Hopp til innhold

Joik kan hjelpe eldre til å bli rolige og fokuserte

Káre Máhtte (90) joiker fra morgen til kveld. Forskning viser at joik kan gi de med demens en bedre hverdag. Se video nederst. Geahča video vuolimusas.

Káre Máhtte og barnebarn Marit Laila Nedrejord

JOIKEREN: Káre Máhtte fyller snart 90-år og har demens. Han liker å fylle dagene med joik fra tidlig om morgenen til kveld. – Det hjelper, opplever barnebarn Marit Laila Nedrejord

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Han starter på morgenen og fortsetter utover dagen i eldreboligen.

Ofte med beina på bordet i avslappet positur.

Av og til joiker Káre Máhtte hele dagen, samtidig som andre eldre også kan istemme.

– Jeg liker å joike fordi jeg kan dette. Jeg joiker også personer når jeg kjenner dem, sier Káre Máhtte til NRK.

JOIKEHÅNDEN; Káre Máhtte joiker med hendene også - og hele kroppen.

JOIKEHÅNDEN; Káre Máhtte joiker med hendene også – og hele kroppen. Mange joikere gjør dette.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Gir gode følelser

Nå viser en forstudie fra Universitetet i Tromsø at joik kan hjelpe personer med demens, slik som Káre Máhtte.

Både helsepersonell og pårørende som er utspurt viser til effekt av joik. Joik kan muligens fungere som terapi, på lik linje med musikkterapi som allerede praktiseres mange plasser.

Joik er en uttrykksform med vokal. Den har vært fraværende som musikkterapi på grunn av fornorskning som har ført til at denne uttrykksformen ikke har blitt vektlagt tidligere, ifølge forskerne.

Joik kan blant annet oppleves som «oppløftende» og «gi gode følelser, ifølge studien.

Det er journaliststudent Marit Inger Anti ved Samisk Høgskole som først har laget en dokumentar om samisk helse og joik.

Denne dokumentaren viser Káre Máhttes liv med demens hvor han bruker joik i hverdagen. Filmen er vist på en rekke dokumentarfilmfestivaler.

Som eksempel er et av symptomene på demens at personen mister hukommelsen.

Káre Máhtte får hjelp av barnebarn Marit Lajla Nedrejord med skoene. Inn døra kommer kona Johanas Elle, som er slagrammet, på rullestol.

PLEIETRENGENDE; Káre Máhtte får hjelp av barnebarn Marit Lajla Nedrejord med skoene. Inn døra kommer kona Johanas Elle, som er slagrammet, på rullestol.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Det kan være gode dager der vedkommende husker godt, mens andre dager er alt bort igjen.

Minnene kommer automatisk

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.

Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.

– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

Marit Lajla Nedrejord er glad for at bestefaren joiker. Det hjelper han i hverdagen som dement.

BESTEFARS JOIK; Marit Lajla Nedrejord er glad for at bestefaren joiker på sine gamle dager. Hun opplever han som roligere da.

Foto: Vanja Ulfsnes / NRK

Barnebarnet er svært glad for at bestefaren joiker. Hun påpeker at det styrker hans hverdag å joike.

Det samme påpeker både pårørende og ansatte i helsesektoren som har vært med i studien.

Bestefar blir roligere

Marit Laila Nedrejord er selv lege, og har leste studien fra Universitetet i Tromsø.

Hun er svært enig i at joik kan hjelpe.

– Vi ser at han blir roligere. Han går ikke rundt seg selv hele dagen. Det er også en måte for å han å huske det gamle på, sier hun.

De pårørende oppdaget for omtrent 8–10 år siden at Káre Máhtte begynte å bli glemsk.

Káre Máhtte ja eamit Johanas Elle, Kárášjogas.

BLE PLEIETRENGENDE; Káre Máhtte og kona Johanas Elle da de begge var i god form. Etterhvert fikk Káre Máhtte demens og kona fikk slag, slik at de nå bor sammen på omsorgsboligen.

Foto: Privat

Etter hvert fikk han flere og flere symptomer på demens.

I en periode trakk han seg mye tilbake, da han fremdeles skjønte at han var begynt å bli glemsk. Nå er han stort sett sosial hele tiden igjen, men har gode og dårlige dager.

Ble hysjet ned av ansatte

Forstudien anbefaler å forske mere på joik, forklarere forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

– Det er som å tenne et lys. Folk livner til. Joik er opplivende og beroligende, siterer hun deltakerne i studien.

Soile Päivikki Hämäläinen, forsker, Norges arktiske Universitet.

FORSKER; Soile Päivikki Hämäläinen forteller at det anbefales å forske mer på joik og eldreomsorg.

Foto: Norges arktiske universitet

–Hvis en pasienten er urolig, og en ansatt joiker en joik pasienten kjenner til, så blir pasienten roligere, sier forskeren at flere studiedeltakere har fortalt.

Studien er en forstudie med 17 pårørende, ansatte eller andre som har blitt intervjuet.

Studien viser også at enkelte eldre med demens har blitt hysjet ned av ansatte når de joiker.

– Det kan gi utrygge møter med f.eks. helsepersonell og personer med demens, sier forsker Soile Päivikki Hämäläinen.

En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.
Blant annet kan det komme ord og setninger som beskriver denne personen i joiken.
Hos Káre Máhtte kommer dette automatisk.
– Man trenger bare å si et slektsnavn, så starter han å joike person for person i slekta med en gang. Av og til joiker han hele slekta, sier barnebarn Marit Laila Nedrejord.

JOIK: En personjoik kan for eksempel være en måte å mimre en person på.

Korte nyheter

  • Sámi klinihkka med mindre underskudd

    Regnskapet for første halvåret viser at Sámi Klinihkka i Karasjok har 2,1 millioner kroner i underskudd.

    Til sammenligning har Hammerfest Sykehus negativt avvik på 48,8 millioner hittil i år.

    Finnmarkssykehuset sliter økonomisk og har et negativt avvik på 141 millioner kroner det første halvåret.

    Innleid arbeidskraft er det postet i regnskapet som har skutt i været. Siden 2019 har kostnaden økt med 97 % viser virksomhetsrapporten.

    Styret i Finnmarkssykehuset har styremøte neste uke hvor flere økonomiske tiltak skal vurderes.

  • Finnmarkssykehuset sliter økonomisk

    Styret for Finnmarkssykehus foreslår investeringsstopp for foretaket ut året. Forslaget gjelder utenom Nye Hammerfest sykehus og ved brekkasjer som er kritiske.

    Regnskapet viser at sykehuset har negativ avvik på 141 millioner kroner pr. 31 juli.

    I virksomhetsrapporten skriver konstituert administrerende direktør, Vivi Brenden Bech at dårlig økonomi kan gå utover det samiske.

    Utdrag fra rapporten:

    – En negativ økonomisk utvikling vil kunne påvirke foretakets mulighet til å utvikle tjenestetilbudet for hele befolkningen i Finnmark. Dette vil også kunne ha konsekvenser for tilbudet til den samiske pasient.

    Styret i Finnmarkssykehuset har møte i Alta neste uke.

  • Ministtar lohpida vuoiggalaš guolástusealáhusa 

    Álbmot eaiggáduššá guoli mearas ja dál bidjat vuođu ođđa ja vuoiggalaš stivremii guolástuspolitihkas. Nu lohká guolástus- ja mearraministtar Bjørnar Skjæran preassadieđáhusas.

    Son oassálastá Husøydagan doaluin gos guolástus- ja mearradoalloealáhus deaivvada. Skjæran lohpida preassadieđáhusas ahte guolástusealáhus galgá buktit lasi doaimma, stuorát árvoháhkama ja eanet ollesjagi bargosajiid báikkálaš guovlluide miehtá rittu.

    Bjørnar Skjæran, Ap-nestleder, nestleder i Arbeiderpartiet.
    Foto: Oliver Rønning / Oliver Rønning / NRK