Hopp til innhold

– En stor dag

Statssekretæren sto for åpningen av det aller første flerspråklige språksenteret i Storfjord kommune i går. Han håper på en revitalisering av både samisk og kvensk.

Ordfører i Storfjord Hanne Braathen og statssekretær Raimo Valle

Ordfører i Storfjord, Hanne Braathen og statssekretær Raimo Valle i samtale under åpningen av språksenteret i Storfjord.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Det er en stor dag, det kjenner man i hjertet. Jeg er veldig stolt, sa statssekretær for same- og minoritetssaker, Raimo Valle.

Valle sto i går for den offisielle åpningen av Storfjord Språksenter, som er det aller første flerspråklige språksenteret i hele Norge. Det nyetablerte språksenteret som ligger i Skibotn skal jobbe for utvikling og styrking av både kvensk, finsk, samisk og norsk - og er historisk i så måte.

– Et slikt senter vil revitalisere språket og jeg tror at det vil styrke folks identitet, sa Valle til NRK Sámi Radio etter åpningen.

Mangfold styrker

Under mottoet "Mangfold styrker", bygger Storfjord kommune videre på det kulturelle, språklige og religiøse mangfoldet som har preget lokalhistorien gjennom århundre - fra tidlig på 1700-tallet var Storfjord en viktig handelsplass med innbyggere av både norsk, finsk, kvensk og samisk opphav. I 2007 vedtok kommunestyret i Storfjord at all framtidig virksomhet skal bygges og tuftes på tre likeverdige kulturer og språk.

Ordfører Hanne Braathen benyttet anledningen til å ta opp hvilke konsekvenser fornorskningen har hatt i store deler av det nordlige Troms og ikke minst; påminne befolkningen om de mulighetene som nå åpenbarer seg.

– Det har blitt gjort mye urett mot befolkningen. Fornorskningen førte til at det ikke lenger var lov å snakke språket sitt. Med språksenteret kan vi ta tilbake noe av det som har vært borte i så mange år. Vi er trespråklige i Storfjord, det kan vi nå ta tilbake og revitalisere språket, sa Braathen i sin tale under åpningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Publikum under åpningen av Storfjord språksenter

Et par hundre publikummere hadde møtt opp på samfunnshuset i Skibotn for å feire åpningen av språksenteret.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Det har kostet

I sin åpningstale fortalte statssekretær Raimo Valle de om lag 200 fremmøtte at han selv også har en mangfoldig språklig bakgrunn, med både norsk, finsk og samisk. Valle fortalte ærlig at det ikke alltid har vært enkelt.

– Det har kostet å lære og å bære tre språk, også i møte med skolevesenet og andre vesener. Jeg blir mange ganger lei meg når jeg møter piskeslagene fra uforstand eller språkpoliti. Den dag i dag kjenner jeg at jeg mange ganger kommer til kort når jeg bruker samisk og finsk. Jeg nekter likevel å la dette skygge over det positive jeg opplever ved å beherske disse språkene. Jeg vet også at jeg med mitt språkmangfold bærer mine forfedres arv videre. Jeg er stolt, sa Valle.

Valle oppfordret deretter befolkningen i Storfjord til å benytte seg av de mulighetene som språksenteret gir til både kultur- og språkutvikling.

  • Les hele talen til statssekretær Raimo Valle her

Ønsker samarbeid

Åpningen av det trespråklige språksenteret i Storfjord, gjør at Troms nå har tre språksentre. Regjeringen har bevilget penger til prosjektet sammen med Troms fylkeskommune, Sametinget og Storfjord kommune.

Leder for Gáisi språksenter i Laksvatn, Nicklas Labba er glad for at språksenteret ble etablert nettopp i Storfjord. Han er optimistisk i forhold til språkrevitalisering i Storfjord.

–Det er et skritt i riktig retning dersom man ønsker å gjenskape et miljø for det kvenske eller samiske språket, men det er vanskelig å få folk til å gjenoppta et språk som de har mistet. Det er viktig at de selv føler på identiteten sin, at man føler seg samisk eller kvensk. Først da tør man å lære seg språket sitt igjen, sier Labba.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nicklas Labba

Leder for Gáisi språksenter i Laksvatn, Nicklas Labba, håper at senteret vil føre til et levende språkmiljø.

Foto: NRK


Samisk språksenter i Kåfjord ble etablert i 1994. Hittil har senteret arrangert en rekke samiskkurs for befolkningen i Storfjord. Leder Astrid Solhaug ser frem til å samarbeide med det nyoppstartede språksenteret.

– Vi tror at det kan bli veldig bra og vi håper å kunne samarbeide med senteret. Det er naturlig at de selv fra og med nå arrangerer språkkursene sine selv, sier Solhaug.

Street Noize underholdt

Musikkgruppa Street Noize underholdt publikum med sang og musikk både på engelsk og samisk.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP