Joik kan hjelpe eldre til å bli rolige og fokuserte

Han starter på morgenen og fortsetter utover dagen i eldreboligen.

Ofte med beina på bordet i avslappet positur.

Av og til joiker Káre Máhtte hele dagen, samtidig som andre eldre også kan istemme.

– Jeg liker å joike fordi jeg kan dette. Jeg joiker også personer når jeg kjenner dem, sier Káre Máhtte til NRK.

Gir gode følelser

Nå viser en forstudie fra Universitetet i Tromsø at joik kan hjelpe personer med demens, slik som Káre Máhtte.

Både helsepersonell og pårørende som er utspurt viser til effekt av joik. Joik kan muligens fungere som terapi, på lik linje med musikkterapi som allerede praktiseres mange plasser.

Joik er en uttrykksform med vokal. Den har vært fraværende som musikkterapi på grunn av fornorskning som har ført til at denne uttrykksformen ikke har blitt vektlagt tidligere, ifølge forskerne.

Joik kan blant annet oppleves som «oppløftende» og «gi gode følelser, ifølge studien.

• Les også: Vil forske på joik og eldreomsorg

Det er journaliststudent Marit Inger Anti ved Samisk Høgskole som først har laget en dokumentar om samisk helse og joik.

Denne dokumentaren viser Káre Máhttes liv med demens hvor han bruker joik i hverdagen. Filmen er vist på en rekke dokumentarfilmfestivaler.

Som eksempel er et av symptomene på demens at personen mister hukommelsen.

Det kan være gode dager der vedkommende husker godt, mens andre dager er alt bort igjen.

Minnene kommer automatisk

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.

Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.

– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

Barnebarnet er svært glad for at bestefaren joiker. Hun påpeker at det styrker hans hverdag å joike.

Det samme påpeker både pårørende og ansatte i helsesektoren som har vært med i studien.

• Ta quizen: Hva kan du om joik?

Bestefar blir roligere

Marit Laila Nedrejord er selv lege, og har leste studien fra Universitetet i Tromsø.

Hun er svært enig i at joik kan hjelpe.

– Vi ser at han blir roligere. Han går ikke rundt seg selv hele dagen. Det er også en måte for å han å huske det gamle på, sier hun.

De pårørende oppdaget for omtrent 8–10 år siden at Káre Máhtte begynte å bli glemsk.

Etter hvert fikk han flere og flere symptomer på demens.

I en periode trakk han seg mye tilbake, da han fremdeles skjønte at han var begynt å bli glemsk. Nå er han stort sett sosial hele tiden igjen, men har gode og dårlige dager.

• Les også: Mary er 94 år og har demens – ga nettopp ut bok med egne dikt

Ble hysjet ned av ansatte

Forstudien anbefaler å forske mere på joik, forklarere forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

– Det er som å tenne et lys. Folk livner til. Joik er opplivende og beroligende, siterer hun deltakerne i studien.

–Hvis en pasienten er urolig, og en ansatt joiker en joik pasienten kjenner til, så blir pasienten roligere, sier forskeren at flere studiedeltakere har fortalt.

Studien er en forstudie med 17 pårørende, ansatte eller andre som har blitt intervjuet.

Studien viser også at enkelte eldre med demens har blitt hysjet ned av ansatte når de joiker.

– Det kan gi utrygge møter med f.eks. helsepersonell og personer med demens, sier forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

• Les også: Sju samiske musikalske protester
• Les også: Test hva du kan om moderne samisk popkultur