Hopp til innhold

Finansminister Siv Jensen må svare på spørsmål om «den sorte slangen» i USA

I går sendte Sosialistisk Venstreparti (SV) spørsmål til finansministeren om Dakota Access Pipeline.

Finansminister Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen (FrP) får spørsmål om norske interesser i «Dakota Access Pipeline» under Stortingets spørretime.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Heikki Holmås

Stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås (SV).

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

SV anmoder i sitt spørsmål finansministeren om å be Oljefondet trekke seg fra de fem selskapene som er involvert i utbyggingen av Dakota Access Pipeline.

Det er stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås som har skrevet brevet til finansministeren i går. Slik lyder spørsmålet:

«Gjennom Statens Pensjonsfond Utland er Norge med på å sikre økonomien til en oljerørledning i USA, Dakota Access, som er uforenelig med godt samfunnsansvar. Når vil finansministeren ta initiativ overfor Norges Bank til å be dem vurdere å trekke statens pensjonsfond utland ut av Energy Transfer, Sunoco Logistics, Marathon Petroleum, Enbridge og Phillips 66 på bakgrunn av hensynet til menneskerettigheter, klima og miljø?»

Det forventes at Siv Jensen vil svare på spørsmålet under spørretimen på Stortinget.

Norske investeringer på 13 milliarder kroner

NRK har skrevet en stor reportasje om norsk finasiering av den omstridte oljerørledningen, som vil gå gjennom de fire amerikanske delstatene Illionois, Iowa, Sør-Dakota og Nord-Dakota.

Oljefondet og eldrebølgen

Oljefondet har bidratt med 10,3 milliarder kroner til fem selskaper som står bak prosjektet.

Foto: NRK

Oljerørledningen blir rundt 1900 km lang, det vil si like lang som strekningen Vardø i nord til Oslo i sør og det skal det pumpes 470.000 – 570.000 fat råolje per døgn ut av feltet.

DNB har gitt et lån som tilsvarer 2,8 milliarder norske kroner til prosjektet.

Oljefondet, Pensjonsfond utland, har investert til sammen 10,3 milliarder kroner i aksjer og rentepapirer i fem selskaper som er bak prosjektet.

Demonstrasjon mot oljerørledning

Flere kulturminner som blant annet hellige gravplasser og gravmarkører ble for kort tid siden ødelagt av bulldosere som jobber med oljerørledningen.

Foto: ROBYN BECK / Afp

– Går gjennom hellig land

Oljerørledningen Dakota Access vil gå gjennom hellig land, som tradisjonelt tilhører Standing Rock Sioux Tribe.

SV mener at investeringer i selskapene, som står bak Dakota Access, er i sterk konflikt med Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sitt etiske ansvar hva gjelder menneskerettigheter, klima og miljø.

– Den 3. september ble kulturminner som hellige gravplasser, gravmarkører og gjenstander som varder og bønneringer i stein ødelagt av selskapets bulldosere. Dette overtrampet førte til at over 1200 arkeologer, antropologer, historikere og museumsarbeidere krevde at Obama måtte stoppe oljerørledningen, hevder Holmås.

Dakota access pipeline

Oljerørledningen blir kalt for «den sorte slangen» av demonstrantene.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK

Urfolk har rett til å praktisere og gjenopplive sine kulturelle skikker og tradisjoner. Dette omfatter retten til å bevare, verne og videreutvikle tidligere, nåværende og fremtidige kulturuttrykk, som arkeologiske og historiske steder, artefakter, mønstre, seremonier, teknologier, bildende og utøvende kunst samt litteratur.

Artikkel 11 i UNDRIP

– Ødeleggelsen av arkeologiske og historiske viktige steder som skjedde den 3. september, er bare noen av bruddene på urfolks rettigheter, påpeker Holmås.

I FrP er det ingen som kan uttale seg om denne saken nå. De viser til at finansministeren vil komme med sitt svar under spørretimen.

– Brudd på egne retningslinjer

Holmås mener at Oljefondet med dette bryter sine egne retningslinjer.

DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo.

Den Norske Bank har bevilget lån på rundt 2,8 milliarder kroner til prosjektet.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Dette er prinsipper som blir brutt i utbyggingen av Dakota Access Pipeline og som SPU er med på å støtte, gjennom investeringer og rentepapirer i selskapene bak prosjektet på hele 10,32 milliarder kroner, forklarer Holmås.

Han påpeker at Standing Rock Sioux Tribe, som er direkte berørt av inngrepet på deres eget land, sikret av Fort Laramie-traktaten av 1851, er ikke konsultert og har ikke gitt sitt frie forhåndsinformerte samtykke (FPIC) som beskrevet i FNs erklæring for urfolks rettigheter (UNDRIP) artikkel 32.

– Stor miljørisiko

SV advarer om at oljerørene i Nord-Amerika utgjør en svært stor miljørisiko.

I september måtte to stater i USA erklære nødsituasjon etter at oljerørledningen Colonial, som frakter olje fra Houston til østkysten, fikk en stor lekkasje. Denne lekkasjen var den femte lekkasjen fra et oljerør i Alabama i 2016 og førte til at 8000 fat olje slapp ut i nærmiljøet.

Selskapet som skal drifte Dakota Access oljerørledningen, Sunoco, har de siste seks årene hatt over 200 oljelekkasjer fra sine oljerørledninger. Siden begynnelsen av september har selskapet hatt to ulykker ved to ulike oljerørledninger.

Den 10. september førte en oljelekkasje ved Sweetwater i Texas til at 125.000 liter med olje ble sølt, og 21. oktober lakk 208.000 liter bensin ut til Susquehanna elven i Pennsylvania.

Miljøpartiet De Grønne ber også Jensen svare

Stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG) har sendt skriftlig spørsmål til Siv Jensen.

– Vil statsråden vurdere å trekke SPU ut av de aktuelle selskapene?

Skriver Hansson til Jensen. Han påpeker at oljerørledningen har utløst en av de største urfolksprotestene i USA på 100 år.

– Katastrofale konsekvenser

– Konsekvensene ved en oljelekkasje på Dakota Access oljerørledningen vil være katastrofale. Oljerørledningen er planlagt å gå under elven Missouri, som er drikkevannskilde for millioner av mennesker nedstrøms, advarer Holmås.

Oljesøl fra rørledninger i USA er ikke en sjelden begivenhet. Så langt i 2016 har det vært hele 26 ulykker på olje- og gassrørledningene i USA. Disse har ført til at olje har blitt sølt i elver, at grunnvann har blitt forurenset, at leveområdene til mennesker har blitt ødelagt og at mennesker har mistet livet.

Siste rapporterte ulykke ved en av rørledningene i USA skjedde 31. oktober, ved Helena, Alabama. Denne ulykken ført til at et menneske mistet livet, og flere andre er skadet.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.