– Samisk handverk har vært stor del av min familie i mange ledd bakover og jeg har jo også lyst til å ta det med videre, sier Elisabeth Poulsen Espenes, som blant annet har røtter ved Altafjorden i Vest-Finnmark.
Flere uker med målbevisst arbeid gir resultater. Med øvede hender får hun på plass nye knuter i det som skal bli sjal til samekofta hennes.
Hun er synlig stolt over resultatet.
– Hvem er det som skal få ha på denne?
– Den er til meg selv, som jeg skal bruke 6. februar, sier hun.
– Nå er det mitt ansvar
I motsatt ende av rekken med bord, sitter Anita Varsi Øien, som opprinnelig er fra Sirma i Tanadalen. Til nå har hun fått hjelp av eldre slektninger til å skaffe seg det hun trenger til sin samiske festdrakt.
– Før var det bestemor, tanter og andre i Sirma som frynset sjal til meg, men nå har jeg skjønt at jeg selv må ta ansvar for dette, sier hun.
- LES OGSÅ:
Venteliste
Laila Coldevin fra Kautokeino har bodd sørpå i over ti år. Allerede som ung lærte hun å frynse sjal av eldre slektniger.
Hun merker stor interesse blant bysamene til å lære seg dette handverket.
– Det er faktisk flere som er på venteliste og som ønsker å bli med på neste frynsekurs, sier Coldevin.
Hun er glad for at stadig flere som flytter fra de såkalte samiske kjerneområdene også ser verdien av å ta vare på denne kunnskapen.