– Mange sier at det som foregår i Arktis er et forvarsel for det som vil skje globalt. Jeg tror ikke det er helt riktig, sier Cecilie Mauritzen.
Hun er oseanograf ved Meteorologisk institutt i Oslo, og har spilt en viktig rolle som forsker og prosjektleder i Polaråret.
Ett av problemene med å forstå klimaprosessene i Arktis, er at forskerne har hatt for lite data å jobbe med.
– Klimaet svinger så kraftig i Arktis. Temperaturen varierer rundt null grader celsius, så svingninger får veldig store utslag, sier Mauritzen til .
- LES OGSÅ:
– Mye mere data
I disse dager er rundt 2 000 polarforskere samlet til konferanse i Oslo. De presenterer dataene de samlet inn i polarårene 2007-2008, og som de nå jobber med å analysere.
Mauritzen har blant annet ledet prosjektet iAOOS (Integrated Arctic Ocean Observing System), med målsetting om å bedre observasjonssystemer for hav, is, atmosfære og biosfære i Arktis.
Hun har også vært nestleder for DAMOCLES, et stor EU-prosjekt med en lignende målsetting, spesielt fokusert på sjøissmeltingen i Arktis.
- Med polarårsatsingen har vi fått inn mye mer data, som vi bare kunne drømme om før, sier Mauritzen.
Det internasjole polaråret
Under Det internasjonale polaråret skal det gjennomføres forskning som ingen enkelt nasjon vil kunne finansiere eller utføre alene.
Innsatsen fra minst 50.000 forskere og teknikere fra vel 60 land gjør Polaråret 2007-2008 til det største internasjonale forskningsprogrammet noensinne. Norge og norske forskere vil komme til å yte vesentlige bidrag.
Tirsdag 8. juni åpnet HKH Kronprins Haakon med over 2000 deltakere fra 70 land.
Dette er ikke bare det største arrangementet Forskningsrådet har vært vertskap for. Det er også den største samlingen av polarforskere som er avholdt noensinne. Konferansen skal oppsummere de vitenskapelige resultatene fra det fjerde internasjonale Polaråret.
