Hopp til innhold

Joik kan hjelpe eldre til å bli rolige og fokuserte

Káre Máhtte (90) joiker fra morgen til kveld. Forskning viser at joik kan gi de med demens en bedre hverdag. Se video nederst. Geahča video vuolimusas.

Káre Máhtte og barnebarn Marit Laila Nedrejord

JOIKEREN: Káre Máhtte fyller snart 90-år og har demens. Han liker å fylle dagene med joik fra tidlig om morgenen til kveld. – Det hjelper, opplever barnebarn Marit Laila Nedrejord

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Han starter på morgenen og fortsetter utover dagen i eldreboligen.

Ofte med beina på bordet i avslappet positur.

Av og til joiker Káre Máhtte hele dagen, samtidig som andre eldre også kan istemme.

– Jeg liker å joike fordi jeg kan dette. Jeg joiker også personer når jeg kjenner dem, sier Káre Máhtte til NRK.

JOIKEHÅNDEN; Káre Máhtte joiker med hendene også - og hele kroppen.

JOIKEHÅNDEN; Káre Máhtte joiker med hendene også – og hele kroppen. Mange joikere gjør dette.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Gir gode følelser

Nå viser en forstudie fra Universitetet i Tromsø at joik kan hjelpe personer med demens, slik som Káre Máhtte.

Både helsepersonell og pårørende som er utspurt viser til effekt av joik. Joik kan muligens fungere som terapi, på lik linje med musikkterapi som allerede praktiseres mange plasser.

Joik er en uttrykksform med vokal. Den har vært fraværende som musikkterapi på grunn av fornorskning som har ført til at denne uttrykksformen ikke har blitt vektlagt tidligere, ifølge forskerne.

Joik kan blant annet oppleves som «oppløftende» og «gi gode følelser, ifølge studien.

Det er journaliststudent Marit Inger Anti ved Samisk Høgskole som først har laget en dokumentar om samisk helse og joik.

Denne dokumentaren viser Káre Máhttes liv med demens hvor han bruker joik i hverdagen. Filmen er vist på en rekke dokumentarfilmfestivaler.

Som eksempel er et av symptomene på demens at personen mister hukommelsen.

Káre Máhtte får hjelp av barnebarn Marit Lajla Nedrejord med skoene. Inn døra kommer kona Johanas Elle, som er slagrammet, på rullestol.

PLEIETRENGENDE; Káre Máhtte får hjelp av barnebarn Marit Lajla Nedrejord med skoene. Inn døra kommer kona Johanas Elle, som er slagrammet, på rullestol.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Det kan være gode dager der vedkommende husker godt, mens andre dager er alt bort igjen.

Minnene kommer automatisk

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.

Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.

– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

Marit Lajla Nedrejord er glad for at bestefaren joiker. Det hjelper han i hverdagen som dement.

BESTEFARS JOIK; Marit Lajla Nedrejord er glad for at bestefaren joiker på sine gamle dager. Hun opplever han som roligere da.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Barnebarnet er svært glad for at bestefaren joiker. Hun påpeker at det styrker hans hverdag å joike.

Det samme påpeker både pårørende og ansatte i helsesektoren som har vært med i studien.

Bestefar blir roligere

Marit Laila Nedrejord er selv lege, og har leste studien fra Universitetet i Tromsø.

Hun er svært enig i at joik kan hjelpe.

– Vi ser at han blir roligere. Han går ikke rundt seg selv hele dagen. Det er også en måte for å han å huske det gamle på, sier hun.

De pårørende oppdaget for omtrent 8–10 år siden at Káre Máhtte begynte å bli glemsk.

Káre Máhtte ja eamit Johanas Elle, Kárášjogas.

BLE PLEIETRENGENDE; Káre Máhtte og kona Johanas Elle da de begge var i god form. Etterhvert fikk Káre Máhtte demens og kona fikk slag, slik at de nå bor sammen på omsorgsboligen.

Foto: Privat

Etter hvert fikk han flere og flere symptomer på demens.

I en periode trakk han seg mye tilbake, da han fremdeles skjønte at han var begynt å bli glemsk. Nå er han stort sett sosial hele tiden igjen, men har gode og dårlige dager.

Ble hysjet ned av ansatte

Forstudien anbefaler å forske mere på joik, forklarere forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

– Det er som å tenne et lys. Folk livner til. Joik er opplivende og beroligende, siterer hun deltakerne i studien.

Soile Päivikki Hämäläinen, forsker, Norges arktiske Universitet.

FORSKER; Soile Päivikki Hämäläinen forteller at det anbefales å forske mer på joik og eldreomsorg.

Foto: Norges arktiske universitet

–Hvis en pasienten er urolig, og en ansatt joiker en joik pasienten kjenner til, så blir pasienten roligere, sier forskeren at flere studiedeltakere har fortalt.

Studien er en forstudie med 17 pårørende, ansatte eller andre som har blitt intervjuet.

Studien viser også at enkelte eldre med demens har blitt hysjet ned av ansatte når de joiker.

– Det kan gi utrygge møter med f.eks. helsepersonell og personer med demens, sier forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.
Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.
Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.
– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

JOIK: En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK