Hopp til innhold

Bruker over 300 ord for snø

318 ord for snø og annen tradisjonell kunnskap bør brukes mer av myndighetene. Det mener en forsker som har tatt doktorgrad i samiske snøtermer.

Inger Marie Gaup Eira

Hvor mange ord for snø kan du? Forsker Inger Marie Gaup Eira i Kautokeino har telt over tre hundre.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

I dag forsvarte Inger Marie Gaup Eira sin doktorgrad i samiske snøtermer og dens anvendelse i reindrifta i Vest-Finnmark.

318 ord

I Kautokeino brukes minst 318 begrep om snø i reindriftssammenheg, som inneholder snøfaktorer som påvirker reinens overlevelse, adferd, velferd og reingjeterens arbeid med flokken.

Video Urfolks kunnskaper om snø.

VIDEO: I Kautokeino i 2012 brukes rundt 300 ord om snøen fortsatt i dagligtale blant reineiere. Se reportasje fra tidligere i år.

Noen av snøbegrepene inneholder fysiske egenskaper og kan derfor sammenlignes med internasjonale snøklassifikasjoner, f.eks. seaŋáš: kornsnø nederst i snøpakken, mens andre har elementer knyttet til ulike gjetestrategier, f.eks. slik som šalka: nedtrampet snø av rein.

Mange karakteristikker

Enkelte snøbegrep inneholder mange karakteristikker samtidig, for eksempel informasjon om snøfysikk, bæreevne, hardhet, vær, temperatur, sted, tid og påvirkninger av dyr og mennesker.

Et av disse begrepene er činus. Det kan også gi informasjon om guohtun (tilgang til beiter).

Gaup Eira anbefaler at reindriftssamenes tradisjonelle kunnskaper inkluderes i offentlige tilpasningsstrategier til klimaendringer.

Det er i tråd med de prinsipper som ligger under for reindriftssamenes kulturelle og språklige rettigheter, mener hun.

Doktor i snø

– Jeg oppfordrer myndighetene til å anerkjenne den kunnskapen som har medført at reindrifta fremdeles eksisterer, sier dr. phil Gaup Eira.

– En som tenker at snø bare er snø, forstår ikke hva snøen inneholder.

– Det kan gjøres ved å først godta den, og deretter gi folk bakgrunn til å utøve reindrift på bakgrunn av den, sier hun.

Meteorologi

Fem ulike vintersiidaer, grupper av reindriftsutøvere, deltok og fulgte de daglige forandringene i snøforhold, vind, nedbør, topografi i løpet av tre år i egne områder.

Disse resultatene ble sammenlignet med meteorologiske data.

Snø

Inger Marie Gaup Eira, i midten, disputerte med en avhandling om tradisjonell kunnskap om snø i en tid med klimaendringer.

Foto: NRK

Et viktig funn i Gaups Eiras arbeide var at reindriftsutøvernes kunnskap om snø var helhetlig integrert i forvaltningen av flokken og vinterbeiteområdet.

Kunnskap i snøbegrepene var sentrale for det daglige arbeidet med reinflokken, og utgjør dermed en viktig del av reindriftsutøvernes fagspråk og tradisjonelle kunnskap.

Ingen spøk

– En som tenker at snø bare er snø, forstår ikke hva snøen inneholder. Det er veldig bra at dette synliggjøres, sier reindriftsutøver og hovedinformant Isak Mathis O. Eira.

Professor Ole Henrik Magga anser også avhandlingen som svært viktig.

– Tradisjonell kunnskap har vært sett på som historier og spøk man ikke kan tro på. Nå for tiden viser forskere hvor nyttig den er.

Korte nyheter

  • SÁNAG fas ásaha vuosttašceahkkefálaldat

    Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta ja Fovsen-ášši čuovvuleami oktavuođas fállá Sámi klinihkka - SÁNAG psyhkalaš veahki sidjiide geat dan dárbbašit.

    Mánát ja nuorat sáhttet váldit oktavuođa telefovdnanummiris 78 96 74 20 ja ollesolbmot ges telefovdnanummiris 78 96 74 30 jos dárbbašat diimmu.

    Vuosttašceahkkefálaldat lea sápmelaččaid várás sihke Norgga, Suoma ja Ruoŧa bealde ja bistá geassemánu lohppii.

    Dan čállet Finnmárkku buohcciviessu neahtasiiddus.

    Les på norsk.

    Demonstranter er samlet foran Slottet i anledning at det er 599 dager siden Høyesterett slo fast at to vindindustriområder på Fosen har ugyldige konsesjoner.
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK
  • SANKS gjenopptar lavterskeltilbud

    I forbindelse med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og oppfølgingen av Fosensaken oppretter SANKS igjen et lavterskeltilbud.

    Voksne og barn/unge kan kontakte SANKS dersom de har behov for samtale.

    Tilbudet gjelder den samiske befolkningen på norsk, finsk og svensk side av Sápmi og er gjeldende ut juni 2023.

    Les mer på Finnmarkssykehusets nettside.

    Loga sámegillii.

    Demonstrasjonstog for Fosen
    Foto: Biret Inger Mathisdatter Eira / NRK
  • Vil unngå nye Fosen-saker – foreslår å avvikle forhåndstiltredelse

    Det har gått 600 dager siden Fosen-dommen, der Høyesterett slår fast at konsesjonen for bygging av vindturbiner på Storheia og Roan, er ugyldig (lovdata.no).

    For å lære av denne saken bør regjeringen se på om ordningen med såkalt forhåndstiltredelse i forbindelse med slike utbygginger, bør avvikles, foreslår partiet Rødt.

    – 600 dager siden Fosen-dommen kom. Da er det viktig å unngå lignende feil i framtiden, som vi også ser på Øyfjellet i Nordland. Derfor må dette med forhåndstiltredelse fjernes, slik at den rettslige tilstanden er avklart før man tillater disse enorme utbyggingene i reinbeitomåder, sier Bjørnar Moxnes (R)

    Forslaget er en del av stortingets behandling av endringer i plan- og bygningsloven og energiloven knyttet til vindkraft på land (stortinget.no).

    SV og MDG støtter forslaget og lovendringsforslagene behandles av Stortinget førstkommende fredag.

    Det er Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har anbefalt at man bør vurdere om man skal tillate utbygging i reinbeiteområder før gyldigheten av en tillatelse er rettslig avklart (nhri.no). Loga sámegillii.

    Turbiner på Storheia, Fosen
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK