Hopp til innhold

Flerspråklighet bidrar til kreativitet

Flerspråklige har store fordeler i forhold til de som bare behersker ett språk, viser ny forskning.

Skolebarn med sekk

Illustrasjonsfoto.

Foto: SALVAT YVES / PHOTOPQR/LE PROGRES

En internasjonal forskergruppe koordinert av David Marsh fra Jyväskylä Universitet har forsket på flerspråklighet.

Forskergruppen har utforsket seks hovedområder der flerspråklighet og komplekse tankeprosesser bringer en betydelig fordel for individer som er i stand til å bruke flere språk.

Disse omfatter læring generelt, kompleks tenkning og kreativitet, mental fleksibilitet, mellommenneskelige og kommunikasjonsevner, og selv en mulig forsinkelse i starten av alder relaterte psykiske sykdommer senere i livet.

Hjernekapasiteten utnyttes

Resultatene fra den nylige publiserte undersøkelsen viser at selv om det er vanskelig å etablere en direkte kausalt årsak, er det sannsynlig at flerspråklighet produserer en betydelig fordel i å utnytte en persons hjernekapasitet så kreativt som mulig.

Ifølge forskning utført av teamet ble det foreslått at endringer i hjernens aktivitet oppstår ikke bare om den enkelte er tospråklig eller trespråklig, men at disse endringene i hjernens elektriske aktivitet skjer også i begynnelsen når man lærer et nytt språk. Dette er veldig lovende og inspirerende for alle de som ønsker å lære et nytt språk, skriver morsmal.org .

Forbindelsen mellom ferdigheter og bruk av flere språk og positive kognitive effekter på hjernen og tenkning er ikke et nytt emne innenfor vitenskapelige kretser. Det har vært flere undersøkelser og publikasjoner i dette området som viser at muligheten for en person å bruke mer enn ett språk bidrar i betydelig grad.

Presentert bevis for første gang

Likevel, rapporten fra forskergruppen oppnevnt av EU-kommisjonen, "The Contribution of Multilingualism til Kreativitet", klarte for første gang å presentere bevis. Forskningen er utført ved å søke gjennom flere studier og gi spesiell oppmerksomhet på nyere forskning på hjernen.

Denne studien ble gjennomført i perioden mai 2008 til juni 2009 på tvers av alle 27 EU-medlemsstater inklusiv Norge og Tyrkia. Den bestod av en analyse av vitenskapelig litteratur. Forskerteamet formulert fem hypoteser, som gis av Europakommisjonen:

  • Det er en kobling mellom flerspråklighet og kreativitet.
  • Flerspråklighet gir bredere tilgang til informasjon.
  • Flerspråklighet tilbyr alternative måter å organisere tanker på.
  • Flerspråklighet tilbyr alternative måter å oppfatte omverdenen.
  • Å lære et nytt språk øker potensialet for kreativ tenkning.

Korte nyheter

  • Dutket Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna barggu

    Dál lea ásahuvvon dutkanprošeakta mii galgga geahččat ja árvvoštallat Norgga duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna bargguid.

    Dán gease han galgga Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna geiget dan sin raporta mas 2018 rájes leat guorahallan dáruiduhttima váikkuhusaid, earret eará sápmelaččaid ja kvenaid hárrái.

    Dutkanprošeakta maid gohččodit TRUCOM, dan mihttomearri lea dutkat mo Norga, mii lea bures ásahuvvon demokráhtalaš čálgostáhta, geahččala Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna ásahemiin njulget guhkesáigásaš dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid sihke sápmelaččaid ektui eamiálbmogin, ja nationála minoritehtajoavkkuid ektui.

    Dát lea UiT Norgga árktalaš universitehta Mánáidsuodjalusa ja sosiála barggu instituhtta ovttasbargoprošeaktan Chr. Michelsen instituhtain Bergenis.

    Earret eará leaba Birgitta Fossum ja Veli-Pekka Lehtola dán doaimma referánsajoavkkus.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen har møte.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fire av ti blir hjemme i påsken

    Det er litt flere som velger hjemmepåske, enn det er som skal på hyttetur i år. Flere bosatt i byer og med høy inntekt skal reise bort.

    43 prosent, anslagsvis 1,8 millioner nordmenn, sier de skal være hjemme i påsken, mens 36 prosent, eller 1,5 millioner nordmenn, skal på hytta. Det viser tal fra en fersk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av forsikringsselskapet Fremtind.

    Her fremgår det at nordmenn med lavere inntekt stort sett vil tilbringe påsken hjemme, mens det er de med høy inntekt som svarer at de skal reise utenlands.

    Det samsvarer med en undersøkelse utført av Respons Analyse i januar, der 44 prosent av nordmenn svarte at økonomi påvirker ferieplanene i år.

    I tillegg er det et skille mellom by og bygd.

    – Det er flest fra storbyene som skal til utlandet eller på hytta i påsken, mens det er flest fra bygda som velger å være hjemme, sier Therese Hofstad-Nielsen, skadeforebygger i Fremtind.

  • - Unnán juoiganfálaldagat mánáide

    Oslos riikkalávddis Riksscenes lei mannan lávvardaga mánáid juoigankonsearta ja doppe gullojedje mearraavfruvvá, beaivelottážiid, eará eallibiid luođit, stáludánsa ja eará. Juoiggadettiin duhkoradde.

    Konseartta láidestedje golbma dovddus sámi juoigi Ulla Pirttijärvi-Länsman, Biret Risten Sara ja Karen Anne Buljo. Dán lei illustreren Liv Vatle.

    Biret Risten Sara oaivvilda unnán fálaldagaid mánáide juoigama dáfus ja mánáidgárddiin galggašii leat sámi fálaldat.

    Gula olles ášši dás.

    Biret Risten Sara oaivvilda unnán fálaldagat mánáide juoigama olis.