også være naturlig at de tar en vurdering om dette tiltaket også skal omfatte samisk.

– Nynorsk har en viktig tradisjon og er et viktig språk for det norske samfunn. Det samme gjelder selvfølgelig samisk.

Dahle forteller at de er urolig for antallet som som velger samisk og forteller at de er opptatt av å styrke opplæringen i akkurat samisk. Hun forteller at et virkemiddel knyttet til ekstrapoeng kan også være naturlig å vurdere når det gjelder samisk.

– Når vi har fått den så vil vi vurdere de ulike tiltakene og må da se på hva vi lander på.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK