Hopp til innhold

– Dere er arrogante

Tidligere sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) fyrer løs mot Sametingets "regjering". Hun betegner sametingsrådet som arrogante.

Aili Keskitalo og Egil Olli

Aili Keskitalo synes meldingen om de samiske institusjonene som Egil Ollis sametingsråd har laget er dårlig.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi ønsker et riktig og godt faktagrunnlag når vi skal ta stilling til de samiske institusjonene. Nå har sametingsrådet vært passive i forhold til de institusjonene som denne meldingen handler om, sier Keskitalo som nå er gruppeleder for NSR i Sametinget.

Willy Ørnebakk (Ap)

Willy Ørnebakk (Ap) er saksordfører for institusjonsmeldingen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I dag begynte Sametingets plan- og finanskomité behandlingen av sametingsrådets melding om de samiske institusjonene.

Hør debattene

Keskitalo beskylder Ap for å være arrogante.

Aps gruppeleder Willy Ørnebakk avviser påstanden.

– Jeg beklager at hun tar slike ord i sin munn. Dette er desinformasjon, sier Ørnebakk.

HØR: Aili Keskitalo (NSR) og Willy Ørnebakk (Ap) i debatt

GULDAL: Egil Olli (Bb) ja Aili Keskitalo (NSR) nággeba

50 millioner

Hvert år tildeler Sametinget 50 millioner kroner til samiske kulturformål og -institusjoner. Nå foreligger det en melding med en rekke konkrete tiltak, på hvordan festivaler og kultursentre skal organiseres i fremtiden.

Institusjonsmeldingen foreslår flere sammenslåinger av mindre kulturinstitusjoner.

I Kåfjord i Nord-Troms, foreslår den å slå sammen urfolksfestivalen Riddu Riđđu og det sjøsamiske kultursenteret Ája samisk senter. I tillegg skal også stiftelsen Lásságámmi, etter multikunstneren Nils Aslak Valkeapää, bli innlemmet i dette aksjeselskapet.

I Nordland foreslår den at det pitesamiske senteret, Duoddara ráfe, skal bli en del av det lulesamiske senteret Árran.

Her er institusjonsmeldingen

Navlebeskuende

Nå skaper meldingen temperatur i Sametinget. NSR aksepterer ikke at sametingsrådet legger frem en melding hvor de innvolverte partene ikke har vært med i arbeidet med planen.

LES OGSÅ: – Styringskåt sametingsråd

Keskitalo sier at meldingen bærer preg av mangelfull saksbehandling, og at den inneholder feil.

– Det som står i meldingen om samiske institusjoner er ikke fundert på opplysninger som gir det hele og riktige bildet av hvordan samfunnet er utenfor Sametingets vegger, sier Keskitalo.

Ifølge Keskitalo har flere institusjoner tatt kontakt med NSR, nettopp fordi de ikke har blitt forespurt om synspunktene deres, og fordi de mener at meldingen feilinformerer deres aktivitet.

LES OGSÅ: Reagerer mot sammenslåing

Hun tror at det er flere institusjoner som fortsatt ikke vet at Sametinget denne uka skal beslutte en meldingen om deres virksomhet.

– Jeg syns at disse institusjonene fortjener å bli hørt. En melding som skal være grunnlag til drøftinger skal ikke inneholde feil, sier Keskitalo.

Beklager utspillet

Parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Willy Ørnebakk, beklager Keskitalos utspill overfor samiske kulturaktører.

– Nå blir institusjonsmeldingen fremstilt som om hele dokumentet er fult av feil, sier Ørnebakk.

Han forteller at Sametinget har besøkt mange institusjoner, og lest institusjonenes egne rapporteringer om virksomheten.

– Hvis det skulle forekomme feil i meldingen, er det en kombinasjon av årsaker. Foreløpig er det et par eksempler på ting som burde vært endret, og det skal vi nok klare å rette opp i, sier Ørnebakk.

Arbeiderpartiet understreker at meldingen fokuserer på å bygge opp kompetansen i de samiske kulturvirksomhetene, og at den skal danne en helhetlig kulturpolitikk.

– Når vi nå legger frem denne meldingen, oppfatter jeg at NSR ønsker å snakke om prosesser og prosedyrer, istedenfor politikk, sier Ørnebakk.

Det mener Ørnebakk er en reaksjon på at de selv ikke har klart å fremme en institusjonsmelding.

– De har hatt 20 år på seg til å utvikle kulturpolitikken, uten å klare det.

Korte nyheter

  • Ođđa gielddadirektevra Deanus

    Les på norsk.

    Jørgen Holten Jørgensen lea Deanu gieldda ođđa gielddadirektevra, dán duođašta son NRK:i.

    Son lea dál Bearalvági gieldda ráđđealmmái.

    – Mun vuolggán virgái go Deatnu lea gelddolaš gielda mas leat áibbas eará hástalusat go Bearalvágis leat, dadjá Jørgensen.

    Son álgá virgái golggotmánu 1. beaivvi dán jagi.

    Jørgensen dadjá Deanu ja Bearalváhki leat guovttelágan gieldda. Sihke sturrodaga ektui, muhto maiddái kultuvrralaččat, ássanminstaris ja ealáhusaid ektui.

    – Deatnu lea hui viiddis ja lea bieđggus ássan, dan botta go Bearalváhki lea guollebivdohápman mii lea čoahkis. Deanus gávdnojit máŋggalágan ealáhusat nugo eanadoallu, boazodoallu, bálvalusat, fievrrideapmi ja veahá guollebivdu - ja Bearalvági guovllus ges lea guolleealáhus mii oktoráđđe.

    Son geassá maiddái ovdan ahte kultuvrralaš ja čearddalaš dimenšuvdna lea hui nanus Deanus.

    – Buot dát dahká Deanu earálágan ja gelddolaš servodahkan.

    Rådmann i Berlevåg Jørgen Holten Jørgensen
  • Ny kommunedirektør i Tana

    Loga sámegillii.

    Jørgen Holten Jørgensen er den nye kommunedirektøren i Tana kommune, det bekrefter han til NRK.

    Han er i dag rådmann i Berlevåg kommune.

    – Jeg takker jo ja fordi Tana er en veldig spennende kommune med ganske andre utfordringer enn hva Berlevåg har, sier Jørgensen.

    Han begynner i stillingen 1. oktober i år.

    Jørgensen sier at Tana og Berlevåg er to veldig forskjellige kommuner. Både i størrelse, men også kulturelt, i bosetningsmønsteret og næringsmessig.

    – Tana er enormt vidstrakt med spredt bosetning, mens Berlevåg er konsentrert til ett kompakt fiskevær. I Tana er næringslivet variert med landbruk, reindrift, service, transport og litt fiskeri - mens Berlevåg er dominert av fiskerinæringen.

    Han trekker også fram at den kulturelle og etniske dimensjonen er mye sterke i Tana.

    – Alt dette gjør Tana til et annerledes og spennende samfunn.

    Jørgen Holten Jørgensen
    Foto: Jørgen Holten Jørgensen
  • BlimE-lávla l almoduvvam: – Åhpav ham unnán sámegielav

    Jupptsagárre l lávllaga namma mav divna gejna li máná sjaddi moaddi gullat åvddålijguovlluj.

    Dán jagásj artista libá juo åvdutjis dåbdos moaddásijda NRK Superin ja P3:n, valla gå dálla libá sjaddam BliMe-artista sjaddaba gal dåbdos ulmutja ja kjendisa mánáj gasskan Vuonarijkan.

    – Iv jáhke lav ájn riekta dádjadam, galla la nav stuorre. Valla dát sjaddá gal akta dajs lávllagijs mij ienemusát tjuojaduvvá mánájskåvlåjn ja mánájgárdijn ålles Vuonarijkan, ja dat la duodaj suohtas, javllá Ane Norum Kvistad, gut la BlimE-artista ja dárogiellaj lávllu.

    – Iv la dasi duosstam jáhkket, javllá Ailo Thomassen gut julevsáme versåvnåv lávllu.

    Libá Stiklestadan ja Bådådjon læhkám báddimin dánssavideojt ma galggi åhpadit mánájt gåktu lávllagijda labudit ja gærssulit.

    BlimE-lávla dagáduvvá moatten versjåvnnåj. Ådås dán jage la sáme ja dáttja artista libá siegen nubbe nuppe videon, ja vuostasj bále lávllu sáme versjåvnnå julevsámegiellaj – giella mav dåssju birrusij vihttatjuodes adni.

    – Munji la dát stuorra árvvon. Mån lav vehik gielav massám bajássjattadijn ja iv la giellaåhpadusáv oadtjum. Jáhkáv dat la viehkken iehtjádijda aj, gudi e gielav nav buoragit bukti, javllá Thomassen.

    – Dát la riek hávsske. Mihástaláv gå lin dav dahkam. Dat la ihkeva suohtas. Ja åhpav ham unnán sámegielav, javllá Kvistad.

    – Na galla, duoddi Thomassen.