Nordens krokodille får skylda for lakseforbudet

Ung fisker og politiker mener den norske staten må granske årsakssammenheng i et større bilde, da en av europas største laksevassdrag har nådd historisk bunnivå.

– Vi vet at gjeddebestanden har økt i vassdraget, og at det er vanskelig å systematisk ta ut rovfisken i elva, sier Jon-Christer Mudenia.

En av gjeddas yndlingsrett er lakseyngel, men den spiser allslags fisk, ja til og med andre gjedder.

Gjedda er kommet i søkelyset siden norske myndigheter stopper laksefiske i Tanavassdraget ut året, og begrunner dette med overfiske, gjedde og ørret som hovedårsak til den alvorlig situasjonen.

Tanaelva er grenseelva mellom Norge og Finland i Nord-Norge.

Mudenia slår følge med ekspertene, forskere utelukker ikke at all lakseyngel havner i magene på gjedda.

Forsket på gjedda i Tanavassdraget

NINA-seniorforsker Martin Arne Svenning har undersøkt nærmere på hva gjedda spiser i Tanavassdraget.

Han ledet et forskningsprosjekt i år 2018–2019 i øvre del av Tanavassdraget. I laksens gyteplass, Iešjohka, i Karasjok kommune.

Han undersøkte gjeddas og sjøørretens mageinnhold sammen med tre lokale representanter ved Tanafiskeforvaltning (TF). Totalt ble det samlet inn 600 gjedder og 350 sjøørret.

– Det vi fant ut var at over 50 prosent av mageinnholdet var lakseyngel, sier Svenning.

Seniorforskeren understreker at gjedda utgjør større skade mot laksebestanden når laksebestanden er lav, sammenlignet med et normalt år. Da de gjorde undersøkelsen var laksebestanden nærmere 20 prosent i sitt fulle potensial.

– Dersom laksebestanden hadde vært god, så ville kanskje gjeddas uttak av lakseyngel vært på nærmere 15 prosent, og det er vel det som har gjort det levelig for laksebestanden i flere år, sier Svenning.

Det er uvisst hvor stor gjeddebestanden faktisk er i Tanavassdraget, men seniorforskeren sier de vil sette i gang et nytt prosjekt. Da vil de merke 75 gjedder og prøve å finne ut mer om gjedden i vassdraget.

Gjedda og laksen har sameksistert i Tanavassdraget over 10 000 år, ifølge forskeren.

«Jenter som fisker gjedde» vil løse problemet

Instagramgruppen «Jenter som fisker gjedde» består av fire jenter fra Karasjok.

– Det som er bra med laksefiskeforbudet, er at vi kan fiske etter gjedden i fred.

Det sier en munter Ánne Hedvig Salmi Nordsletta, som tilhører gruppen. De lagde Instagram gruppeprofilen for å vise venner og bekjente bilder når de er på fisketur.

Siden hennes far er laksefisker og hun har spist mye laks under oppveksten, foretrekker hun nå gjedde fremfor laks.

– Gjedda er en delikatesse. Jeg lager gjeddekaker av gjeddas filé, men av og til bruker jeg også bare å steke den, sier Nordsletta.

Nå vil gruppen redde laksebestanden ved å fiske gjedder i vassdraget.

– Vi vil hjelpe til med å fiske gjedder slik at laksebestanden klarer å øke igjen, sier hun.

– Løsningen er ikke å fiske gjedda

Selv om jentene har gode intensjoner med å hjelpe laksen, så kan det ha en motsatt effekt, mener seniorforsker Martin Arne Svenning.

– De fleste forsøkene som er gjort på for å tynne ut gjeddebestanden ved å ta ut store gjedder har vært mislykket, fordi det har en motsatt effekt, sier Svenning.

Dersom man tar ut store gjedder så vil kannibalismen avta blant gjedder. Det er de småe gjeddene som spiser lakseunger, ifølge seniorforskeren.

Les også: Jan Egil (24): – Trist hvis jeg ikke får fiske laks