Hopp til innhold

Bissehan bávkalemiid Riehpovuonas: – Eai leatge rivttes lobit

Ruvkefitnodat álggii bávkalit guottetáigge Riehpovuonas, ja orohagas oaivvildit sii eai ožžon makkárge dieđu. Dál lea ruvkefitnodat miehtan gaskaboddosaččat bissehit bargguid.

Nils Mathis Sara, nestleder i reinbeitedistrikt 22. 080823

BISSEHIT: Nils Mattis Mikkelsen Sara lea Fiettár orohaga nubbinjođiheaddji. Sii gáibidit bissehit olles ruvkeprošeavtta.

Foto: Stian Strøm / STIAN STROM

Les på norsk.

– Mii gáibidat ahte olles prošeakta loahpahuvvo.

Nu dadjá Nils Mathis Mikkelsen Sara, gii lea Fiettar-orohaga nubbejođiheaddji.

Sin boazodoalloguovlu lea seamma báikkis gos Blue Moon Metals dál čađahii bávkaleami. Dása dat galggašii Finnmárkkus šaddat ruvkedoaibma.

Vuosttaš bávkaleapmi dáhpáhuvai mannan vahkus guottetáiggi.

Dál leat gaskaboddosaččat mearridan bissehit bargguid.

En fjellvegg blir sprengt, under ligger to røde kontainere som skal ta i mot avfallet.

Mannan vahkus dáhpáhuvai vuosttaš geahččalanbávkaleapmi ruvkedoaimma oktavuođas.

Foto: Blue Moon Metals

Boazosámiide lea olles ruvkedoaibma leamaš hástalussan. Dát váikkuha eanemusat misiide, go dat sáhttet šaddat eatne haga. Dat sáhttet de jápmit.

Eallu dárbbaša dan ráfi maid dárbbaša nanusmahttit iežaset boahtte dálvái. Sii muosehuhttojit hirbmadit dákkár daguid geažil, dadjá son.

– Mii leat juo heivehan iežamet, iige leat šat eanet maid addit ođđa sisabahkkemiidda, dadjá son.

Loga maid Eurohpa dárbbaša minerálaid Sámis: – Min eana ii leat vuovdi­massii

Nils Mathisen Utsi

Doallan čoahkkima

Fiettar-orohat ja Luonddu Nuorat (NU) leat otne čoahkkimastán Blue Moon fitnodagain, muitala boazosámiid advokáhta Jon-Andreas Lange.

Dát lea danin go fitnodat nugo, mii diehtit, lea álggahan geahččalandoaimmaid vaikko sidjiide eai leat addon lobit. Fitnodat dáhtui čoahkkima iskan dihtii dan.

Jon-Andreas Lange

Jon-Andreas Lange lea Fiettar-orohaga advokáhta, ja lohká vel váilut ollu lobiid, maid dárbbašit bávkalanbargguid oktavuođas.

Foto: Synnøve Hole

Sii gáibidedje ahte bargu bissehuvvo dassážii go dát iskojuvvo ja dohkkehuvvo.

– Lea álgovuorus fitnodat mii dasa vástida, dadjá Lange.

Nu ahte orohat ii leat doalvumin diggái maidege vel, nu go álggos lei dieđihuvvon.

Fiettar-orohat ja Luonddu Nuorat, geat maid ledje čoahkkimis, vurdet dál vástádusaid Blue Moonas.

Ođđa mihtu olahan

Kanadalaš Blue Moon čállá preassadieđáhusas ahte bargu mii álggahuvvui duorastaga geassemánu 12. beaivve, lea ođđa mihttu, maid leat olahan.

«Dát lea álgun ođđa kapihttalii gelddolaš Nussir-historjjás, ja dat dahká ahte leat lávken dan guvlui ahte leat mielde gokčamin Eurohpa veaike-dárbbuid.»

Nussir gruveområde

Dá lea Nussir-guovlu gosa ruvkedoaimmaid áiggošedje álggahit.

Foto: Allan Klo / NRK

Entreprenevrras Leonhard Nilsen og Sønner AS (LNS) dat lea šiehtadus čađahit geahččalanbohkamiid.

Blue Moon vuordá ahte LNS geargá boahtte jagi dáinna ovdabargguin maid leat álggahan. Dát lea fitnodahkii vuođđun investerenmearrádusaid dahkat jagi 2026:s.

Øystein Rushfeldt Blue Moon Metals fitnodagas lea ožžon moaitámuša orohagas, muhto ii atte jearahallama NRK:i ovdal maŋŋebárgga.

Natur og ungdom setter opp telt på Markoppneset i Kvalsund.

Fálesnuorrái Márgohpnjárgii leat Luonddu Nuorat ceggen lávuid miellačájehemiid oktavuođas.

Foto: Allan Klo / NRK

Sii eai vuollán

Luonddu Nuorat (NU) leat fas vuostálastimin ruvkedoaimma Fálesnuoris. Sotnabeaivve ceggejedje lávuid Fálesnuorrái Márgohpnjárgii.

Jagi 2021:s lei miellačájeheapmi birrasii 100 beaivve. Dalle bissehuvvui ruvkeprošeakta gitta dássážii.

Mun jáhkán ahte mii nagodat bissehit dán prošeavtta, dadjá Kornelia Lise Kristensen. Son jođiha Tromssa Luonddu Nuoraid.

Leder i Tromsø Natur og Ungdom, Kornelia Kristensen

Luonddu Nuoraid Romssa jođiheaddji Kornelia Elise Kristensen.

Foto: Allan Klo / NRK

Akšunisttat leat veahá fuolas dán akšuvnna oktavuođas. Eaiggádat lea maid lonuhuvvon duiskalaččain kanadalaččaide.

Dan maid sii dahket dál lea iskat áigot go bargagoahtit prošeavttain. Vaikko vel dat leage jáhkehahtti, de ii leat sihkkar sii dahket dan. Mun jáhkán mis lea buorre vejolašvuohta, čilge Kristensen.

Akšunisttat vurdet miellačájehemiin dassážii go ruvkedoaimmat fas leat jođus.

Natur og undom skriver slagord på vegen ned til Markoppneset

Luonddu Nuorat eai vuollán. Jos dárbu, de akšunerejit, vaikko vel dál leage nu ahte fitnodat lea miehtan bissehit bargguid.

Foto: Allan Klo / NRK

Dan botta go vurdet, de ráhkkanit akšuvdnii. Sii fáktejit ahte fitnodagas eai álgge fas bargat dáid beivviid.

Mun lean váivvis go mii fertet vuolgit deikke miellačájehemiide. Mii leat dás dassážii go dát ruvkedoaimmat bissehuvvojit, dadjá Kristensen.

Korte nyheter

  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring
  • Ulovlig laksefiske fortsatt utbredt – Nord-Norge topper statistikken

    Ulovlig laksefiske er fortsatt et omfattende problem i Norge.

    Det opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding.

    Så langt i 2025 har Statens naturoppsyn registrert 226 brudd på fiskereglene.

    Det er nesten like mange som i hele 2024.

    Nord-Norge er hardest rammet, med 126 av sakene.

    – Ulovlig laksefiske er miljøkriminalitet mot våre felles verdier. Villaksbestandene våre er på et kritisk lavt nivå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i pressemeldingen.

    Det ulovlige fisket skjer både i elver og innsjøer, men det er særlig garnfiske i sjø som bekymrer myndighetene.

    I Moskenes i Nordland ble det nylig beslaglagt 350 meter garn i et vassdrag der all fiske er forbudt.

    – Det er et sørgelig eksempel på miljøkriminalitet som bokstavelig talt kan utslette en hel bestand, sier Morten Kjørstad, avdelingsdirektør i Statens naturoppsyn.

    Villaksen er klassifisert som «nær truet», og 2024 ble et rekordsvakt år for innsiget av laks til norske vassdrag.

    Ifølge Miljødirektoratet kan ulovlig fiske føre til strengere regler og forlenget fiskeforbud i utsatte områder.

    Oppsynsarbeidet fortsetter utover høsten.

    Fiskegarn trekkes opp av vannet
    Foto: Statens naturoppsyn