Hopp til innhold

Flerspråklighet bidrar til kreativitet

Flerspråklige har store fordeler i forhold til de som bare behersker ett språk, viser ny forskning.

Skolebarn med sekk

Illustrasjonsfoto.

Foto: SALVAT YVES / PHOTOPQR/LE PROGRES

En internasjonal forskergruppe koordinert av David Marsh fra Jyväskylä Universitet har forsket på flerspråklighet.

Forskergruppen har utforsket seks hovedområder der flerspråklighet og komplekse tankeprosesser bringer en betydelig fordel for individer som er i stand til å bruke flere språk.

Disse omfatter læring generelt, kompleks tenkning og kreativitet, mental fleksibilitet, mellommenneskelige og kommunikasjonsevner, og selv en mulig forsinkelse i starten av alder relaterte psykiske sykdommer senere i livet.

Hjernekapasiteten utnyttes

Resultatene fra den nylige publiserte undersøkelsen viser at selv om det er vanskelig å etablere en direkte kausalt årsak, er det sannsynlig at flerspråklighet produserer en betydelig fordel i å utnytte en persons hjernekapasitet så kreativt som mulig.

Ifølge forskning utført av teamet ble det foreslått at endringer i hjernens aktivitet oppstår ikke bare om den enkelte er tospråklig eller trespråklig, men at disse endringene i hjernens elektriske aktivitet skjer også i begynnelsen når man lærer et nytt språk. Dette er veldig lovende og inspirerende for alle de som ønsker å lære et nytt språk, skriver morsmal.org .

Forbindelsen mellom ferdigheter og bruk av flere språk og positive kognitive effekter på hjernen og tenkning er ikke et nytt emne innenfor vitenskapelige kretser. Det har vært flere undersøkelser og publikasjoner i dette området som viser at muligheten for en person å bruke mer enn ett språk bidrar i betydelig grad.

Presentert bevis for første gang

Likevel, rapporten fra forskergruppen oppnevnt av EU-kommisjonen, "The Contribution of Multilingualism til Kreativitet", klarte for første gang å presentere bevis. Forskningen er utført ved å søke gjennom flere studier og gi spesiell oppmerksomhet på nyere forskning på hjernen.

Denne studien ble gjennomført i perioden mai 2008 til juni 2009 på tvers av alle 27 EU-medlemsstater inklusiv Norge og Tyrkia. Den bestod av en analyse av vitenskapelig litteratur. Forskerteamet formulert fem hypoteser, som gis av Europakommisjonen:

  • Det er en kobling mellom flerspråklighet og kreativitet.
  • Flerspråklighet gir bredere tilgang til informasjon.
  • Flerspråklighet tilbyr alternative måter å organisere tanker på.
  • Flerspråklighet tilbyr alternative måter å oppfatte omverdenen.
  • Å lære et nytt språk øker potensialet for kreativ tenkning.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK