Hopp til innhold

Joiker skuffet over Sametinget

Noen i administrasjonen bør ta sin hatt og gå, mener den kjente joikeren Johan Anders Bær.

Team: Johan Ante Utsi og Per Inge Anthi Åsen.

Joikeren Johan Anders Bær er skuffet over at kulturutøvere nå får mindre penger fra Sametinget. - Foto/redigering: Per Inge Anthi Åsen.

Sametingets underskudd på sju millioner vil gå utover blant andre de samiske kunstnerne. Det er brukt for mye penger til politiske formål.

Den samiske joikeren Johan Anders Bær fra Karasjok er svært skuffet over at de som kunstnere nå får mindre penger. Dette er trist å høre at kunstnere må lide på grunn av dettet underskuddet.

– Sju millioner i underskudd, det betyr at da må noen i administrasjonen forlate sin post, sier Bær til Ođđasat.

Selv om man nå er ett halvt år ute i dette budsjettåret, så er lite penger spart. Sametingets plenumsleder Jørn Are Gaski har sendt ett brev til politikerne der de blir bedt om å spare.

– Det har vært et overforbruk på syv millioner kroner, nå kjenner ikke jeg helt hvilken budsjettpost det er, men man har valgt kutt på politisk- og administrativt nivå, og i tillegg er det valgt kutt på virkemidlene, bekrefter Gaski.

Ap ikke enige med rådet

Arbeiderpartiet på sin side er ikke enige med rådets forslag om hvordan underskuddet skal dekkes. De mener at de skal skjerme språk- og kulturarbeiderne, og vil hente inndekning fra administrative oppgaver som for eksempel utredninger.

– Arbeiderpartiet vil komme med forslag om å kutte vår egen politiske virksomhet samt administrasjonen, sier leder for Arbeiderpartiet samt medlem i plan- og finanskomiteen på Sametinget, Vibeke Larsen.

Det er første gang Sametinget må dekke inn et underskudd.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP