Hopp til innhold

Overrasket å bli kalt åndssvake

Sametingets politiske ledelse synes NSRs leder er desperat når hun kaller dem åndssvake.

Aps sametingsråd
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Norske Samers Riksforbunds (NSR) leder og sametingspresident kandidat, Aili Keskitalo brukte ordet lobotomere om Arbeiderpartiets (Ap) arbeid om samisk selvbestemmelse.

Keskitalo sa blant annet dette om Aps forhold til selvbestemmelse:

– Hvis de ikke stopper der, men tenker tanken helt ut, så kommer de til å skjønne at selvbestemmelse betyr at Aps sametingsgruppe ikke kan la seg styre av Ap sentralt. Den dagen kommer nok, hvis de ikke lar seg lobotomere av fylkespartisekretærene først. Og det blir en fin dag i Sápmi.

NSRs leder er desperat

Marianne Balto

Sametingets visepresident, Marianne Balto

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Aps visepresident i Sametinget, Marianne Balto sier at når en politiker som også er presidentkandidat, bruker sånne ord om politiske motstandere, så viser det at hun er desperat.

HØR: Marianne Balto

– Aili Keskitalo og NSR viser med en slik ordbruk at de har tapt eiendomsretten til begrepet samisk selvbestemmelse og jeg reagerte med overraskelse for å bli kalt åndsvak, sier visepresident Balto.

Balto tolker feil

NSRs parlamentariske leder i Sametinget, Aili Keskitalo sier at hun ikke aksepterer at hennes bruk av ordet lobotomere tolkes slik visepresident Balto gjør.

Aili Keskitalo

NSRs presidentkandidat, Aili Keskitalo

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg har aldri sagt eller brukt ordet åndssvak og aksepterer ikke en slik tolkning av det jeg sa på sametingets talerstol, sier Keskitalo.

– I mitt innlegg mente jeg at ordet lobotomere er det samme som overgrep og dermed ville jeg advare mot sterkere krefter ville overstyre Aps sametingsgruppe i arbeidet med selvbestemmelse, sier Aili Keskitalo.

Ble irettesatt

Sametingets møteleder, Jarle Jonassen (NSR) ga beskjed til sin leder Aili Keskitalo at bruken av ordet lobotomere ikke var akseptert brukt fra sametingets talerstol.

HØR: Aili Keskitalo

– Jeg akspeterer dette og vil ikke bruke ordet mer, men finne andre mer treffende ord som beskriver Aps forsøk om å skape samisk selvbestemmelse, sier Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.