Hopp til innhold

Gps-sendere eller radiobjeller på sau kan forhindre rovdyrtap

Fylkesmannen i Nordland ønsker nå mer informasjon om nytten av radiobjellene.

sau

Sau på beite i Evenes i Nordland.

Foto: Mathis Eira / NRK

Evenes og Tjeldsund beitelag begynte å sette på gps-sendere eller såkalte radiobjeller på sau i fjor. Det var en slik radiobjelle som varslet sauebonden når bjørnen i forrige uke begynte å drepe sau.

Radiobjelle varslet

– Det var en radiobjelle som begynte å vise at her var det en sau som hadde ligget i ro for lenge. Da gikk sauebonden for å sjekke dyret og fant dyret dødt, forteller Birgitte Rørvik Bruun, leder i Evenes og Tjeldsund beitelag.

Birgitte Rørvik Bruun

Leder Birgitte Rørvik Bruun, i Evenes og Tjeldsund beitelag.

Foto: Mathis Eira / NRK

Bruun forteller at det var tegn på at dyret var drept av bjørn. Juret og brystbeinfettet var spist.

–– Hadde det ikke vært for radiobjellen så hadde det gått flere dager før kadaveret hadde blitt funnet, mener Bruun.

Det er andre året at beitelaget bruker disse radiobjellene. Det var Sondre Markusson som først fant bjørnesporene ved Lilletinden i Evenes i Nordland. Når sauekadavrene ble funnet ga Fylkesmannen i Troms lov til å skyte bjørnen. Skadefellingslaget jaktet i fem dager før bjørnen ble skutt om morgenen 11. juni i Rogndalen i Evenes. Bjørnen hadde da drept 7 sau og lam.

Bjørn skutt

Denne bjørnen ble skutt i Rogndalen i Nordland.

Foto: Statens Naturoppsyn

Har ikke oversikt over antallet radiobjeller som er i bruk

Jostein Øvervatn ved Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland anslår at det er flere tusen radiobjeller som fylkesmannen har vært med på å finansere siden tidlig på 2000-tallet.

– Vi vet ikke hvor mange av disse radiobjellene som er i funksjon i dag. Levetiden på radiobjeller er på tre år. Det har også kommet ny programvare som gjør at mange av bjellene ikke kan brukes, sier Øvervatn.

Tar grep, ber om innrapportering

Fylkesmannen i Nordland skal nå ta grep. Nå må sauebøndene rapportere om hvor mange radiobjeller som er i bruk og nytten av disse gps-senderne.

– I år har vi bestemt oss for å få innrapportering på hvor mange radiobjeller som er i drift og om hvor mange kadavere man finner ved hjelp av radiobjeller. Vi ber også om egenvurdering fra sauebøndene om nytten av slike gps-sendere. Dette gjelder de som har fått midler til å kjøpe radiobjeller i år, sier Øvervatn.

Det er mange sauebønder, spesielt i rovdyrutsatte områder, som bruker disse radiobjellene. Saueeiere kan da følge med hvor dyrene beveger seg. Disse bjellene har gps som også varsler hvis sauen blir liggende unormalt lenge i ro.

Rovdyr drept sau

Sau drept av bjørn i Evenes i Nordland.

Foto: Statens Naturoppsyn

Korte nyheter

  • – Konsultasjonsplikten er så streng at det er umulig å overholde den

    Porsanger-ordfører Jo Inge Hesjevik (H) syns at Sameloven er altfor streng når det gjelder konsultasjonsplikten med samiske interesser.

    – Finnmarkskommunene har fått så mange forpliktelser at det er nesten ikke mulig å gjøre en eneste endring uten at man har brutt konsultasjonsplikten. Jeg kjenner loven godt nok til å vite at den er umulig å etterleve. De kommer sikkert til å finne et punkt den er brutt på, sier Hesjevik.

    – Alle kommunene bryter loven hver dag. Ikke fordi de vil, men fordi det ikke er til å unngå. Lager du en streng nok lov, så er vi dømt til å bryte den, mener Hesjevik.

    Karasjok kommune har i et ekstravedtak med anmodning om stans av planarbeidet i Porsanger for områderegulering av Skarvberget vindkraft. De mener at Porsanger kommune har brutt konsultasjonsplikten overfor reindriftssamene.

    – Vi har fulgt konsultasjonsplikten etter beste evne. Det får den videre prosessen vise om vi har gjort, sier Hesjevik.

    Jo Inge Hesjevik
    Foto: Torgeir Varsi / NRK
  • – Sametinget er imot sitt eget folk i Karasjok-saken

    Tidligere sametingsrepresentant Alf Edvard Nystad (75) mener at Sametinget møter seg selv i døra i Karasjok-saken.

    – Finnmarkseiendommen (FeFo) prøver å hindre karasjokingene i å få eie sine egne områder. Sametinget er FeFos eier. Det betyr at Sametinget i denne saken er imot sitt eget folk, påpeker Nystad. Han representerte Norske Samers Riksforbund (NSR) på Sametinget i årene 1989-1997.

    Det er Finnmark fylke og Sametinget som eier FeFo.

    Utmarksdomstolen i Finnmark avsa i sin dom 21.04.23 at det er Karasjoks befolkning som eier områdene i Karasjok kommune.

    FeFo anket dommen, og nå skal saken opp i Høyesterett.

    På torsdag begynner saken i Høyesterett, hvor det skal klarlegges hvem som eier Karasjok.

    En gruppe mener at befolkningen i Karasjok er eiere. En annen gruppe mener at bare samene er eiere. FeFo mener på sin side at de er eiere.

    Det er satt av åtte dager til saken.

    Loga sámegillii

    Alf Nystad
    Foto: Anne Olli / NRK
  • – Sámediggi lea iežas álbmoga vuostá Kárášjoht-áššis

    Ovddeš sámediggeáirras Alf Edvard Nystad (75) oaivvilda, ahte Sámediggi dego iežainis deaivvada uvssas Kárášjoht-áššis.

    – Finnmárkoopmodat (FeFo) viggá caggat kárášjohkalaččaid vejolašvuođa oamastit eatnamiiddiset. Sámediggi lea FeFo oamasteaddji. Dat mearkkaša ahte dán áššis Sámediggi lea iežas álbmoga vuostá, cuiggoda Nystad. Son ovddastii Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Sámedikkis jagiin 1989-1997.

    Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi dat ovttas oamastit FeFo.

    Finnmárkku Meahcceduopmostuollu celkkii duomustis 21.04.23 ahte Kárášjoga álbmot oamasta Kárášjoga eatnamiid.

    Finnmárkkuopmodat guoddali duomu, ja dál manna ášši Alimusriektái.

    Duorastaga álgá Norgga Alimusrievttis ášši, mas čielggaduvvo geat oamastit Kárášjoga eatnamiid.

    Okta joavku oaivvilda, ahte kárášjohkalaččat dat ovttas oamastit dáid eatnamiid. Nubbi joavku oaivvilda, ahte dušše sápmelaččat dat leat oamasteaddjit. FeFo bealistis oaivvilda sii dat oamastit eatnamiid.

    Gávcci beaivve leat biddjon dán diggái.

    Les på norsk

    Alf Nystad
    Foto: NRK