Hopp til innhold

Bruker ikke "Norwegian Lapland"

Samisk reiselivsbedrift i Karasjok markedsfører ikke Karasjok og Finnmark ved å bruke begrepet "Norwegian Lapland".

Finnmark Reiseliv bruker begrepet "Norwegian Lapland" i markedføringen av fylket og Sápmi.

Reiselivssjef Jens Harald Jenssen tror begrepet vil trekke flere turister til Finnmark.

Norske Samers Riksforbund (NSR) liker ikke bruken av "lapland".

– Det er både ukorrekt, sjikanerende og skremmende, mener NSR.

Bruker "Sápmi" 

Daglig leder av reiselivsbedriften Sápmi KS i Karasjok, Jan Helge Soleng, forteller at de bruker begrepet "Sápmi" når de skal markedsføre Karasjok og Finnmark.

– Når vi skal markedsføre oss selv og Finnmark, så bruker vi ikke begrepet "Norwegian Lapland". Vi bruker "Sápmi", og ved ord og kart forklarer vi hvor det er.

Finnmark Reiseliv jobber kontinuerlig for å markedsføre og utvikle reiselivsnæringen i fylket i nært samarbeid med næringen selv, Finnmark Fylkeskommune, Innovasjon Norge og forsknings- og utdanningsmiljøene i fylket.

Foreslått i flere år

Soleng forteller at de i flere år har foreslått for Finnmark Reiseliv å bruke "Sápmi" istedet for "Norwegian Lapland"

– Helt siden jeg begynte her i 2004 har vi hvert år prøvd å spørre Finnmark Reiseliv om det ikke er bedre å bruke begrepet "Sápmi", som er i bruk her og som er vårt eget begrep. Det har ikke lyktes.

Finnmark Reiseliv gir ut katalog hver sommer og vinter hvor reiselivsbedriftene i Finnmark får muligheten til å synliggjøre seg selv.

– Vi ser at om vi skal være med i markedsføringa Finnmark Reiseliv står for, så er vi nødt til å være med også i brosjyrene hvor begrepet "Norwegian Lapland" brukes, sier Soleng.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK