Hopp til innhold

Gps-sendere eller radiobjeller på sau kan forhindre rovdyrtap

Fylkesmannen i Nordland ønsker nå mer informasjon om nytten av radiobjellene.

sau

Sau på beite i Evenes i Nordland.

Foto: Mathis Eira / NRK

Evenes og Tjeldsund beitelag begynte å sette på gps-sendere eller såkalte radiobjeller på sau i fjor. Det var en slik radiobjelle som varslet sauebonden når bjørnen i forrige uke begynte å drepe sau.

Radiobjelle varslet

– Det var en radiobjelle som begynte å vise at her var det en sau som hadde ligget i ro for lenge. Da gikk sauebonden for å sjekke dyret og fant dyret dødt, forteller Birgitte Rørvik Bruun, leder i Evenes og Tjeldsund beitelag.

Birgitte Rørvik Bruun

Leder Birgitte Rørvik Bruun, i Evenes og Tjeldsund beitelag.

Foto: Mathis Eira / NRK

Bruun forteller at det var tegn på at dyret var drept av bjørn. Juret og brystbeinfettet var spist.

–– Hadde det ikke vært for radiobjellen så hadde det gått flere dager før kadaveret hadde blitt funnet, mener Bruun.

Det er andre året at beitelaget bruker disse radiobjellene. Det var Sondre Markusson som først fant bjørnesporene ved Lilletinden i Evenes i Nordland. Når sauekadavrene ble funnet ga Fylkesmannen i Troms lov til å skyte bjørnen. Skadefellingslaget jaktet i fem dager før bjørnen ble skutt om morgenen 11. juni i Rogndalen i Evenes. Bjørnen hadde da drept 7 sau og lam.

Bjørn skutt

Denne bjørnen ble skutt i Rogndalen i Nordland.

Foto: Statens Naturoppsyn

Har ikke oversikt over antallet radiobjeller som er i bruk

Jostein Øvervatn ved Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland anslår at det er flere tusen radiobjeller som fylkesmannen har vært med på å finansere siden tidlig på 2000-tallet.

– Vi vet ikke hvor mange av disse radiobjellene som er i funksjon i dag. Levetiden på radiobjeller er på tre år. Det har også kommet ny programvare som gjør at mange av bjellene ikke kan brukes, sier Øvervatn.

Tar grep, ber om innrapportering

Fylkesmannen i Nordland skal nå ta grep. Nå må sauebøndene rapportere om hvor mange radiobjeller som er i bruk og nytten av disse gps-senderne.

– I år har vi bestemt oss for å få innrapportering på hvor mange radiobjeller som er i drift og om hvor mange kadavere man finner ved hjelp av radiobjeller. Vi ber også om egenvurdering fra sauebøndene om nytten av slike gps-sendere. Dette gjelder de som har fått midler til å kjøpe radiobjeller i år, sier Øvervatn.

Det er mange sauebønder, spesielt i rovdyrutsatte områder, som bruker disse radiobjellene. Saueeiere kan da følge med hvor dyrene beveger seg. Disse bjellene har gps som også varsler hvis sauen blir liggende unormalt lenge i ro.

Rovdyr drept sau

Sau drept av bjørn i Evenes i Nordland.

Foto: Statens Naturoppsyn

Korte nyheter

  • Almmái báhččon ja goddon politiijan Romssas

    Romssa politiijat leat báhčán albmá Loabágis bearjadat ija, čállet politiijat preassadieđáhusas.

    Politiijat ožžo dieđu mannat dán báikái veahkkin dearvvašvuođabargiide. Politiijat jovde báikái dii. 01.20, ja doppe šattai dakkár dilli ahte politiijat gárte báhččit albmá, gii juvlagoivvoniin vujii.

    Doavttir gávnnahii albmá jápmán dallánaga maŋŋá báhčima. Politiijat eai roasmmohuvvan dáhpáhusas. Politiijaáššiid erenoamášossodat dutkagoahtá ášši.

  • Lula da Silva váidá Bolsonaro

    Brasilia álgi presideantta Lula da Silva válgakampánjaveahka lea vuolggahan ášši heaiti presideantta Jair Bolsonaro vuostá go oaivvildit Bolsonaro boastut geavahan iežas fámu válggaid áigge.

    Dan lassin Bolsonaro guovtti bártni ja várrepresideantta Walter Braga Netto vuostá lea vuolggahuvvon ášši, čállá Reuters.

    Buot dán njealljása váidet go sii leat viggan váikkuhit válgaortnega, ja go leat dorjon militeara válddigomiheame áigumušaid.

    Bolsonaro Lula
  • Loahpahit friddja dálkkodanválljenmuni

    Eanetlohku Stuorradikkis: Bargiidbellodat, Guovddášbellodat, Sosialisttalaš gurutbellodat ja Rukses bellodat dohkkehedje duorastaga ráđđehusa loahpaheami dan friddja dálkkodanválljenmuni.

    Friddja dálkkodanválljenmunni mearkkaša ahte pasieanttain lea vejolašvuohta mearridit gos sii háliidit oažžut dálkkodeami, sihke almmolaš buohcceviesuin ja priváhta klinihkain. Ortnet ásahuvvui 2015s, muhto dálá ráđđehus oaivvilda ortnet ii leat dagahan olbmuide unnit vuordináiggi, ii ge leat dagahan dearvvašvuođabálvalusa buorebun.

    .Stuorradikke gažadandiimmus gaskavahkko celkkii dearvvašvuođaministtar Ingvild Kjerkol (BG) ahte loahpaheapmi lea plánejuvvon guovtti jagi badjel, ja ahte nuppástuhttinortnet boahtá bisttit 12 mánu. (NTB)