Stadig flere bytter sine svenske etternamn til samiske. Det viser en avhandling, som på lørdag legges fram av Märit Frändén ved Uppsala Universitet.
Frändén er doktorand ved institusjonen for nordiske språk vid Uppsala universitet, og har gjennom å studere arkivmateriale og ved å intervjue samer kommet fram til at navnbyttetrenden nå har vendt.
Nutti mest populært
Lenge har samer i Sverige byttet sine samiske etternavn til navn som låter mer svenskklingende. Dette gjøres for å ungå diskriminering og negativ særbehandling, men nå ser trenden ut til å ha snudd. Mange bytter til og med sine svenske etternavn til samiske slektsnavn, skriver Frändén i sin avhandling.
– Tidligere har samer ofte skjult sin etniske tilhørighet, men dette er en måte å ta tilbake stoltheten over sin opprinnelse, forklarer Märit Frändén.
I avhandlingen nevnes flere eksempler på etternavn som samene nå vil ha. Disse er blant annet Niia, Sevä, Labba, Nutti, Påve, Svonni, Sunna, Utsi, Kuoljok, Omma, Huuva, Jannok, Rimpi, Simma, Vinka og Kuhmunen.
I materialet til denne avhandlingen er en tredjedel av sametingets valgmanntall for 2005 tatt med. Da er det mest frekvente samiskspråklige navnet i Norr- og Västerbottens län er Nutti. På andreplass kommer Labba og på tredjeplass Svonni. Sunna og Utsi deler fjerdeplassen. På femteplass havner disse tre navnene: Kuoljok, Niia og Omma.
Fire av de nevnte populære etternavnene kan antas å ha oppstått som såkalte parentonymika: Nutti (< Knut), Sunna (< Susanna), Omma (< Anund) og Simma (< Simon). Tre av navnene kan antas å ha oppstått fra binamn: Utsi (samisk: uhcci ’liten’), Kuoljok (’en som har bitt stanget’) og Rimpi (’en som har stor buk’). Navnene Labba, Svonni, Niia, Huuva, Jannok og Vinka har ingen klare tolkninger.
Svenskklingende navn er imidlertid fortsatt vanligst blant svenske samer. I Norrbotten er disse etternavnene vanligst i grunnlagsmaterialet: 1. Lundberg, 2. Vikström, Lundström, 4. Berglund og 5. Lindgren. I Västerbotten topper disse navnene: 1. Lindgren, 2. Lundström, 3. Lindberg, 4. Lundmark og 5. Sandström.
- Her finner du
– Det føltes naturlig
Per Niila Stålka het tidligere Albinsson, men har byttet etternavn for seks år siden.
– Jeg ville ha et samisktklingende navn. Ettersom Stålka er et gammelt slektsnavn som var i ferd med å død ut, så da føltes det naturlig, sier Stålka til
.I det samiske samfunnet i Sverige er Per Niila Stålka mest kjent for sin brennende interesse for joik. Stålka har vært prosjektleder for et joikarkiveringsprosjekt ved Ájtte-muséet i Jokkmokk og han står ofte på scenen selv og joiker, spesielt under Jokkmokks marknaden.