Hopp til innhold

Joik kan hjelpe eldre til å bli rolige og fokuserte

Káre Máhtte (90) joiker fra morgen til kveld. Forskning viser at joik kan gi de med demens en bedre hverdag. Se video nederst. Geahča video vuolimusas.

Káre Máhtte og barnebarn Marit Laila Nedrejord

JOIKEREN: Káre Máhtte fyller snart 90-år og har demens. Han liker å fylle dagene med joik fra tidlig om morgenen til kveld. – Det hjelper, opplever barnebarn Marit Laila Nedrejord

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Han starter på morgenen og fortsetter utover dagen i eldreboligen.

Ofte med beina på bordet i avslappet positur.

Av og til joiker Káre Máhtte hele dagen, samtidig som andre eldre også kan istemme.

– Jeg liker å joike fordi jeg kan dette. Jeg joiker også personer når jeg kjenner dem, sier Káre Máhtte til NRK.

JOIKEHÅNDEN; Káre Máhtte joiker med hendene også - og hele kroppen.

JOIKEHÅNDEN; Káre Máhtte joiker med hendene også – og hele kroppen. Mange joikere gjør dette.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Gir gode følelser

Nå viser en forstudie fra Universitetet i Tromsø at joik kan hjelpe personer med demens, slik som Káre Máhtte.

Både helsepersonell og pårørende som er utspurt viser til effekt av joik. Joik kan muligens fungere som terapi, på lik linje med musikkterapi som allerede praktiseres mange plasser.

Joik er en uttrykksform med vokal. Den har vært fraværende som musikkterapi på grunn av fornorskning som har ført til at denne uttrykksformen ikke har blitt vektlagt tidligere, ifølge forskerne.

Joik kan blant annet oppleves som «oppløftende» og «gi gode følelser, ifølge studien.

Det er journaliststudent Marit Inger Anti ved Samisk Høgskole som først har laget en dokumentar om samisk helse og joik.

Denne dokumentaren viser Káre Máhttes liv med demens hvor han bruker joik i hverdagen. Filmen er vist på en rekke dokumentarfilmfestivaler.

Som eksempel er et av symptomene på demens at personen mister hukommelsen.

Káre Máhtte får hjelp av barnebarn Marit Lajla Nedrejord med skoene. Inn døra kommer kona Johanas Elle, som er slagrammet, på rullestol.

PLEIETRENGENDE; Káre Máhtte får hjelp av barnebarn Marit Lajla Nedrejord med skoene. Inn døra kommer kona Johanas Elle, som er slagrammet, på rullestol.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Det kan være gode dager der vedkommende husker godt, mens andre dager er alt bort igjen.

Minnene kommer automatisk

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.

Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.

– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

Marit Lajla Nedrejord er glad for at bestefaren joiker. Det hjelper han i hverdagen som dement.

BESTEFARS JOIK; Marit Lajla Nedrejord er glad for at bestefaren joiker på sine gamle dager. Hun opplever han som roligere da.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Barnebarnet er svært glad for at bestefaren joiker. Hun påpeker at det styrker hans hverdag å joike.

Det samme påpeker både pårørende og ansatte i helsesektoren som har vært med i studien.

Bestefar blir roligere

Marit Laila Nedrejord er selv lege, og har leste studien fra Universitetet i Tromsø.

Hun er svært enig i at joik kan hjelpe.

– Vi ser at han blir roligere. Han går ikke rundt seg selv hele dagen. Det er også en måte for å han å huske det gamle på, sier hun.

De pårørende oppdaget for omtrent 8–10 år siden at Káre Máhtte begynte å bli glemsk.

Káre Máhtte ja eamit Johanas Elle, Kárášjogas.

BLE PLEIETRENGENDE; Káre Máhtte og kona Johanas Elle da de begge var i god form. Etterhvert fikk Káre Máhtte demens og kona fikk slag, slik at de nå bor sammen på omsorgsboligen.

Foto: Privat

Etter hvert fikk han flere og flere symptomer på demens.

I en periode trakk han seg mye tilbake, da han fremdeles skjønte at han var begynt å bli glemsk. Nå er han stort sett sosial hele tiden igjen, men har gode og dårlige dager.

Ble hysjet ned av ansatte

Forstudien anbefaler å forske mere på joik, forklarere forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

– Det er som å tenne et lys. Folk livner til. Joik er opplivende og beroligende, siterer hun deltakerne i studien.

Soile Päivikki Hämäläinen, forsker, Norges arktiske Universitet.

FORSKER; Soile Päivikki Hämäläinen forteller at det anbefales å forske mer på joik og eldreomsorg.

Foto: Norges arktiske universitet

–Hvis en pasienten er urolig, og en ansatt joiker en joik pasienten kjenner til, så blir pasienten roligere, sier forskeren at flere studiedeltakere har fortalt.

Studien er en forstudie med 17 pårørende, ansatte eller andre som har blitt intervjuet.

Studien viser også at enkelte eldre med demens har blitt hysjet ned av ansatte når de joiker.

– Det kan gi utrygge møter med f.eks. helsepersonell og personer med demens, sier forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.
Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.
Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.
– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

JOIK: En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Korte nyheter

  • Vuodjingeahččaleamit Finnmárkkus dán jagi: Measta 90 proseantta ceavzán

    Les på norsk.

    Geaidnodoaimmahaga preassadieđáhusas boahtá ovdan ahte daid 1222 vuoddjis geat leat váldán vuodjingeahččaleami vuosttaš jahkebealis 2024, leat 977:s ceavzán.

    Dat lea 88 proseantta. Riikadásis lea lohku 78 proseantta.

    Dain 2212 olbmos geat leat váldán teoriijageahččaleami Finnmárkkus, leat 62 proseanta ceavzán.

    Muđui riikkas lea lohku 57 proseantta.

    To unge, blonde damer, en sensor og en sjåfør i en bil under en oppkjøring
    Foto: Bård Asle Nordbø
  • Fargga beassá čoaggigoahtit luopmániid

    Miehtá Norgga láddet luopmánat dál árabut go ovdal ja muhtun vahkuid geahčen besset olbmot Sámis čoaggigoahtit luopmániid. Dan árvvoštallá Norgga bioekonomiija instituhta dutki, Paul Eric Aspholm.

    Garra arvvit leat bilidan muhtin muddui luopmániid. Luomečoaggi Anna Ragnhild Balto mielas orro liikká luomešaddu šaddamin seamma go diibmá.

    – Orro leamen nuo ja ná go dal vácciimet dán jeakki. Dat lea hui olu billašuvvagoahtán - gii dan diehtá manne lea nu, muhto liikká lea hui olu maiddái šaddamin buorre luopmánat, dadjá Balto.

    MULTEBÆR
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • Davvi-Norgga gielddain heajumus ekonomiija

    Dušše 10 gielddas Romssas ja Finnmárkkus lei diibmá netto doaibmaboađus siskkobealde ávžžuhuvvon dási.

    Olles 23 gieldda bukte rehketdoallologuid main ledje negatiiva netto doaibmabohtosat.

    Romssa ja Finnmárkku Stáhtahálddašeaddji gielddaekonoma, Linn Carina Utsi, muitala ahte sivaid sáhttá oaidnit alla haddelassáneami, alla velggiid ja lassánan reanttuid oktavuođas.

    – Mun jáhkán ahte ássit fertejit hárjánit eará dássái bálvalusfálaldaga ektui dás ovddasguvlui, dadjá Utsi.

    Dronebilde av Båtsfjord havn tatt 17.07.2022

    Kommuner i nord er på gjeldstoppen

    Kommunene i Norge har fått mer gjeld per innbygger og verst er det i nord. Finnmark har hele pallen for seg selv når det gjelder topp tre, med Båtsfjord øverst.