Kvinnen som forteller dette, anmeldte aldri voldtekten. Historien er gjengitt i boka "dievddut - på tide å bli et menneske".
I dag gir mannsforeningen "Dievddut" i Kautokeino ut boka, og i neste uke sendes den ut til alle husstander i Karasjok og Kautokeino.
– Vi ønsker å gjøre flest mulig klar over hvor grensene går. Dessverre er seksuelle overgrep ganske vanlige hendelser i dag, forteller Aslak Mikal Mienna til NRK.
Han er leder i mannsforeningen.
Vil hjelpe, ikke dømme
I 2005 og 2006 kom Kautokeino-samfunnet i fokus på grunn av seksuelle overgrep begått av voksne menn mot jenter og barn under 16 år. Flere menn ble dømt for disse.
I etterkant ble mannsforeningen "Dievddut" stiftet for å gjøre noe med dette samfunnsproblemet. En del av arbeidet er utgivelse av boka.
– Med boka prøver vi å gi en forståelse av hva seksuelle overgrep er og hvilke konsekvenser det kan gi. Bokas formål er å forklare og hjelpe, og ikke å dømme, forklarer Mienna.
I bok blir det lagt fokus på hva krenkelser er, hva som er seksuelle overgrep og hvor personer som utsettes for dette, kan få hjelp. Både lensmann Anette Smuk Buljo i Kautokeino og tidligere politimester Arild Aaserød i Vest-Finnmark i Kautokeino forteller om overgrepene.
"Jeg følte skam"
Tre anonyme kvinner forteller også om sine hendelser i boka. En av disse er en kvinne som ble voldtatt på sitt eget hotellrom.
"Neste dag, da jeg så ham igjen, skjemtes jeg for å si noe til ham, og han snakket heller ikke med meg. Jeg følte skam over det som hadde hendt, og turte ikke fortelle det til noen. Jeg har mange ganger etterpå tenkt på det som hendte da, men jeg har ikke turt å gjøre noe. Jeg vet at det var voldtekt."
– Ingen av disse hendelsene som framkommer i boka, er anmeldt til politiet. Erfaringene viser at mindre enn fem prosent av slike episoder anmeldes, og enda færre blir pådømt, sier Aslak Mikal Mienna til NRK.
– Bagatelliserer overgrep
I boka fokuseres det også på at mange velger å tie om overgrepene:
"Folk flest synes at overgrep er galt, og de aller aller fleste kan enes om at seksuell trakassering, seksualisert vold og voldtekt mot barn, jenter eller kvinner ikke er akseptabelt. Men likevel er det mange som velger å holde munn og ikke tar avstand fra slike alvorlige problemer.
Man kan endog høre argumenter som bagatelliserer slike overgrep og kanskje legger ansvaret over på den som det er begått overgrep mot. ”Kautokeino er ikke verre enn andre steder” eller ”men hun oppførte seg jo slik og sånn” er for oss absurde argumenter og holdninger. Det eneste utgangspunktet må være at ett overgrep er ett overgrep for mye. Det er viktig å presisere at det IKKE er den som opplever seksuelle overgrep på kroppen som skal føle skyld og skam. Det er overgriperen som naturligvis har skyld i dette og burde skamme seg over sin krenkende oppførsel."