Flertallet sa ja til planprogram

I dagens formannskapsmøte i Kautokeino kommune, sa flertallet ja til planprogram og konsekvensutredning av gruvedrift i Biedjovaggi.

Borer i Biedjovággi
Foto: Liv Inger Somby/NRK

– Igjen ble det 3-2 for et planprogram, altså to stemte imot forslaget, mens tre stemte for forslaget. Akkurat det samme resultatet som tidligere, sier ordfører i Kautokeino kommune, Klemet Erland Hætta.

Viktig å finne ut hvilke konsekvenser det kan få

Klemet Erland Hætta

Ordfører i Kautokeino kommune, Klemet Erland Hætta.

Foto: Roger Manndal

Hætta forteller at for de som støtter gjennomføringen av planprogrammet, er det viktig å få en konsekvensutredning for å finne ut av konsekvensene en eventuell gruvedrift kan få, og at man på bakgrunn av det kan si enten ja eller nei til oppstart av gruvedrift. Saken ble idag behandlet av formannskapet, men skal først behandles den 16. desember i kommunestyret og Hætta tror flertallet da vil gå imot.

– Da antar jeg at det vil være flertall for å gå imot planprogrammet.

Arctic Gold tilbyr avtale

En annen sak de behandlet på dagens formannskapsmøte var Arctic Gold's tilbud som sikrer kommunen 20 millioner norske kroner og nye arbeidsplasser.

– Der sa fire av formannskapets medlemmer at man bør gå inn for avtalen, mens en motsatte seg. Det vil si at et flertallet ønsker at man skal undertegne en avtale, men det er jo forutsatt at kommunestyret godkjenner avtalen og det vil man tidligst gjøre 20.mars neste år, sier Hætta.

Hætta mener det er viktig å sikre kommunen økonomisk gevinst om regjeringen skulle bestemme seg for å overkjøre lokaldemokratiet.

– Og da trer avtalen i kraft og sikrer Kautokeino kommune ekstra inntekter forut det som gruveselskapet likevel må betale til lokalsamfunnet.

Motsetter seg avtalen

Anders S. Buljo

Anders S. Buljo.

Foto: Johan Mathis Gaup / NRK Sápmi

En av de som motsatte seg avtalen som Arctic Gold tilbyr, var Anders Samuelsen Buljo fra Flyttsamelista. Han mener det handler om mye mer enn 20 millioner til kommunen.

– Her er det snakk om at noen mister sine beiteområder og en løsning for disse har jeg ikke hørt noen om.


Han mener det må finnes en alternativ løsning for de som mister beiteområdene sine og at det hvertfall må få alternative beiteområder.


Hva som kommer til å skje når kommunestyret behandler saken er Buljo usikker på.

– Det er vanskelig å spå, men etter det jeg har hørt, så har ikke standpunktet endret seg i kommunestyret, så sannsynligvis blir det kanskje nei til planprogrammet , avslutter han.

Korte nyheter

  • Niehkostipeandda evttohas

    Nuorra sámi artista okta 400 nuoras Norggas gii dán jagi niehkostipeandda, Drømmestipendet 2022 sáhttá vuoitit. Guovdageaidnulaš Elina Ijäs lea nuorra sámi artista ja lávllačálli, gii lea evttohas gilvvus mas kulturdoaimmaheaddjit miehtá Norgga leat mielde. 50 evttohasa fidnejit niehkostipeandda mas galget fuomášuvvon lágašguovllus ja olles rikkas, dasa lassin fidne juohke stipeanddavuoiti 30.000 kruvnna. Lea Norsk kulturskoleråd ja Norsk Tipping mat juhket stipeandda mas boahttemánus árvvoštallagohtet evttohasaid. De miessemánus ja geassemánus álmmuhit dan 50 vuoiti.

    Drømmestipendet
    Foto: Skjermdump
  • Støtter demonstrasjon i Oslo

    Folk i kultursektoren gjennomfører i dag en demonstrasjon utenfor Stortinget. Det er en protest mot de strenge smitteverntiltakene som rammer scener og teatre over hele landet.

    Teatersjef Rolf Degerlund støtter alle dem som møter opp på Eidsvolls plass kl. 12.00 i dag. Ingen fra det samiske nasjonalteatret Beaivváš vil være der, da de står midt i prøver på stykket "Ellos eatnu! - Nullpunkt" som har premiere i Alta den 4. februar. Stykket omhandler en annen demonstrasjon, nemlig Alta-aksjonen som ble gjennomført for over 40 år siden.

    – Vi vet ikke om vi får gjennomført vår planlagte turné slik smitteverntiltakene er nå, sier en oppgitt Degerlund. Han sier det er ubegripelig at shoppingsentre kan ha over 200 mennesker inne samtidig, men ikke teatre.

    – Det er vel ikke dokumentert et eneste smittetilfelle i en teatersal hittil, sier Degerlund.

    Rolf Degerlund teatersjef ved Beaivváš Sámi Teahter
    Foto: Frode Grønmo / NRK
  • Ådå vanntsaj Buks-Bereta namáv vaddi

    Råmså universitiehta ådå vanntsa Buks-Bereta namáv oadtju - «Buks-Berret». – Hiebalasj lij merragátkujna namáv vanntsaj vaddet, javllá prorektor Camilla Brekke (gåvån).

    Beret Johanna Paulsdatter Dypvand lij merrasábme Giehtavuonas, ja jådij Ufuohttaj. Sån lij oajvve guollárijda gå Lofåhtan lidjin guollimin. Riegádij jagen 1794, jámij jagen 1868.

    Lågå aj: Lip åvddåla ássjev tjállám kujna birra gut ietjas Buks-Beretijn buohtastahttá. Lågå dánna.

    Camilla Brekke
    Foto: UiT