Stopper laksefisket i Norges viktigste vassdrag

Elva på grensen mellom Norge og Finland har vært et av de av de viktigste gyteområdene for atlanterhavslaksen.

Nå er laksebestanden på et historisk lavmål, og i de viktigste sideelvene til Tanavassdraget er bestanden nesten halvert siden 2018.

Det har gjort at norske og finske myndigheter er enige om å stoppe all laksefiske for 2021.

Overfisking får deler av skylden for krisen, men forskning viser også at både gjedde og ørret kan være en del av årsaken.

Kritiserer fiskeregler fra 90-tallet

– Vi tror fiskereglene som ble innført i Tanavassdraget etter 1990, er årsaken til den økte bestanden av gjedde og ørret.

Det forteller Hans Erik Varsi, direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning.

Da ble det innført store begrensninger på fiske med småmasket garn, sier Varsi, og forteller at gjedde og ørret har fått et livsrom de ikke hadde før.

Effektiv rovfisk

På bakgrunn av påstandene om at gjedde og ørret var årsaken, ble det sommeren 2018 startet et forskningsarbeid i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA), fiskeforvaltningen i Tana, og lokale fiskere.

– Gjedde og ørret er effektive rovfisk. Da vi åpnet magesekkene fant vi ut at mye av dietten var laksunger, og særlig utvandrende laksesmolt, sier Martin Arne Svenning, seniorforsker i NINA.

Svenning forteller at arbeidet deres avdekket at bortimot halvparten av laksesmolten i de øverste sideelvene kan ha endt opp i magen til både gjedde og ørret.

– Når gjedda og ørreten forsyner seg så grovt, får dette stor betydning for en laksebestand som allered er lav, sier Svenning.

Uten håp om storlaks

En som ikke støtter myndighetenes fiskestopp er Henry Henriksen. Han viser til hva svenskene gjorde i Nord-Sverige når de hadde samme problem:

– Her ble garnfisket i sjøen stanset, og i ettertid kom det masse laks opp i elva.

Han har fisket i Tana i over 50 år, og har sett fangsten gå ned fra toppår på 130 tonn, til fjorårets 16,8 tonn.

Og for første gang får han ikke ta turen ut med elvebåten for å fange laks.

– Tror du dette vil forbedre situasjonen i Tana?

– Ja, det vil det sikkert. I år blir det bare å sitte å se med kikkerten om laksen hopper, sier Henriksen.

Åpner for fiske

Nå vil norske myndigheter åpne for fiske av kun gjedde og ørret. Tanken bak dette er å ta ned bestanden av disse, før laksen kommer inn i elva for å gyte.

Martin Arne Svenning sier det er krevende å ta ned bestanden av gjedde og ørret. Forskningsarbeidet vil derfor fortsette. Ønsket er å finne ut mer om hvor stor bestandene av gjedde og ørret er, og hvor mye smålaks de tar.

– Vi skal merke 75 gjedder for å se hvor de fanger laksesmolten, og hvor stor bestanden er. Alt dette vil også være en viktig faktor dersom vi senere skal ta ut de fiskene som tar mest laks, sier NINA-forsker Svenning.

Krever uavhengig gransking

Ordfører i Tana, Helga Pedersen (Ap), synes utviklingen i vassdraget er trist.

I lag med formannskapet i kommunen krever hun nå en uavhengig gransking av hvordan laksebestanden har blitt forvaltet:

– Jeg mener det er behov for mye mer forskning på helheten i det økosystemet som laksen er en del av, sier Pedersen.

• Les også: Forskere roper varsko om Norges viktigste lakseelv
• Les også: – Vi fremstilles som rovfiskere som ikke vet vårt eget beste