– Vi må ta vare på den laksen vi har

(Tittel og tekst er endret siden førstegangs publisering ettersom disse samlet gav et skjevt bilde av saken.)

Gjennom mange år har det vært uenighet mellom karasjokinger og tanaværinger om hvordan laksefisket i verdens viktigste lakseelv skal forvaltes.

Ellos Deatnu ønsket samarbeid under mandagens folkemøte ved Karasjok Samfunnshus. Men under møtet kom også gamle uenigheter opp.

Oscar Halfdan Næss var eneste laksefisker fra Karasjok på møtet. Han støtter Ellos Deatnu i kravet om en ny avtale om Tanaelva, en avtale som kan sikre lokalbefolkningens fiskerettigheter i større grad enn i dag.

Selv om Næss støtter aksjonen prinsippielt, erkjenner han at det eksisterer sterke og ulike oppfatninger om hvordan fisket i praksis skal forvaltes for å styrke laksebestanden i fremtiden.

– Vi må ta vare på den laksen vi har. Tidligere var det mye mere fisk, jeg fikk napp hele tiden. Nå finnes det nesten ikke laks i Iešjohka, elven er helt tom, sier Næss.

Han var en av rundt 30 stykker som deltok. Innledningsvis var han usikker om han skulle bruke energi på møtet, men han bestemte seg for å være en av karasjokfiskernes stemme.

– Folk nede i vassdraget sier at det fiskes altfor mye. Det er galskap det som skjer «nedi der». Dersom folk i Tana fanger ti laks er det ingen overraskelse, men dersom folk i Karasjok dreper like mange så er det full jubel, sier Næss.

• Les også: Mari Boine til stede under folkemøtet
• Hør på samisk: Beaska Niillas og NRK Sápmi kommentator Nils Johan Heattas om forventninger til folkemøtet

Spleise sammen i stedet for å splittes

Den ene parten sier den andre tar opp all fisken, mens den andre parten igjen skylder på den andre. Beaska Niillas, talsmann i Ellos Deatnu, sier de ikke tar standpunkt i noen av de to bygdene som ligger nærmere 20 mil fra hverandre.

– Vi har kommet hit for å forklare hva vi i Ellos Deatnu jobber med. Det er litt usikkerhet knyttet til saken, og det har vi lyst til å klare opp i. Vi skal ikke ødelegge laksebestanden, vi skal heller ta vare på den.

• Langlesning: – Vi fremstilles som rovfiskere som ikke vet vårt eget beste
• Les også: Stortingsrepresentant skuffet over at Tana-avtalen ble vedtatt

Grunnen til denne spliden mener Niillas kommer av for lite informasjon.

– Krangler går ofte ut fra uvitenhet. Det har ikke vært samarbeid mellom partene (journ.anm. Tana og Karasjok), og jeg tror at vi løfter denne saken opp til hele folket. Dette berører alle beboerne i hele vassdraget.

Trenger mere støtte

John Nystad, som er fungerende ordfører i Karasjok kommune, var også til stede på møtet. Han tror aksjonen får mer kjøtt på beinet dersom flere slutter seg til protestbevegelsen Ellos Deatnu.

– Aksjonen er en klok aksjon, men flere samer må delta. Det er snakk om samiske rettigheter.

Protestbevegelsen har ikke stor tro på at politikerne kommer til å endre vedtaket med det første, men dersom flere slutter seg til bevegelsen så får de også større slagkraft.

– Vi har sendt inn selvbestemmelse over Čearretsuolu og vi trenger ikke lov av staten til det siden det er våre rettigheter. Dersom hele folket blir med på dette kan ikke staten gjøre noe dersom vi selv styrer.

Håper dialogen fortsetter

På møtet kom det fram at det handler egentlig om to saker. Den ene saken er laksebestanden. Sametingsrepresentant mener at partene ble enige om å finne en felles løsning, som tar hensyn til hele vassdraget. Den andre saken handler om rettgiheter til fiske og forvaltning av vassdraget.

– Våre barnebarn og oldebarns mulighet til å fiske er det aller viktigste i denne saken. Statene har ikke vist hensyn til lokalbefolkningen eller våre rettigheter, så da er det kanskje på tide å finne andre løsninger. Jeg håper vi kan fortsette dialogen og komme frem til en løsning til felles beste for hele vassdraget, sier sametingsrepresentant for NSR, Sandra Márjá West.