Hopp til innhold

Kjent severdighet jubilerer

Viddas første sølvsmie Juhls' Silvergallery fyller 50 år i år, og i påska blir det feiring i Kautokeino.

Juhls i Kautokeino
Foto: Åse Pulk / NRK

I 1959 begynte Frank og Regine Juhls så smått å reparere sølvtøyet til samene i Kautokeino.

Juhls' Silvergallery er i dag et av de mest kjente sølvsmiene i Norge.

Markering i påska

Regine, Sunniva og Frank Juhls

Regine, Sunniva og Frank Juhls

Foto: Åse Pulk / NRK

Frank og Regine Juhls´ datter Sunniva forteller at de vil markere jubileet på mange måter.

– De har ikke en dato på akkurat når de har åpnet, så vi vil jubilere hele året, sier Sunniva. Hun forteller at de vil gjøre forskjellige ting i forbindelse med jubileet og en markering blir trolig lagt til påska.

Tilfeldig begynnelse

Frank og Regine Juhls kom til Kautokeino på 50-tallet. Frank kom fra København i Danmark og Regine fra Tyskland. Begge var unge og ville bli kunstnere, men ikke på den vanlige måten. De ville ikke påvirkes av noe annet enn den uberørte naturen.

Begge var også på leting. Frank ville bort fra byen og Regine var på leting etter en plass hvor hun kunne slå seg ned etter at hun måtte flykte fra hjemplassen Øst-Preussen under andre verdenskrig.

De møtte hverandre i Kautokeino i 1957 og bestemte seg for å gifte seg. At de begynte å jobbe akkurat som gullsmeder er mer tilfeldig.

– Det startet simpelthen ved at folk kom igjen og igjen og spurte om vi kunne være så snille og reparere deres gamle smykker. Vi kunne ikke skuffe dem når de viste oss en sånn tillit og derfor måtte vi bli gullsmeder. Vi ville jo gjerne hjelpe og gjøre noe som gjorde at folk likte at vi bosatte oss her, forteller Regine.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Bygd opp fra ingenting

Utsmykking på Juhls i Kautokeino

Utsmykking på Juhls som Regine Juhls holder på å lage.

Foto: Åse Pulk / NRK

De dro dermed til København for å ta gullsmedutdannelse, som varte i fire måneder. De kom tilbake i 1959 og bygde en liten hytte ved elva. Frank fikk en bestilling på en ring, lávggastat-suorpmas.

– Han bestilte et stykke sølv på størrelse med en fyrstikkeske. Av den lagde han tre ringer. Det er et under at et stort firma i Sør-Norge orket å sende en sånn liten bit sølv til en mann de ikke visste hvem var. Det var mer hell enn forstand. Han stilte ut ringene og fikk flere bestillinger. Det var slik det begynte. Vi var fattigere enn noen noensinne hadde vært her i bygda, vi fikk ikke noe hjemmefra. Så av fortjenesten som ble igjen av å selge ringene vi laget, så kunne vi kjøpe mer sølv og lage mer neste gang. Sånn har det vokst ganske langsomt, fra mindre enn ingenting, forteller Regine.

Sto i kø

Ryktet gikk som en løpeild, også til Finland og Sverige, om at Frank og Regine var kommet tilbake og at de hadde lært seg ennå mer om å lage smykker.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Regine, Frank og Sunniva Juhls
Foto: Åse Pulk / NRK

– Folk kom og sto i kø utenfor den lille hytta. De kom med papirposer fulle av sølv som de skulle ha reparert. Folk var begeistret, de sto og så på, og de kunne jo ikke vite hvor lang tid dette tok, forteller Regine om den første tiden deres som gullsmeder.

– Jeg husker at vi hadde så mye arbeid at vi hadde fem måneders ventetid, tilføyer Frank.

– Interessant

Etterhvert begynte folk å bestille søljer og smykker av dem og noen tegnet også selv hvordan de ville at søljene skulle se ut.

– Disse tingene er jo i langt større grad samiske enn alt det gamle som folk har kjøpt og som egentlig er fra Bergen eller Russland, så det har vært en interessant oppgave å samarbeide med folk her og vi har ikke kunnet forestille oss at det ville bli slik, sier Regine.

Regine og Frank Juhls uttrykker seg først og fremst som moderne kunstnere. Deres arbeider er internasjonalt anerkjent. Han maler - hun lager skulpturelle smykker. I tillegg til de samiske smykkene har de laget egne kolleksjoner og andre kunstverk, og inspirasjonen har de hentet fra naturen.

– Derfor kaller vi det for vår tundra-kolleksjon, men det har ikke noe å gjøre med den samiske kulturen. Vi har alltid syntes at det var svært viktig å holde de adskilt, for å gjøre begge deler vi driver med rent og ublandet, sier Regine.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Frank Juhls

Frank Juhls holder på å lage dette kunstverket, et avtrykk av hans egen finger.

Foto: Åse Pulk / NRK

Inspirert av snøskavler

Det viktigste for både han og henne har alltid vært utformingen av deres hus, som de begge er arkitekter for. Takene over de mange rom brer seg ut i lave bølger - som snøskavler og viddas myke høydedrag.

Det er likevel atmosfæren i husets indre som gjør at det i årtier har vært et av Nord-Norges mest besøkte severdigheter. Huset inneholder blant annet viddas første lille samling av eldre samiske bruksting.

Så overraskes man av de eventyrlig dekorerte rommene der kunsthåndtverk fra den andre siden av kloden er til salgs. I Juhls´ Silvergallery forenes kontrastene: det enkle og det kompliserte, det nære og det eksotiske. Gammelt og nytt - natur og kultur.

Bevarer og viderefører

Sunniva Juhls har nå overtatt som daglig leder i bedriften, og forteller at hun har visst fra barndommen allerede at hun vil ta over etter foreldrene.

– Min oppgave er å bevare det, men også å føre det videre og det må jeg gjøre ved å tenke nytt og tenke nye måter å formidle egentlig tidsløse ting på, og det er kjempespennende og er en kjempeutfordring, sier Sunniva.

Smykker på Juhls i Kautokeino
Foto: Åse Pulk / NRK

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP