Hopp til innhold

Pukkellaksen er på vei: – Nå sperrer vi hele elva

Pukkellaksfella for to år siden var en «flopp». Nå prøver de på nytt gjennom å sperre hele elva.

en mann med caps

BARE VANNET OG LAKSEN SKAL FORBI: Nesten bare atlanterhavslaksen og vannet som renner i elva skal slippe forbi fella. Det er iallfall det prosjektet håper på. – Hele elva skal stenges, sier Roar Sandodden, prosjektleder for pukkellaksfella i Tana for Veterinærinstituttet.

Foto: Harry Johansen / NRK

Loga sámegillii.

I sommer ventes en ny invasjon av pukkellaksen.

Den uønskede arten dukker opp i elver hvert andre år, og har en toårig livssyklus.

21 personer er i år ansatt for å hindre pukkellaksen i å komme seg opp Tanavassdraget, også omtalt som Norges viktigste lakseelv.

Fella som ble satt opp for to år siden klarte kun å stoppe 7666 fisk av 170.000, ifølge tall fra Miljødirektoratet.

– Den store forskjellen er at nå sperrer vi hele elva, sier Roar Sandodden, prosjektleder for pukkellaksfella i Tana for Veterinærinstituttet.

En gruppe mennesker på en brygge, bygger felle for pukkellaks

Her er arbeidet med stolperekka over hele elva på 400 meter i gang. Snart starter arbeidet med å bygge årets felle.

Foto: Harry Johansen / NRK

Stenger elva

Det er ventet at prosjektet i Tana vil få en sluttpris på bortimot 20 millioner kroner.

Totalt er det budsjettert 72 millioner kroner til å bekjempe pukkellaks-invasjonen i norske elver, opplyser Miljødirektoratet.

Altså går nesten 30 prosent av hele pukkellaks-budsjettet til fella i Tana.

Men om de vil lykkes i år, er de ikke helt sikre på.

en mann med briller og lue

Prosjektet vil koste bortimot 20 millioner kroner, opplyser Sturla Brørs i Miljødirektoratet.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Det er en kjent sak at vi ikke fikk det til å fungere for to år siden. Det var stor lekkasje på fisk der. Vi antar at hovedmengden gikk gjennom det ledegjerdet som var av plastikkstikk, forklarer seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Sturla Brørs.

Hovedforskjellen på selve fellen fra 2023 til i år er at hele elva blir stengt med et fast aluminiumsgjerde.

I tillegg til å stenge av hele elva på tvers, er fella flytta fem kilometer lenger ned fra sist.

I 2023 stod fella ved Seidaholmen. I 2025 settes den opp ved Seida.

– Utfordrende elv

Vannet er roligere her, men også dypere. Men det er fremdeles en utfordrende elv å jobbe i fordi den er stor og det er mye vann, forklarer prosjektleder Roar Sandodden.

Den er ikke veldig grunn, ikke veldig dyp, men den er veldig bred, og det er veldig mye vann her. Heldigvis er den ikke så stri, det er ikke så sterk strøm på det området her. Men det er jo klart den mest utfordrende elva vi jobber i.

En gruppe menn som snakker

Børs og Sandodden har tro på at fella i år vil fungere bedre enn fella i 2023.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Lokale har vært litt bekymret for at man stenger av elva (med tanke på atlanterhavslaksen). Er det grunn til bekymring?

– Vi går inn her med en viss grad av ærefrykt. For det viktigste for oss er å ta vare på atlanterhavslaksen. Det er viktigere enn at vi klarer å fange pukkellaks, sier Roar Sandodden.

– Så hvis det oppstår situasjoner her i løpet av sommeren der vi føler at det går utover fiskehelsen til atlanterhavslaks, så kan vi komme i situasjoner der vi må åpne sperren.

en mann med caps

Det viktigste er å ta vare på atlanterhavslaksen, mener Roar Sandodden i Veterinærinstituttet.

Foto: Harry Johansen / NRK

Sandodden har ikke bare tro på å fange mer pukkellaks i år. Han har også tro på at de skal klare å produsere menneskemat av pukkellaksen langt ut i sesongen.

– I år har vi avtale med Båtsfjordbruket, som kommer hver dag og henter ferdigbløgget fisk som vi legger på is.

Pukkellaks
en fisk som svømmer i vann
Atanterhavslaks
en gruppe fisk som svømmer i vannet

Les også Uønskt art til folk og hundar: – Viktig at laksen blir brukt til fornuftige formål

Pukkellaks fanget i felle i Skallelva i Varanger i Finnmark i sommer.

– Større tro

Planlegging, bygging og drift av pukkellaksfella ved Seida gjennomføres av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Camilla Mudenia fra Tana er en av de 21 personene som er ansatt i arbeidet mot pukkellaks-invasjonen i det store grensevassdraget mellom Norge og Finland.

– Jeg har større tro på at vi skal lykkes nå. Jeg opplever at det er bedre planlagt og mer er testet ut.

en kvinne som smiler langs elvebredden

Camilla Mudenia er optimistisk.

Foto: Harry Johansen / NRK

Ti av de ansatte er lokale personer, og det er flere ansatte fra Finland. Flere av de var også med i 2023.

– Jeg tror det vil fungere bedre og at vi nå kan gjøre det vi har planlagt å gjøre, å ta ut pukkellaksen.

Se TV-saken om pukkellaks-fella.

Pukkellaks

  • Hvorfor er ikke pukkellaksen velkommen?

    Pukkellaksen er en fremmedart i Norge. Grunnen til at den ikke er velkommen, er på grunn av «føre-var-prinsippet». Forskere er ikke sikre på hvilke konsekvenser det vil ha for norske elvers naturlige fiskearter at pukkellaksen over tid har blitt så tallrike.

  • Hva kan skje dersom pukkellaksen ikke stanses?

    Man frykter at en stor mengde pukkellaks i verste fall kan føre til at atlanterhavslaksen, sjøørret og andre arter i norske elver kan utryddes fra deres hjem. Forskere har ikke alle svarene ennå, og det gjenstår mye arbeid for å finne ut hvordan norske lakseelver faktisk påvirkes av pukkellaks.

  • Hvorfor er Tanaelva så viktig?

    Tanaelva er en av Norges største elver. Elva har i tusenvis av år blitt benyttet av den lokale samisk befolkninga. De har fisket og livnært seg på Tanalaksen. Tanaelva var også kjent som Europas beste lakseelv, da det var både store mengder og ikke minst stor laks som var å finne i elva. De siste årene har antallet Tanalaks sunket drastisk, og pukkellaksen trekkes frem som en mulig grunn til det, i tillegg til klimaendringer, oppdrett og fiske.

  • Pukkellaks, russelaks eller zombielaks?

    Kjært barn har mange navn, men det har også mindre kjære barn. Pukkellaks, russelaks eller til og med «zombielaks» kalles den uønskede fisken. Pukkellaks kalles den fordi hannfisken har en karakterisk hump på ryggen. Russelaks kalles den fordi fisken opprinnelig kommer fra Russland, og den ble faktisk satt ut i naturen av mennesker på Kolahalvøya i Russland på 1960-tallet.

Vårflommen kan gjøre det utfordrende å sette ut feller:

I år er Finnmarkselvene flomstore på grunn av mye snø på fjellene. Pukkellaksen kan svømme fritt opp i vassdragene lenge før fisk fellene er plassert ut i elvene.

Finnmarkselvene flomstore på grunn av mye snø på fjellene. Pukkellaksen kan svømme fritt opp i vassdragene lenge før fiskefellene er plassert ut i elvene.

Korte nyheter

  • Ávžžuhit olbmuid molsut dálvedeahkaide ovdalgo muohttá

    Les på norsk.

    Stáhta geaidnodoaimmahat ávžžuha biilavuddjiid davvin leahkit earenoamáš várrogasat dál maŋŋit čakčat.

    Vaikko leat lieggagrádat, de sáhttá geainnu alde leat minusgrádat. Lávttadagas sáhttá čáhci jikŋot ja geaidnu sáhttá šaddat hui gálja, nu čállá Stáhta geaidnodoaimmahat preassadieđáhusas.

    Otná beaivvi rájes lea lohpi vuodjit biikadeahkain golbma davimus fylkkain.

    Stáhta geaidnodoaimmahat čállá ahte dálvi lahkona dál, iige leat viera vuordit deahkaid molsuma. Dalle go muohttágoahtá, soaitá leat jo beare maŋŋit.

    En vei med snø på siden
    Foto: Johan Isak Niska / NRK
  • Sámediggi: Ođđa dievasčoahkkima jođihangoddi válljejuvvon

    Les på norsk.

    Sandra Márjá West NSRas válljejuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Dasa lassin válljejuvvojedje čuovvovaš áirrasat: Knut Wingstad (Nkf), Gry Warth (Nkf), Tor Gunnar Nystad (NSR) ja Kristin Sara (NSR).


    Bearjadaga ovdal dievasčoahkkima dieđihuvvui ahte eanetlogubellodagat NSR, Johttisápmelaččaid Listu ja Sámeálbmot Bellodat háliidit dán virggi ja West evttohuvvui dievasčoahkkinjođiheaddjin. Ovdal lea opposišuvdna ožžon dán posišuvnna.

    West jođihišgoahtá dál čoahkkimiid Tom Sottinena sajis, guhte lea maŋimuš gávcci jagi jođihan dievasčoahkkimiid. Dievasčoahkkima jođiheaddji lea ollesáiggevirgi Samedikkis.

    Fem sametingsrepresentanter oppstil i plenumssalen til Sametinget. Disse er valgt i plenumsledelsen.
    Foto: Mona Solbakk / NRK
  • Finnmárkkus leat báhčán 576 ealgga

    Les på norsk.

    Finnmárkkuopmodat dieđiha ahte Finnmárkkus leat báhčon 576 ealgga dán rádjai dán jagi.

    Guovdageainnus ja Kárášjogas álggii bivdu čakčamánu 1. beaivvi, muđui fylkkas fas čakčamánu 25. beaivvi.

    Deanus leat báhčán eanemus ealggaid. Oktiibuot leat Deanu gielddas báhčán 121 ealgga maŋŋel go bivdu álggii čakčamánu 25. beaivvi. Oktiibuot lea Deanus lohpi bivdit 170 ealgga.

    Kárášjogas leat báhčán nubbin eanemus ealggaid. Dán rádjai leat gielddas báhčán 109 ealgga, ja gieldda ollislaš earri lea 168 ealgga.

    Sihke Bearalvágis ja Báhcavuonas lea oktiibuot lohpi báhčit 10 ealgga ja dál leat goappáge gielddas báhčán 9 ealgga.

    Oktiibuot Finnmárkkus lea lohpi báhčit 840 ealgga.

    et esel som står i en blomsteråker
    Foto: Paul Kleiven / NTB