Hopp til innhold

Forstår ikke naturlige svingninger

Norsk oceanograf tror ikke at issmeltingen i Arktis er et bevis for global oppvarming.

Isfjell på Kongsfjorden i Ny-Ålesund.

Isfjell på Kongsfjorden i Ny-Ålesund.

Foto: MARTIN BUREAU / Afp

– Mange sier at det som foregår i Arktis er et forvarsel for det som vil skje globalt. Jeg tror ikke det er helt riktig, sier Cecilie Mauritzen.

Hun er oseanograf ved Meteorologisk institutt i Oslo, og har spilt en viktig rolle som forsker og prosjektleder i Polaråret.

Ett av problemene med å forstå klimaprosessene i Arktis, er at forskerne har hatt for lite data å jobbe med.

– Klimaet svinger så kraftig i Arktis. Temperaturen varierer rundt null grader celsius, så svingninger får veldig store utslag, sier Mauritzen til forskning.no .

– Mye mere data

I disse dager er rundt 2 000 polarforskere samlet til konferanse i Oslo. De presenterer dataene de samlet inn i polarårene 2007-2008, og som de nå jobber med å analysere.

Mauritzen har blant annet ledet prosjektet iAOOS (Integrated Arctic Ocean Observing System), med målsetting om å bedre observasjonssystemer for hav, is, atmosfære og biosfære i Arktis.

Hun har også vært nestleder for DAMOCLES, et stor EU-prosjekt med en lignende målsetting, spesielt fokusert på sjøissmeltingen i Arktis.

- Med polarårsatsingen har vi fått inn mye mer data, som vi bare kunne drømme om før, sier Mauritzen.

Det internasjole polaråret

Under Det internasjonale polaråret skal det gjennomføres forskning som ingen enkelt nasjon vil kunne finansiere eller utføre alene.

Innsatsen fra minst 50.000 forskere og teknikere fra vel 60 land gjør Polaråret 2007-2008 til det største internasjonale forskningsprogrammet noensinne. Norge og norske forskere vil komme til å yte vesentlige bidrag.

Tirsdag 8. juni åpnet HKH Kronprins Haakon IPY Oslo Science Conference med over 2000 deltakere fra 70 land.

Dette er ikke bare det største arrangementet Forskningsrådet har vært vertskap for. Det er også den største samlingen av polarforskere som er avholdt noensinne. Konferansen skal oppsummere de vitenskapelige resultatene fra det fjerde internasjonale Polaråret.

Korte nyheter

  • 39 ođđa sámi lávlaga ja luođi leat almmuhuvvon

    Maŋemus áiggi lea almmuhuvvon olu musihkka Sámis. Earret eará leat guokte skearru almmuhuvvon, Lávre vuosttaš skearru «Vuložat» ja Rawdna Carita Eira ja Håvard Lund skearru «Duvvene».

    Maiddái Mari Boine, Bernt Mikkel Haglund ja Niilas leat almmuhan šuoŋaid, ja dán vahkku almmuhuvvoje visot lávlagat ja luođit mat leat válljejuvvon dán jagáš Sámi Grand Prix gilvvuide.

    Loga buot musihkkaalmmuhemiid birra dás.

  • Carola háliidii deaivat Sara

    Ruoŧa Melodifestivála gilvu manná loahpaguvlui. Odne lávvordaga lea viđát oassefinála ja nu gohčoduvvon kvalifiserenfinála beassat loahppagilvvuide, ovddastit Ruoŧa Eurovision musihkkagilvvus.

    Artista DearSara, Sara Nutti, gilvala odne beassat loahppagilvvuide. Iežas oassefinálas bođii son goalmmádin lávlagiin «The silence after you». Nutti dadjá alddis buorre dovdu, vaikko lea garra gilvu.

    – Lean hui duhtavaš go olbmot leat jienastan mu ná guhkás, dušše dat lea hui stuoris munnje. Sávan dát addá munnje eanet vejolašvuođaid musihkkabarggus, dadjá Nutti.

    Ja vejolašvuođat leat jo rahpasan sutnje, go su ovdagovva ja beakkálmas Carola lea váldán oktavuođa suinna maŋŋá go gulai Nutti lávlume rádios.

    – Mun bessen suinna deaivvadit studios ja lávlaga čállit suinna, muhto in leat sihkar jus lea dakkár lávlla das boahtá almmuhuvvot. Muhto munnje lei dat hui earenoamáš, dušše beassat deaivvadit suinna ja hupmat musihka birra suinna, dadjá Nutti.

    Melodifestivála sáddejuvvo ode lávvordaga SVT1-kánalas diibmu 20.00.

    Sara Kristina Nutti er en samisk artist som kaller seg for Dear Sara.
    Foto: Alexander Collin / Alexander Collin
  • Buollašeamos dálvi logi jahkái

    Riikkadásis Norggas lea dán dálvvi leamaš 1,6 gráda galbmaset go dábálaččat.

    Maŋemus go ná lei seamma buolaš dálvi, lei 2012/2013. Dalle mihtiduvvui leat 2,9 gráda galbmaset go mii lea dábálaš, nu čállá Norsk Klimaservicesenter.

    Máŋggas sajis Norggas lea maŋemus áiggi borgan olu. Loahpageahčen guovvamánu mihtiduvvot leat 300 proseantta eanet muohttán go mii lea dábálaš lulimus guovlluin Østlánddas ja Sørlánddas.

    Unnimus lea Trøndelágas, Nordlánddas, Romssas ja Nuorta-Finnmárkkus muohttán.