Hopp til innhold

Ikke klar over Statoil-forurensning

StatoilHydro får kraftig kritikk fordi de forurenser et urfolksområde i Canada. Samisk høgskole har en samarbeidsavtale med selskapet, hvor det blant annet står at de skal være rådgiver for StatoilHydro i urfolkssaker.

Satoil med på forurensning i Canada

Statoil med på forurensning i Canada

Foto: NRK

GULDAL: Statoil ja eamiálbmogat

GEAHČA: Statoil ja eamiálbmogat

- Vi har ikke snakket om urfolket i Canada og deres situasjon, sier rektor  ved Samisk Høgskole, Steinar Pedersen.

Enorm forurensning

Det var i Søndagsrevyen sist søndag det kom frem at StatoilHydro bruker milliarder på utvinning av olje fra sand i Canadas villmark. Metoden betegnes som svært forurrensende. Oljen ligger som tykk tjære i sanden, og det krever store mengder energi - med tilsvarende store utslipp - å få ut oljen.

forurensning canada

StatoilHydro bruker milliarder på utvinning av olje fra sand i Canadas villmark.

Foto: NRK

Canadiske miljøvernere mener StatoilHydro og de andre oljeselskapene påfører naturen betydelig skade.

- Det er selvfølgelig vanskelig å si om vi kan gjøre noe i denne saken, men det er riktig at vi kommuniserer med StatoilHydro i denne saken. Vi har hatt kontakt med StatoilHydro i dag for å avtale et møte i den nærmeste fremtid hvor vi kan høre mer om denne saken, sier Pedersen.

Forpliktende samarbeid

Samarbeidsavtale mellom Statoil og Samisk Høyskole underskrives.

Statoil og Samisk høgskole underskrev en samarbeidsavtale i februar 2007

Foto: NRK

Samarbeidsavtalen mellom StatoilHydro og Samisk høgskole, forplikter StatoilHydro til å finansiere Samisk høgskoles studier og forskning. Høgskolen tilbyr i gjengjeld samisk og urfolkskunnskap. Avtalen forplikter begge partene til et lengre samarbeid.

Høgskolen skal fungere som rådgiver i urfolkssaker i nordområdene. De skal også råde StatoilHydro i etiske spørsmål, når de skal bore etter olje og gass i urfolksområder. Og StatoilHydro har allerede finansiert et urfolksstudie ved skolen.

Vanskelig å reagere

Rektoren synes det er vanskelig å si noe om den forurensningen som foregår i Canada.

- Vi må få all informasjon i denne saken før vi kan svare på det spørsmålet, og vi skal høre med Statoil om hva de synes er hovedinnholdet i denne saken. Vi trenger mye mer informasjon før vi kan vurderer saken, sier Pedersen.

Han mener det er normalt for de som berøres å reagere når slike større virksomheter blir satt i gang.

- Innehar viktig erfaring og kompetanse

Kjersti Tvedt Morstøl er informasjonssjef for den internasjonale virksomheten i StatoilHydro. Hun sier at Samisk høgskole innehar en erfaring og kompetanse som er svært viktig for StatoilHydro.

- Og det er nettopp derfor vi har inngått en intensjonsavtale om samarbeid.

Morstøl forklarer at når det gjelder oljesandaktivitetene i Canada, så hadde selskapet som StatoilHydro kjøpte i 2006 etablert en god dialog med urbefolkningen lokalt allerede.

- Men vi håper selvsagt å ytterligere utvikle samarbeidet med Samisk høgskole i fremtiden innenfor deres urbefolkningskompetanse.

- Vil være en god nabo i Canada

Morstøl sier at når det gjelder Canada, så er det gjort en rekke tiltak for å være en god nabo til urbefolkningen i området.

- For det første så er det ansatte med urbefolkningsbakgrunn lokalt i selskapet i Canada. For det andre så er anbudskontrakter laget på en slik måte at det også er mulig for små selskaper lokalt å by på jobber. Og for det tredje er det etablert stipend- og lærlingetilbud lokalt.

- Den tette dialogen med urbefolkningen er selvfølgelig noe StatoilHydro vil følge opp i tiden fremover, sier Kjersti Tvedt Morstøl i StatoilHydro. 

Korte nyheter

  • Svensk gruveprosjekt kan bli strategisk EU-projekt

    Loga sámegillii.

    Gruveselskapet Blulake Minerals vil gjøre gruveprosjektet Rönnbäcken til et strategisk EU-prosjekt.

    Bluelake Mineral har tre utvinningstillatelser vest for Tärna, i Sverige. Selskapet vil satse mest på utvinning av nikkel og kobolt.

    Begge stoffene brukes til batterier og mineraler, og står på EUs nye kritiske og strategiske liste, som er en liste mineraler som EU beregner som mineraler verden vil trenge i tiden som kommer.

    Selskapet regner med å få langt raskere saksbehandling dersom prosjektet er et strategisk EU-prosjekt.

    Naturvernforbundet i Sverige frykter at gruvene vil få store konsekvenser for naturen. Det skriver SVT Sápmi.

    Landskap fra en fjelltopp med innsjø i bakgrunnen. Grantrær i fjellsida ned mot vannet.
    Foto: SR sameradion
  • Áigu oččodit ruvkeprošeavtta strategalaš EU-prošeaktan

    Les på norsk.

    Ruvkefitnodat Blulake Minerals áigu oččodit Rönnbäcken nammasaš ruvkeprošeavtta strategalaš EU-prošeaktan.

    Bluelake Mineralas leat golbma rogganlobi Dearna oarjjabealde, Ruoŧas. Fitnodat áigu bidjat eanemus návccaid roggat nickela- ja kobolta.

    Goappaš ávdnasat geavahuvvojit batteriijaide ja minerálat leaba EU:a ođđa kritihkalaš ja strategalaš listtus, mii lea listtu masa EU lea bidjan minerálaid maid máilbmi boahtá dárbbašit olu boahtte áiggis.
    Fitnodat árvvoštallá oaččut arvat jođáneappo áššemeannudeami jus prošeakta lea strategalaš EU-prošeakta.

    Luonddugáhttensearvi Ruoŧas ballá dain ruvkkiin šaddet stuora váikkuhusat lundui. Nu čállá SVT Sápmi.

    Landskap fra en fjelltopp med innsjø i bakgrunnen. Grantrær i fjellsida ned mot vannet.
    Foto: SR sameradion
  • Olu olgoriika turisttat johtet Lappis

    Olgoriika turisttat leat mátkkoštan Lappis olu vel juovllaid maŋŋel ge. Finavia loguid mielde Lappis, nugo Roavvenjárgga, Gihttela, Avvila ja Guossáma girdišiljuid bokte girde jagi vuosttaš mánuid birrasiid 700 000 turistta, mii lea 18% eanet go diibmá.

    Avvila girdihápman - Ivalo flyplass
    Foto: Yle Sápmi