Hopp til innhold

Folkeakademiet: – Vi ønsker å vise fram filmer som ellers ikke blir vist

Lørdag 5.mars braker det løs en liten filmfestival i Tana bru i forbindelse med Tana vinterfestival.

Terese Nyborg leder for folkeakademiet Tana

I Tana arrangeres det en liten filmfestival. Leder i Folkeakademiet Deatnu-Tana sier at de vil vise filmer som ellers ikke blir vist i Tana.

Foto: Ann-Mary Eriksen,Terese Nyborg. Fotomontasje av NRK

Folkeakademiet Deatnu Tana og Tana kino arrangerer for fjerde gang en liten filmfestival i samband med Tana vinterfestival.

Bevisst valg at det vises samisk film

Iår vises det to lengre dokumentarer, «Árktalaš Supernásti //Arctic Superstar» og «Mannen fra Snåsa». Begge filmene hadde première på Tromsøs internasjonale filmfestival (TIFF) i januar. De ønsket å vise fram filmer som ellers ikke blir vist i Tana.

– Vi så at det var mange flotte kortfilmer fra Finnmark som ble vist på TIFF og ønsket å vise noen av dem for et lokalt publikum. De fleste av dem har vært på samisk og det har vært et bevisst valg. Flere av kortfilmene som har vært vist har og hatt lokale regissører og skuespillere. Det ville være leit hvis de ikke ble vist her, forteller leder i Folkeakademiet Deatnu-Tana Terese Nyborg.

Terese Nyborg

leder i Folkeakademiet Deatnu-Tana Terese Nyborg.

Foto: Privat

Mange har et forhold til "hjelpere"

Filmfestivalene har tidligere vært godt besøkt og de forventer det samme iår, og spesielt da det vises en film om "hjelpere'" da slike filmer har tidligere fylt salen i Tana.

– For noen år tilbake viste vi filmen "De gode hjelperan", av Harry Johansen, som fyllte salen. Det er mange som har et forhold til "hjelpere" og som har hatt kontakt med dem ved vanskelige situasjoner i livet. Snåsamannen er den som er mest kjent, men Finnmark har flere egne.

Slincraze og snåsamannen

De to filmene som blir visst iår er filmen om Nils Rune «Slincraze» Utsi startet som et kortfilmprosjekt i 2012. Da reiste kameramann Kristoffer Kumar, fotograf Martin Rustad Johansen og regissør Simen Braathen til Máze i Finnmark for å lage film om rapperen SlinCraze. Dette er historien om Nils Rune Utsi som forsøker å slå igjennom med rap på samisk.

Nils Rune Utsi, SlinCraze

Filmen handler om Nils Rune Utsi som forsøker å slå igjennom med rap på samisk.

Foto: Johan Mathis Gaup / Pressebilde

Og dokumentarfilmen "Mannen fra Snåsa" som er om Joralf Gjerstad og hans evner. Margareth Olin har filmet 22 av disse menneskenes møte med han. Hun forteller om arbeidet at: «I denne filmen får du selv se hva som skjer på Snåsa. Jeg har jobbet med et observerende kamera. Vi grep aldri inn i møtene vi filmet og Joralf visste ikke hvem han skulle møte før den enkelte sto i rommet med ham. Jeg håper alle som jobber med mennesker kan bli inspirert av denne filmen, og at vi i våre private liv også har noe å hente.»

Snåsamannen

De siste 65 årene har 50.000 mennesker reist til Snåsa i håp om å få hjelp av Snåsamannen.

Foto: Speranza Film

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP