Hopp til innhold

Polariserte debatter fører til at Ole Henrik (21) vet hvem han vil ha som president

Uenighet i samepolitikken kan øke velgernes interessere og valgdeltakelsen, mener forsker.

Ole Henrik Isaksen Eira

Ole Henrik Isaksen Eira har fulgt debattene og vet hva som er hans hjertesak.

Foto: Lemet Johanas Nystad / NRK

Loga sámegilli.

Mye tyder på at det blir et svært jevnt sametingsvalg i år.

Meningsmålingene viser at Nordkalottfolket (Nkf) og Norske Samers Riksforbund (NSR) vinner over 70 prosent av stemmene.

De to partiene er i mange saker svært uenige og representerer to ulike retninger i samepolitikken.

Nettopp dette kan øke valgdeltakelsen.

Les også Muotka eller Larsen? Småpartiene bestemmer hvem som blir sametingspresident

Silje Karine Muotka vs. Vibeke Larsen. Presidentkandidater 2025.

Har sett debattene

For første gang skal Ole Henrik Isaksen Eira (21) stemme, og han har fulgt med på debattene.

– Jeg har forstått det meste av hva politikerne vil i de forskjellige sakene.

Les også Disse sakene er Norske Samers Riksforbund og Nordkalottfolket mest uenige i

til venste Silje Karine Moutka og til høyre vibeke larsen

Han synes at valgkampen har vært interessant.

– Det er spennende å høre hvilke politikere som støtter reindrifta og samisk kultur, og hvilke som ikke gjør det, og hva deres argumenter er for å støtte eller ikke.

Også debattene mellom NSR og Nkf har han fått med seg.

– Det gjør det enklere å bestemme seg for hvem man vil ha som president og hvem man ikke vil stemme på.

Se dagens debatt i Politisk kvarter:

Rettigheter mot arbeidsplasser. Reindrift mot gruvedrift. Sametingsvalget er åpent, og frontene hardere enn på mange år.

Rettigheter mot arbeidsplasser. Reindrift mot gruvedrift. Sametingsvalget er åpent, og frontene hardere enn på mange år.

Spår høy valgdeltakelse

Valgforsker Jonas Stein sier det sjeldent har vært to så store partier som har ønsket såpass forskjellig utvikling for Sametinget.

Jonas Stein utenfor UiT Norges arktiske universitet

Valgforsker Jonas Stein tror årets valgdeltakelse blir høy.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Han tror også at nettopp det vil gjøre at flere vil stemme.

– Jeg spår at det blir kanskje til og med den høyeste valgdeltakelsen til sametingsvalget.

Valgmanntallet øker

For å kunne stemme ved sametingsvalg, så må man være registrert i Sametingets valgmanntall.

Valgmanntallet har økt med 5131 personer siden forrige valg. Økningen har aldri vært så stor mellom to valgår.

Grunnen til økningen i valgmanntallet kan kun spekuleres i, men seniorforsker ved OsloMet, Mikkel Berg-Nordlie, mener det nå er reelle valgmuligheter.

en mann med skjegg og caps som ser inn i kamera

Seniorforsker ved OsloMet, Mikkel Berg-Nordlie.

Foto: Ida Marja Emilie Marakatt Lindseth / NRK

Berg-Nordlie forteller om flere tidligere intervjuer med velgere som ikke har sett poenget i å stemme, på grunn av få ulikheter mellom partiene.

Tidligere har ikke valgdeltakelsen vært like høy i alle valgkretsene.

– En stemme faktisk kan ha noe å si for et større videre veivalg i samepolitikken. Så jeg er enig med Jonas (Stein) i at polarisering virker mobiliserende.

Berg-Nordlie, forteller at politikken rundt reindrift, kraft og industri i nord står sentralt ved årets valg.

Han mener at Nkf ønsker mindre konfrontasjon med den norske staten, enn det vi har sett hos det nåværende sametingsrådet, som saksøkte staten.

– Sånn sett er det jo et veivalg, sier han.

NRK forklarer

Hva gjør Sametinget?

Sametinget
Hva gjør Sametinget?

Sametingets oppgave

Sametinget er et folkevalgt organ opprettet for å sikre politisk representasjon og medvirkning for Norges samiske befolkning.

Hva gjør Sametinget?

Men de kan ikke gjøre alt, vel?

Arbeidsområdene til Sametinget omfatter alle saker som berører den samiske folkegruppen.

Sametinget har i tillegg en del ansvarsområder som de får fra staten. De konsulterer og gir råd til myndighetene i flere saker.

Hva gjør Sametinget?

Hvordan velges Sametinget?

Det er sju valgkretser som dekker hele landet.

Hver valgkrets tildeles mandater basert på antall stemmeberettigede samer som bor i kretsen.

Til sammen velges det 39 representanter fra hele landet.

Hva gjør Sametinget?

Hvilke partier finnes?

Sametinget består av både samiske partier og norske partier som har samiske datterpartier.

For eksempel er det største partiet nå Norske Samers Riksforbund, mens Arbeiderpartiet er et annet stort parti som vi kjenner fra norsk politikk.

Nordkalottfolket hadde et godt valgresultat i 2021 og er nå det største partiet i opposisjon.

Avhengig av Arbeiderpartiet

Ifølge en undersøkelse fra juli, blir NSR og Nkf avhengige av Arbeiderpartiet for å få flertall.

Berg-Nordlie sier at sånn sett vil man ikke få den mest radikale versjonen av noen av partiene, hvis de må lene seg på Ap.

– Da forutsatt at Arbeiderpartiet får gjennomslag for sin politikk, forteller Berg-Nordlie.

en gruppe mennesker som står rundt et bord i et nyhetsstudiotre mennesker i nyhetsstudio rundt et bord

Arbeiderpartiet svarer ikke tydelig på hvem de vil samarbeide med, og flørter med både NSR og Nordkalottfolket.

Valgomaten som hjelp

Dersom man fortsatt er usikker på hva man bør stemme, så anbefaler valgforsker Jonas Stein velgere å ta NRKs valgomat for å finne det partiet de er mest enige i.

– Så må man se hvilke saker som er viktig for deg som velger, også på hvilken retning du ønsker at samepolitikken skal ta.

Ole Henrik har ikke prøvd valgomaten, men vil teste hvilket parti han er mest enig med.

– Det er bra, men jeg tror at man også må lese partiprogrammene.

Han har likevel bestemt seg for hvilken parti som vil få hans stemme.

– Flyttsamelista (Fsl).

For Ole Henrik er det viktig at reindrifta har en tydelig stemme i samepolitikken.

– Hva er vel samisk kultur uten reindrifta, sier han og ber alle tenke seg om.

Han har også sett på de andre partiene, men sier at han er mest enig med Fsl.

Korte nyheter

  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring
  • Ulovlig laksefiske fortsatt utbredt – Nord-Norge topper statistikken

    Ulovlig laksefiske er fortsatt et omfattende problem i Norge.

    Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Så langt i 2025 har Statens naturoppsyn registrert 226 brudd på fiskereglene.

    Det er nesten like mange som i hele 2024.

    Nord-Norge er hardest rammet, med 126 av sakene.

    – Ulovlig laksefiske er miljøkriminalitet mot våre felles verdier. Villaksbestandene våre er på et kritisk lavt nivå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

    Det ulovlige fisket skjer både i elver og innsjøer, men det er særlig garnfiske i sjø som bekymrer myndighetene.

    I Moskenes i Nordland ble det nylig beslaglagt 350 meter garn i et vassdrag der all fiske er forbudt.

    – Det er et sørgelig eksempel på miljøkriminalitet som bokstavelig talt kan utslette en hel bestand, sier Morten Kjørstad, avdelingsdirektør i Statens naturoppsyn.

    Villaksen er klassifisert som «nær truet», og 2024 ble et rekordsvakt år for innsiget av laks til norske vassdrag.

    Ifølge Miljødirektoratet kan ulovlig fiske føre til strengere regler og forlenget fiskeforbud i utsatte områder.

    Oppsynsarbeidet fortsetter utover høsten.

    Fiskegarn trekkes opp av vannet
    Foto: Statens naturoppsyn