Hopp til innhold

Urfolk flest

På festivalcampen er det guksiens innhold, og ikke utforming, som er gjenstand for debatt.

Riddu Riđđu

Festivaldeltagere på campen i Kåfjord.

Foto: Kenneth Hætta

Mens luhkkaene gjøres klare til lørdagens konserter, er stemningen allerede høylytt på campingen på Riddu Riđđu. Det dufter av bål i solskinnet, og det flyter Koff-bokser i gresset. Lyden av fellesskapsskapsbyggende slag mot trommer fra fjerne himmelstrøk slår mot Kåfjords røffe fjellvegger.

– Jeg hadde fremskutt bryst og skulle se elegant ut. Festivalprodusenten sto ved siden av og hadde høye forventninger. Også gikk jeg ut på scenen til feil tid, ler Ánte fra Masi og legger seg ned på reinskinnet. Han forteller de andre utenfor sin lavvo om episoden på slutten av nittitallet da han skulle opptre på «Máze cabaret» i gymsalen på skolen under Riddu Riđđu-festivalen.

– Jeg bor i min bil, sier Issát. Jeg er her for å være sosial. Jeg har stort sett sittet her hele tiden, sier han.

En joiker går forbi. – Her var det lite joik, bemerker han.

Riddu Riđđu

– I går gikk jeg rundt overalt med en kondom på hodet, sier Nick, og viser fram innholdet i toalettmappen.

Foto: Kenneth Hætta

Nick, opprinnelig fra London, men med Isle of Man hvor de har fri fartsgrense som hjemsted, og det er ganske spesielt, forteller han, har bosatt seg i Nordens Paris.

– Hva fikk deg til Tromsø, Nick?

– Penger og kvinner, forteller briten.

– Ánte er en kollega av meg - vi er dypt forelsket, spøker Nick.

– Hva gjør du her?

– Jeg var på festival i Lakselv og hørte Riddu skulle være bra. Og det er det. Rare ting har skjedd. To fremmede menn kom inn i teltet og tredde en kondom over hodet på meg. Den var heldigvis tom.

– Det var herlig å dusje, bedre enn en orgasme, sier jenta som ankommer lavvoen ved siden av. Alle ler.

Issát rister oppgitt på hodet. Han har ikke tenkt å dusje.

– Jeg har vært to uker på kalvemerking. Enda et par dager gjør ingenting fra eller til, sier han og flirer.

Nick er imponert over at samer snakker tre språk. Ánte mener det er helt vanlig, og synes ikke det er noe å bli imponert over.

Riddu Riđđu

Det finnes råd dagen derpå.

Foto: Kenneth Hætta

– Hvem spiller her i kveld? Jeg så dem for to uker siden. Men stemningen er god. Det er en herlig vibb her.

– Nick, vi går til ølteltet, sier Simon.

– Er ikke det ganske dyrt?

– Jeg spanderer, sier Simon.

Solen senker seg og skyggen setter inn. Gjengen går en ny glad Tromsnatt i møte.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP