Hopp til innhold

Bruker over 300 ord for snø

318 ord for snø og annen tradisjonell kunnskap bør brukes mer av myndighetene. Det mener en forsker som har tatt doktorgrad i samiske snøtermer.

Inger Marie Gaup Eira

Hvor mange ord for snø kan du? Forsker Inger Marie Gaup Eira i Kautokeino har telt over tre hundre.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

I dag forsvarte Inger Marie Gaup Eira sin doktorgrad i samiske snøtermer og dens anvendelse i reindrifta i Vest-Finnmark.

318 ord

I Kautokeino brukes minst 318 begrep om snø i reindriftssammenheg, som inneholder snøfaktorer som påvirker reinens overlevelse, adferd, velferd og reingjeterens arbeid med flokken.

Video Urfolks kunnskaper om snø.

VIDEO: I Kautokeino i 2012 brukes rundt 300 ord om snøen fortsatt i dagligtale blant reineiere. Se reportasje fra tidligere i år.

Noen av snøbegrepene inneholder fysiske egenskaper og kan derfor sammenlignes med internasjonale snøklassifikasjoner, f.eks. seaŋáš: kornsnø nederst i snøpakken, mens andre har elementer knyttet til ulike gjetestrategier, f.eks. slik som šalka: nedtrampet snø av rein.

Mange karakteristikker

Enkelte snøbegrep inneholder mange karakteristikker samtidig, for eksempel informasjon om snøfysikk, bæreevne, hardhet, vær, temperatur, sted, tid og påvirkninger av dyr og mennesker.

Et av disse begrepene er činus. Det kan også gi informasjon om guohtun (tilgang til beiter).

Gaup Eira anbefaler at reindriftssamenes tradisjonelle kunnskaper inkluderes i offentlige tilpasningsstrategier til klimaendringer.

Det er i tråd med de prinsipper som ligger under for reindriftssamenes kulturelle og språklige rettigheter, mener hun.

Doktor i snø

– Jeg oppfordrer myndighetene til å anerkjenne den kunnskapen som har medført at reindrifta fremdeles eksisterer, sier dr. phil Gaup Eira.

– En som tenker at snø bare er snø, forstår ikke hva snøen inneholder.

– Det kan gjøres ved å først godta den, og deretter gi folk bakgrunn til å utøve reindrift på bakgrunn av den, sier hun.

Meteorologi

Fem ulike vintersiidaer, grupper av reindriftsutøvere, deltok og fulgte de daglige forandringene i snøforhold, vind, nedbør, topografi i løpet av tre år i egne områder.

Disse resultatene ble sammenlignet med meteorologiske data.

Snø

Inger Marie Gaup Eira, i midten, disputerte med en avhandling om tradisjonell kunnskap om snø i en tid med klimaendringer.

Foto: NRK

Et viktig funn i Gaups Eiras arbeide var at reindriftsutøvernes kunnskap om snø var helhetlig integrert i forvaltningen av flokken og vinterbeiteområdet.

Kunnskap i snøbegrepene var sentrale for det daglige arbeidet med reinflokken, og utgjør dermed en viktig del av reindriftsutøvernes fagspråk og tradisjonelle kunnskap.

Ingen spøk

– En som tenker at snø bare er snø, forstår ikke hva snøen inneholder. Det er veldig bra at dette synliggjøres, sier reindriftsutøver og hovedinformant Isak Mathis O. Eira.

Professor Ole Henrik Magga anser også avhandlingen som svært viktig.

– Tradisjonell kunnskap har vært sett på som historier og spøk man ikke kan tro på. Nå for tiden viser forskere hvor nyttig den er.

Korte nyheter

  • Árdnaprisen 2024

    Loga sámegillii.

    Paula Susanna Rauhala vant årets Árdnapris.

    Prisen deles ut til den kandidaten som i løpet av inneværende studieår har skrevet den beste masteroppgaven med tema knyttet til urfolk og urfolks situasjon. I år var det sju oppgaver som var nominerte.

    Rauhala har skrevet en masteravhandling om runebommen til noaidien Paul-Ánde/Anders Paulsen.

    Det er UiT og Senter for samiske studier som deler ut prisen på 10 000 kr.

    Prisutdelingen skjedde på årets Riddu Riđđu festival. Prisen har blitt delt ut siden 2018.

    Paula Susanna Rauhala.
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Árdna-bálkkašupmi 2024

    Les på norsk.

    Paula Susanna Rauhala vuittii dán jagáš Árdna-bálkkašumi.

    Bálkásupmi geigejuvvo dasa gii lea čállán buoremus masterbarggu mas fáddá lea eamiálbmogat ja eamiálbmogiid dilálašvuohta. Dán jagi ledje ožžon čieža evttohusa.

    Rauhala lea čállán noaiddi Paul-Ánde goavdása birra.

    Leaba UiT ja Sámi Dutkamiid Guovddáš geat juohkiba bálkkašumi. Vuoitu lea 10 000 ruvnnu.

    Bálkásupmi geigejuvvui Riddu Riđđu festiválas. Lea čihččet geardde go bálkkašupmi geigejuvvo.

    Árdnaprisen 2024
    Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK
  • Studeanttat sihkkarastet ásodaga árabut

    – Mii vásihat ahte eanet studeanttat háliidit ohcat árabut, muitala Norgga árktalaš studeanttaidovttastusa hálddahusdirektevra, Grete Sterri Kristoffersen, NRK:i.

    Vaikko ohcciidlohku Romssas lea njiedjan, de vurdojuvvo stuora lassáneapmi ohcciin studeantaásodagaide čakčat go ollu studeanttat leat vuordimin suoidnemánu 20. b. rádjái ohcat.

    Studeantaovttastus ávžžuha studeanttaid ohcat árat vai garvet guhkes vuordináiggi čakčat.

    studentbolig dramsvegen

    Studenter sikrer seg bolig tidligere: – Vi søkte bolig et halvt år i forveien

    De største studentbyene opplever at flere vil bo i studentbolig og søker tidligere for å sikre boplass.