– Veldig fin joik, men vanskelig å lære

Fred Buljo tror «Spirit in the sky» kan fenge et bredt publikum i Europa, men tviler på at joiken blir den nye samiske folkejoiken.

Fred Buljo fra gruppa KEiiNO lærer tilfeldige mennesker på Karl Johans gate å joike.

Ballettdanseren Claire Barrington tok utfordringen og prøvde å lære seg å joike Fred Buljo sin Eurovision-joik på få minutter. – Fin joik. Jeg håper den vinner i Tel Aviv, sier hun.

NRK møter Fred Buljo på Karl Johans gate i Oslo og han tror det dreier seg om et helt vanlig intervju om KEiiNO, «Spirit in the sky» og Eurovision Song Contest.

Han virker overrasket da det går opp for ham at vi har en utfordring til ham. Den går ut på at han på noen få minutter skal lære tilfeldige mennesker på gata å joike joiken i det norske bidraget til årets Eurovision Song Contest.

– Oi! Det var litt av et oppdrag. Det blir ikke lett, men jeg kan prøve, sier den sporty joikeren fra Kautokeino i Finnmark til NRK.

Karl Johans gate i Oslo

Karl Johans gate i Oslo er en av hovedstadens travleste gater. Gågata har en stor tiltrekningskraft på folk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Joikens evolusjon

Fred Buljo forklarer at han har spesielle tanker bak oppbyggingen av joiken. Den er bygget opp på en slik måte som den tradisjonelle samiske sangformen har forandret seg gjennom tidene.

– Min joik skal vise joikens evolusjon. Den begynner etnisk, slik joik låt før i tiden. Etter hvert blir joiken mer dynamisk. På siste del av låten så synger jeg nesten, forklarer Buljo.

KEiiNO

KEiiNO: Tom Hugo (39), Alexandra Rotan (22) og Fred Buljo (31).

Foto: NRK

Den første vi møter er en ung kvinne fra Bergen. Birgitte har egentlig ikke så lyst til å være med, men etter noen minutters overtalelse sier hun ja til å delta i stuntet.

Birgitte fra Bergen

Birgitte fra Bergen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Ansiktet hennes lyser opp når hun oppdager hvem læreren er.

– Jeg har hørt om joik og forbinder det med samer, sier hun.

Fred Buljo gir henne en kort innføring i hvordan joiken hans skal joikes og får umiddelbar respons.

– Veldig fin joik, men dette høres utrolig vanskelig ut, fastlår hun.

– Joik er bra og det gjør meg glad

Det neste tilfeldige mennesket vårt Eurovison-håp møter på gata er ballettdanseren Claire Barrington. Hun er opprinnelig fra USA, men har siden 2017 jobbet i Nasjonalballetten i Oslo.

Claire Barrington

Claire Barrington.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Hun virker paff når Fred spør om hun har hørt om joik (Yoiks)?

– Jokes? (Vitser?), spør frøken Barrington. Fred retter opp misforståelsen og forklarer at han mener joik og at det faktisk er snakk om samenes egen sangtradisjon.

– Nei. Det har jeg ikke hørt noe om, innrømmer hun.

– Jeg syns dette er vakkert og imponerende. Jeg har aldri før hørt noe som ligner på dette.

Firskusen Ozito Aular kommer selv bort til oss og tilbyr seg å delta i opplegget. Han presenterer seg som rapper, som opprinnelig er fra Venezuela.

Ozito Aular og Fred Buljo

Fred Buljo prøver å lære rapperen Ozito Aular å bruke urkraften i seg når han joiker. – Dette «naila» jeg, mener han selv.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg har hørt om joik. Er det ikke noe sameopplegg, er det ikke det?

Unge Aular gir selv et eksempel på joik han har hørt før, og det låter faktisk som jodling.

– Joik er bra og det gjør meg glad, sier han og smiler bredt.

– Ikke den nye folkejoiken

I år er det 39 år siden joik for første gang var representert i Eurovision Song Contest. Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta vant Melodi Grand Prix 1980 med sangen «Sámiid ædnan».

Kjelsberg komponerte melodien, Hætta sto bak joiken og Ragnar Olsen skrev teksten.

I Eurovision-finalen i Haag ble det norske bidraget nummer 16 av 19 bidrag, med 15 poeng. Joiken er imidlertid i ettertid blitt så populær at «alle» kan den. Den kan nesten kalles for en samisk nasjonaljoik.

Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg

Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg.

Foto: NRK

– Håper vi kan gjøre det bedre enn «Sámiid ædnan» gjorde. Joiken og den samiske kulturen var nemlig ikke så kjent i Europa på den tiden. Men jeg ser på forskjellige blogger i utlandet og på YouTube at den samiske kulturen er mer kjent nå, forklarer Buljo.

De fleste samer og mange nordmenn kan joike «Sámiid ædnan». Kommer KEiiNOs joik til å bli like kjent?

– Folk vil nok synes at min joik er en god del vanskeligere å joike. Jeg bruker stemmen på en helt annen måte enn det Mattis Hætta gjorde. Får håpe likevel at melodien vil feste seg slik at folk husker den, håper Buljo.