Hopp til innhold

– Vijmak lip de jådon gielladilev buoredittjat

Dav javllá julevsáme jådediddje gå de iektu sjiehtadus dåhkkiduváj ja vuolláj tjáleduváj. Sjiehtadus mij galggá julevsáme gielav låpptidit, ja julevsáme profijllaskåvlåv ja oahpponevvagijt åvddånahttet

Symbåvllålattjat 12. tijma de dát sjiehtadus dåhkkiduváj Sáme allaskåvlås, Hábmera suohkanis ja Árranis.

Symbåvllålattjat: 12. tijma de dát sjiehtadus dåhkkiduváj Sáme allaskåvlå rektoris Laila Susanne Vars, Hábmera suohkanoajves Britt Kristoffersen ja ja Árrana direktøras Lars Andreassen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Julevsáme guovdátja direktørra Lars Andreassen lij mánnodagá mañen sjiehtadallama vuolláj tjállemin Árrana, Sáme allaskåvlå, Sáme låhkåmguovdátja ja Hábmera suohkana gaskan.

Sjiehtadallam mij ulmijt la julevsáme mánáj ja nuoraj oahppambirrasav nannitjit julevsáme profijllaskåvlå åvddånime baktu. Duodden ájn vil sihkarasstet vaj julevsáme máná ja nuora oadtju ådåsmahtedum oahpponevvagijt.

– Aktan galggap oahppamfálaldagájt ja oahpponevvagijt åvddånahttet, ja lagábuv aktisattjat barggat. Sáme allaskåvllå la má vuostasj stáhta oassálasstijs mij de aktisattjat dán láhkáj galggá barggat, javllá dudálasj direktørra.

Andreassen nammat aj Nuortta universitehtav mij åvddåla åhpadimev la fállám, valla allaskåvllå sihtá njuolgga viehkken liehket åhpadimfálaldagáv fálatjit.

Sáme máhtudahka fájllu

Hábmera suohkanoajvve Britt Kristoffersen (Gb) la ávon moadda oassálasste aktan båhti viehkedittjat julevsáme gielav åvddånahtátjit, ja viehkken oahpponevvagijt åttjudime.

Kristoffersen mujttádahttá Hábmera suohkan la ájnna suohkan mij de julevsáme gielav háldat, ja dajna l dát fálaldahka, ja dát sjiehtadus masi semadij, nav ájnas.

– Mij lip gievras oassálasstijs tjanádum jus galggá gielav åvddånahttet ja suoddjit. Dárbbo l sierraláhkáj stuorak. Mij dárbahip ienep ulmutjijt sáme máhtudagáj. Ja dát sjiehtadus dilev giehpet åhpadusáv gattsatjit, javllá suohkanoajvve Britt Kristoffersen.

Aktisasjbarggo mij la vuojto bielen

– Riek ávvudahtte gå de ienep máhttep aktan barggat Hábmera suohkanijn ja julevsáme guovdátjijn Árran oahppofálaldagájt hábbmigoahtet julevsáme guovlluj. Ja ienep systemalattjat barggát fáhkavejulasjvuodajt låpptidit.

Dav javllá Sáme allaskåvlå rektor Laila Susanne Vars guhti aj diehtá mav dagu suohkan ja Árran dárbahibá.

– Mån diedáv suohkan dav dárbaj, ja Árran sámegiela barggijt dárbaj. Nav vaj mij gájka vuojttep dákkár aktisasjbargujn.

Vars jáhkká juo tjavtjan 2023 lij jådon julevsáme álggokursaj, valla gatjálvis la goassa barggijt nahki åttjudit, ja duodden studentajt gávnnat.

– Sávav gal ålos åhtsi dájda oahppofálaldagájda ma dal båhti gå de dajt ásadip, javllá Vars.

Duodden vuojnná Laila Susanna Vars ietjá åvddånahttemav mij guosská oahpponevvaga suorgen mij de julevsáme profijllaskåvlå ja Ájluovta skåvlå tjadá ásaduvvá.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP