Mens luhkkaene gjøres klare til lørdagens konserter, er stemningen allerede høylytt på campingen på Riddu Riđđu. Det dufter av bål i solskinnet, og det flyter Koff-bokser i gresset. Lyden av fellesskapsskapsbyggende slag mot trommer fra fjerne himmelstrøk slår mot Kåfjords røffe fjellvegger.
– Jeg hadde fremskutt bryst og skulle se elegant ut. Festivalprodusenten sto ved siden av og hadde høye forventninger. Også gikk jeg ut på scenen til feil tid, ler Ánte fra Masi og legger seg ned på reinskinnet. Han forteller de andre utenfor sin lavvo om episoden på slutten av nittitallet da han skulle opptre på «Máze cabaret» i gymsalen på skolen under Riddu Riđđu-festivalen.
– Jeg bor i min bil, sier Issát. Jeg er her for å være sosial. Jeg har stort sett sittet her hele tiden, sier han.
En joiker går forbi. – Her var det lite joik, bemerker han.
– I går gikk jeg rundt overalt med en kondom på hodet, sier Nick, og viser fram innholdet i toalettmappen.
Foto: Kenneth HættaNick, opprinnelig fra London, men med Isle of Man hvor de har fri fartsgrense som hjemsted, og det er ganske spesielt, forteller han, har bosatt seg i Nordens Paris.
– Hva fikk deg til Tromsø, Nick?
– Penger og kvinner, forteller briten.
– Ánte er en kollega av meg - vi er dypt forelsket, spøker Nick.
– Hva gjør du her?
– Jeg var på festival i Lakselv og hørte Riddu skulle være bra. Og det er det. Rare ting har skjedd. To fremmede menn kom inn i teltet og tredde en kondom over hodet på meg. Den var heldigvis tom.
– Det var herlig å dusje, bedre enn en orgasme, sier jenta som ankommer lavvoen ved siden av. Alle ler.
Issát rister oppgitt på hodet. Han har ikke tenkt å dusje.
– Jeg har vært to uker på kalvemerking. Enda et par dager gjør ingenting fra eller til, sier han og flirer.
Nick er imponert over at samer snakker tre språk. Ánte mener det er helt vanlig, og synes ikke det er noe å bli imponert over.
Det finnes råd dagen derpå.
Foto: Kenneth Hætta– Hvem spiller her i kveld? Jeg så dem for to uker siden. Men stemningen er god. Det er en herlig vibb her.
– Nick, vi går til ølteltet, sier Simon.
– Er ikke det ganske dyrt?
– Jeg spanderer, sier Simon.
Solen senker seg og skyggen setter inn. Gjengen går en ny glad Tromsnatt i møte.
