Hopp til innhold

Avlyser årets laksefiskekonkurranse

Samisk avis vil ikke friste leserne til å fiske laks denne sommeren.

Laksefisker, Bjerkreimselva

Illustrasjonsbilde av laksefiske.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

Den samiske dagsavisa Ávvir skriver i dagens utgave at avisa tar ansvar og at de på grunn av lite laks i Tanavassdraget denne sesongen, ikke kommer til å arrangere den årlige laksefiskekonkurransen blant leserne sine i år.

Det er første gangen siden 1995 at det ikke blir laksefiskekonkurranse i en samiskspråklig avis. Laksefiskekonkurransen ble arrangert av Min Áigi frem til laksesesongen 2007.

Tradisjonen er blitt ført videre av Ávvir etter at de to samiskspråklige avisene Min Áigi og Áššu ble slått sammen i fjor.

– Grunnen til at Ávvir ikke ønsker å friste folk til å fiske laks i år, er at vi håper at vi ved et mindre fokus på laksefiske kan være med på å medvirke til at det blir mer fisk som yngler denne sommeren, skriver avisa i sin forklaring.

– Elendig lakseår

I Tanavassdraget har det vært mulig å fiske laks i en måned allerede, men det er tatt veldig lite laks til nå.

Lakseforskeren Eero Niemela sier til Ávvir at hele denne sommeren kommer til å være dårlig, og det samme vil være tilfellet de neste fire årene. Derfor anmoder han alle om å være varsomme når de fisker.

Når lakseforskeren snakker om å være varsom mener han at fiskerne må hjelpe laksen å få gyte ifred. Den eneste måten å gjøre dette på er å slippe gyteklar hunnlaks.

– Spesielt i august er det viktig å være varsom. Da bør alle slippe gyteklar hunnlaks, ikke minst store hunnlaks som er gyteklare, sier lakseforsker Eero Niemelä til avisa.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP