Hopp til innhold

Bohte geahčadit dološ gahpiriid

Siida sámemuseas čoakkáldagas Anáris leat 260 nissonolbmogahpira, muhto oasi dáid gahpiriin eai dieđe gos Sámis dat leat geavahuvvon.

Moaddelogi gahpira dat leat masa musea sávvá álbmogis veahki oažžut dieđuid.

Duorastaga ledje ge máŋgalogi olbmo boahtán Anárii geahčadit dieid dološ gahpiriid.

Siidda sámemusea álbmotdoaimmajođiheaddji, Pia Nikula, muitala Yle Sápmái ahte olbmot ledje boahtán maid gitta Guovdageainnu ja Vuohču ráje.

– Servvodagas lea dat diehtu ja dáidu, midjiide lea dehálaš jearrat álbmogis dakkár dieđuid mat mis eai leat, lohká Nikula.

Siida museum, Finland
Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum

Korte nyheter

  • Sannhet og forsoning: Rette opp skjevheter i Sápmi

    –Forsoningsprosessen må rette opp skjevheter internt i det samiske samfunnet, det uttaler Nordkalottfolket og legger frem egne forslag til oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen rapport.

    Denne uken startet Sametinget den politiske behandlingen av rapporten. Og det ble tidlig klart at de politiske partiene ikke vil bli enige og stå samlet bak et vedtak.

    –Sametingets egen politikk og manglende politikk har også ført til manglende likeverdighet og usynliggjøring internt i det samiske samfunnet, uttaler Nordkalottfolket.

    Nordkalottfolket som er største opposisjonsparti på Sametinget legger frem egne forslag til sametingets plenum som er 4.-8. mars. Norske samers riksforbund ønsket at alle partier i Sametinget ville stå samlet i saken, men det ble tidlig klart at det vil bli et splittet sameting.

    –Vårt utgangspunkt er vilje uten å sette premisser før forsoning, uttaler Nordkalottfolkget.

    Sametingsrådet med NSR i spissen ville ikke foreslå forsoningstiltak, men heller kalle tiltakene for reparasjonstiltak.

    Dette reagerer Nordkalottfolket på:

    –Forsoning krever gjensidig vilje, respekt og tillit fra alle partene. Nordkalottfolket stadfester at vi har denne viljen og at vi legger til grunn at myndighetene har den samme viljen, respekten og tilliten på den andre siden. Det er kun gjennom gjensidighet at vi sammen kan skape en felles forpliktelse for å lysere samisk fremtid, uttaler partiet.

    Vibeke Larsen
    Foto: Nordkalottfolket
  • Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2024

    Sámegillii

    Fredrik Prost sin bok, « Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa», er en av de nominerte til årets Nordisk råds litteraturpris.

    I boka forteller Fredrik Prost – som er utøver av duodji, samisk håndverkstradisjon – om samiske verdier og åndelighet, som han har utforsket siden han ble voksen. Han forteller hvordan han ble utvalgt som ung, og om sin søken etter kunnskap.

    Da boka kom ut, uttalte professor i samisk kultur og litteratur Harald Gaski følgende: «Nå ble en ny Johan Turi født for samene.»

    Nordisk råds litteraturpris gis til et verk som er skrevet på et av de nordiske språkene, og som oppfyller høye litterære og kunstneriske krav.

    Prisen har blitt delt ut siden 1962.

  • Prost evttohuvvon davviriikkaid ráđi girjjálašvuođa bálkkašupmái

    På norsk

    Girječálli Fredrik Prost girji “Leŋges hearggi Sáhčal fatnasa” lea evttohuvvon davviriikkaid ráđi girjjálašvuođa bálkkašupmái sámi giellaguovllus. Girjji lea goasttidan DAT-lágádus.

    Girji lea láidehus sámi vuoiŋŋalašvuhtii, muhto seammás maid čábbát diktejuvvon ja ornamenterejuvvon dieđalaš muitalus makkár ii leat ovdal muitaluvvon.

    Girji vuodju dasa, mo váldit ruovttoluotta dan mii lea muitalusaid mielde juo áigá dolin manahuvvon: goavdásiid ja luonddu oskku.

    Oktiibuot leat 13 romána, diktačoakkáldaga ja muitalusa evttohuvvon davviriikkaid ráđi girjjálašvuođa bálkkašupmái 2024.

    Dát boahtá ovdan Davviriikkaid ráđi neahttasiiddus.

    Fredrik Prost lea garraduojár ja lea eret Viikusjávrris, mii lea unna giláš Vazáš čearus davimus Ruoŧas.

    Garraduojár Fredrik Prost (41)
    Foto: Privat