Hopp til innhold

Heaittihit hálddašanguovllu

Sámediggeráđđi evttoha, ahte sámelága giellanjuolggadusat guoskkašedje buot sámiid Norggas, leš dal seamma gos orru.

Sametingsrådets pressekonferanse
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sámediggeráđi dieđáhus sámegielaid birra leat viimmat válmmas ja galgá ovddiduvvot skábmamánu dievasčoahkkimii. Dieđáhusas evttohuvvo earret eará ahte sámegiela hálddašanguovlu galgá heaittihuvvot ja ahte sámelága giellanjuolggadusat galget gustot buot sápmelaččaide miehtá Norgga.


- Hálddašanguovlu, nu mot dat dál doaibmá, mielddisbuktá ahte sápmelaččain leat iešguđet vuoigatvuođat geavahit sámegiela sorjavaččat das gos sii ásset. Min mielas dát vealla lea dohkkemeahttun ja danne mii evttohit ahte sámegiela hálddašanguovlu heaittihuvvo, cealká ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma.

Ellinor Marita Jåma

Sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma.

Foto: Mathis Eira / NRK


Sámelága giellanjuolggadusat deattastit ahte sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat. ILO-konvenšuvdna nr. 169 nanne ovttaskas sápmelačča vuoigatvuođa oahppat ja geavahit iežas giela. Norga lea dohkkehan dán konvenšuvnna, ja nu dat lea geatnegahttojuvvon láhčit diliid almmolaš bálvalusaide sámegillii gielddalaš, fylkkagielddalaš ja eará almmolaš hálddašeamis.


- Mii oaivvildit ahte sámegielagiin galgá leat seamma vuoigatvuohta beassat geavahit sámegiela go dárogielagiin lea geavahit dárogiela, cealká ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma.


Deaŧalaš ahte giella oidno


Iskkadeamit čájehit ahte servodatovdáneapmi, stuorra fárremiin gávpogiidda, dagaha ahte eanet ja eanet sápmelaččat ásset sámegiela hálddašanguovllu olggobeallái. Danne ferte nannet ovttaskasa vuoigatvuođa beassat geavahit sámegiela go lea oktavuohta almmolaš hálddašemiin beroškeahttá ássanbáikkis.

- Mun oaivvildan ahte sámegiella, almmolaš giellan, galggašii ollu eanet geavahuvvot almmolaš hálddašeamis ja ahte almmolaš dieđut galggašedje juhkkojuvvot maiddái sámegillii. Dát lea deaŧalaš sihke danne vai ovttaskasa giellavuoigatvuođat sihkkarastojuvvojit beroškeahttá ássanbáikkis, muhto maiddái vai sámegiella Norggas boahtá oidnosii ja adnojuvvo árvvus, dadjá ráđđelahttu Jåma.


Hástalusat


Gielladieđáhusas boahtá maid ovdan ahte viiddiduvvon vuoigatvuohta beassat geavahit sámegiela go lea oktavuohta almmolašvuođain, sáhttá buvttihit hástalusaid iešguđet gildii.


Čoavddusin dáidda hástalusaide sáhttet leat earuhuvvon njuolggadusat. Muhtun áibbas guovddáš giellavuoigatvuođat fertejit dattetge gustot olles riikii, nu go giellavuoigatvuođat ovdaskuvlamánáide, vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas ja sámegillii, vuoigatvuohta dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaide sámegillii, vuoigatvuohta fuolahit riektesihkkarvuođa iežas gillii ja vuoigatvuohta girkolaš bálvalusaide sámegillii, čilge ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma.


Loahpas čujuha Jåma dasa ahte Sámedikki bajimus mihttomearri lea ahte eanebut ožžot lága bokte vuoigatvuođa beassat geavahit iežaset eatnigiela, sámegiela, beroškeahttá das guđe gielddas sii ásset.


Gielladieđáhus biddjojuvvo ovdan Snåsa Hoteallas, duorastat skábmamánu 22. b. Almmuheami oktavuođas galgá maiddái lágiduvvot semináraš sámegiela birra.
Dievaslaš prorámma boahta ovdan dás , ja buohkat leat buresboahtin oassálastit, čállá sámediggi preassadieđustis.

Korte nyheter

  • Svindelbølge: Utgir seg for å være politiet og namsfogden

    Politiet i Finnmark varsler ny svindelbølge i Finnmark. De siste dagene har de fått flere henvendelser om svindlere som prøver å lokke til seg sensitiv informasjon som BankID. Svindlerne utgir seg for å være politi og namsfogden – myndighetenes organ for tvangsinndrivelse.

    – Hvis personer stiller deg unormale spørsmål om BankID og sensitive opplysninger som du ikke skal gi ifra deg, må du være på vakt, sier operasjonsleder Lars Rune Hagen til NRK.

    Politiet vil aldri be deg oppgi kontonummer eller BankID over telefon.

    Svindelmetoden som er brukt heter spoofing. Dette er en metode som gjør at svindlere kan utgi seg for å kontakte deg fra et norsk nummer eller trygg IP-adresse.

    Svindlere som praktiserer spoofing bruker både eksisterende og falske telefonnumre.

    Ring sentralbordet til politiet om du er usikker på om det er de som ringer: 02800.

    Svindlere utgir seg for å være politi
  • Kaldeste aprildagen i Nord-Norge på 33 år 

    I april ble det satt 17 kulderekorder i Norge. Og i Finnmark ble de største avvikene målt.

    Laveste temperatur ble målt på Cuovddatmohkki i Karasjok kommune.

    – Den 5. april var det -32,9 grader. Så lave temperaturer i april har vi ikke hatt siden 1991, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

    Landstemperaturen for april endte 0,6 grader under normalen.

    – Avslutningen av april ble såpass mild at vi bare må tilbake til 2021 for å finne en kaldere april, sier Mamen.

    Siden oktober har temperaturene i Norge og Skandinavia for det meste vært under normalen, mens temperaturene ellers i Europa har vært høyere enn normalt.

    Landskapsbilde av Karasjok mot Karigasniemi Finland. en himmel farget i blått lilla rosa og hvitt.
    Foto: NAIMA KHAN NERGÅRD
  • Har satt en dato for utlysningen av årets elgjakt

    Rettssaken om hvem som skal eie Karasjok ble avsluttet i Høyesterett 11. mars 2024.

    Finnmarkseiendommen opplyser at utlysningen av årets elgjakt er utsatt i påvente av dommen i Karasjok-saken i Høyesterett.

    – Vi er klar til å lyse ut jakta så snart dommen foreligger. Vi har god tro på at det vil skje i løpet av mai måned. Samtidig kan vi ikke vente med utlysning dersom dommen drar ytterligere ut i tid, skriver FeFo på sin nettside.

    – Vi har derfor satt mandag 27. mai som siste mulige dato for utlysning dersom dommen lar vente på seg.

    FeFo opplyser at søknadsfristen da vil bli torsdag 6. juni, og offentliggjøring/trekningsarrangementer fredag 14. juni.

    Kommer dommen før 27. mai framskyndes både utlysning, søknadsfrist og trekning.

    Jegerne under introkurset får innføring i viktige ting å være obs på under årets elgjakt.
    Foto: Erlend Hykkerud / NRK