Forsvarte doktorgrad i sjøsamiske rettigheter

– Lokale rettighetsforståelser må integreres i fiskeriforvaltningen for å sikre dens legitimitet. Det mener seniorforsker Siri Ulfsdatter Søreng ved Norut i Alta.

Fiske på Varangerfjorden med båten "Jim Håvard"
Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Onsdag forsvarte hun sin doktorgradsavhandling om «lokale rettighetsforståelser i fiskeriforvaltningen – med særlig fokus på samiske fiskerettigheter».

Siri Ulfsdatter Søreng

Siri Ulfsdatter Søreng er utdannet Cand.polit fra Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning, Universitetet i Tromsø. Søreng har siden 2000 arbeidet som forsker ved Norut Alta-Áltá i Finnmark. Hun arbeider med problemstillinger knyttet til ressursforvaltning og forvaltningssystemets legitimitet, deriblant implementering av samiske interesser og rettigheter.

Foto: Norut Alta - Áltá

Avhandlingen omfatter fire artikler hvorav tre har fokus på samiske sjøsamiske rettigheter. Blant annet gjennom deltakelse på folkemøter og gjennom intervjuer med lokalbefolkningen, har hun synliggjort hvilke interesser som gjør seg gjeldende i kampen om fiskeressursene i nærområdene.

– Fokus har spesielt vært på dem som har liten innflytelse på den dominerende fiskeriforvaltningen, forklarer Søreng.

Etter hennes mening har myndigheter i for liten grad tatt hensyn til lokale rettighetsforståelser og rettighetsoppfatninger i forvaltningen av kystnære fiskeressurser.

– Dette vil være viktig dersom fiskeriforvaltningen skal sikres legitimitet blant lokale brukerinteresser, forklarer Søreng.

Når lokalbefolkningen snakker om rettferdighet, så tenker de ikke bare på seg sjøl. Men de ser dette i forhold til hele lokalsamfunnet.

– De er opptatt av hva som må til for å verne og sikre deres eksistensgrunnlag.

Nærhetsprinsippet må aksepteres

Mange opplever dagens forvaltning som urettferdig og en krenkelse av deres menneskelige verdighet.

Folk som bor i sjøsamiske og andre fiskerirelaterte samfunn, mener at de i utgangspunktet har rett til ressursene i sine nærområder. Og mange blir provosert når de oppdager at det ikke er noe automatikk i dette, men at rettighet er noe som man får først etter en søknad.

– Nærhetsprinsipp er også noe som gjøres gjeldende i FNs menneskerettighetskonvensjoner. Også av den grunn er det viktig å ta hensyn til dette i norsk fiskeriforvaltning, mener Søreng.

En viktig seier

Men i denne sammenheng trenger Norge ikke bare å gå i skammekroken.
Fjordfiskenemnda som er blitt opprettet som følge av Kystfiskeutvalgets innstilling , er en viktig seier i kampen om lokalforvaltning.

- Dette er en seier ikke bare for den sjøsamiske befolkningen – men for alle som bor i området, mener Søreng.

Følelse av urettferdig behandling kan føre til ulike reaksjoner. Kystaksjonen kan være et eksempel på dette, mener Søreng. I sin doktorgradsavhandling har hun ingen nærmere studie av kystopprøret.

Avhandlingen argumenterer for at forvaltningen av de kystnære fiskeriene bør ha en mer rettferdighetsorientert tilnærming ved å være innrettet mot å identifisere og inkludere lokale brukerinteressers rettighetsforståelser. Dette er særlig aktuelt i områder hvor befolkningen er etnisk blandet og samiske interesser står i en særstilling.