Hopp til innhold

Bjørnen kom løpende rett mot Christina og datteren

Christina opplevde det som en reell fare da hun og datteren møtte på bjørn i høst. Ifølge forsker øker bestanden sakte, men sikkert.

Christina Øvregård.
Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Det er september og Christina Øvregård har lyst å ta med datteren på tur.

De bestemmer seg for å gå til en foss noen kilometer ovenfor Ássebákti i Karasjok kommune.

Christina vet at det er bjørn i området.

Hun ser en del bjørneavføring mens de går, og er hele tiden påpasselig med å sjekke om avføringen er gammel eller fersk.

– Så langt jeg kunne se så var den ikke det, forteller Christina.

Rovdata oppfordrer jegere og turfolk til å samle inn bjørneskit i høst.

AVFØRING FRA BJØRN: Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) deles bjørnebæsjen inn i ulike grupper; «kadaver», «maur», «gress» og «bær».

Foto: Jonas Kindberg/Rovdata

Mor og datter begynner å følge den lille elven Geaimmejohka for å finne fossen.

Det er mye skog og tett kratt. Etter hvert får Christina øye på noe.

«Hva er det svarte oppe i skogen der?», spør hun datteren sin.

«En elg» konkluderer Christina til slutt.

– Ikke greit

Mor og datter fortsetter å gå et stykke nedover.

Så oppdager Christina noe som kommer løpende mot henne og datteren.

Brunbjørn.
– Da skjønte jeg at det jeg så ikke var en elg, men en bjørn.
Så da tenkte jeg bare «dette er ikke greit», sier Christina.

Bjørnen springer mot mor og datter. Men mellom dem er den lille elven.

– Vi var på den ene siden og bjørnen på den andre, forteller Christina.

Hun mener elven er for liten til å være et hinder for bjørnen.

– Det opplevdes som en reell fare, understreker hun.

Ble helt rolig

– Det var rett og slett et psykologisk sjokk, og da gikk det ganske kjapt, forklarer Christina.

Hun begynte å tenke ut løsninger, og det endte med at hun ble veldig rolig. Hun tenkte på datteren sin, det var det viktigste.

«Vi må snu og gå hjem», sier hun til jenta si.

– Da sto bjørnen rett på andre siden av elven på bakbeina, oppreist, forteller hun.

Mor og datter begynner å gå hjemover.

Christina tenker at bjørnen nok ikke vil komme etter, og beroliger datteren sin med det. Hun tenker likevel ut en strategi, i tilfelle de blir forfulgt.

«Hvis bjørnen kommer, så legger du deg ned så legger jeg meg oppå. Så later vi som vi er døde, og så vil bjørnen forsvinne, så kan vi gå videre», sier hun til datteren.

Frykter søppelbjørn

Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, Paul Eric Aspholm, sier at bjørnen stort sett vil holde seg skjult.

– Den trekker unna – gjemmer seg unna folk.
– Men det kan bli konfliktsituasjoner når det gjelder mat, sier Aspholm.

Jo flere bjørn, jo vanligere vil det bli å støte på det store dyret.

I Finnmark øker bestanden sakte, men sikkert.

– Den økningen som er nå gjør at folk vil se bjørn litt oftere, sier Aspholm.

I utgangspunktet vil bjørnen helst holde seg unna folk. Men hvis det blir sånn at bjørnen finner lite mat, kan den trekke ned til folk.

– Det vi er redd for er at det skal bli dårlig med blåbær på høsten, sånn at de får lite mat for vinterlageret sitt og at de da blir søppelbjørner. Det er det farligste scenarioet vi ser, opplyser Aspholm.

Skinnangrep

Etter møtet med bjørnen var Christina og datteren lettere preget av situasjonen.

Selv har hun kommet frem til at det sannsynligvis var et skinnangrep de ble utsatt for.

Det vil si at bjørnen hadde som hensikt å skremme mor og datter fra stedet.

Etter at adrenalinet hadde lagt seg, begynte de å kjenne litt på frykten.

Christina Øvregård
– Vi reagerte på mørke ting, som store steiner, forteller Christina.
– Da fikk jeg en sånn reaksjon som om det skulle være en bjørn. Så det satt i kroppen mange dager, legger hun til.

150 bjørn i Norge

Det er funnet genetiske spor fra 20 brunbjørn i Karasjok kommune i år, mens det i hele Norge er registrert 150 bjørn.

Bjørn
Det er størst forekomst av brunbjørn i Finnmark og i Hedmark.
Aspholm, forteller at bjørnen har begynt å komme nærmere folk i en del områder.

– Det betyr at det er mer mat nærmere folk – bær eller andre villmarksressurser.

– Men også at bjørnen kanskje tar mindre hensyn til folk, det vet vi ikke. Vi ser at den i hvert fall rundt Karasjok er nokså nær, legger han til.

Bjørneaktiviteten kartlegges nøye, ved bruk av hårfeller og innsamling av avføring.

I Norge er det lite bjørn, hvis man sammenligner med Sverige der det er registrert 2700 individer.

NRK forklarer

Litt om brunbjørn og NIBIOs arbeid

Samler inn materiale

Innsamlet materiale fra brunbjørn har siden 2005 vært en stor del av analyse- og forskningsvirksomheten ved NIBIO Svanhovd. 

Genetiske metoder

  • Det er vanskelig å beregne antall brunbjørn i et område, fordi bjørnen oftest unngår folk. I tillegg fører observasjoner ofte til feilaktig grunnlag for estimater.
  • Det brukes derfor genetiske metoder i forskningen, i form av prøvetaking og innsamling av hårfeller og ekskrementer. 
  • Disse metodene gir mulighet for å påvise bjørnens tilstedeværelse, samt antall individer i områder av ulike størrelser. 

 

Antall individer

  • Ifølge Paul Erik Aspholm fra NIBIO er det registrert 20 brunbjørn i Karasjok kommune i år. 
  • Mens det er registrert 150 brunbjørn i hele Norge.
  • I Finland er det rundt 1600 brunbjørn og i Sverige er det rundt 3700.
  • Ifølge Aspholm antas det å være ca. 120.000 brunbjørn i Russland 

Jaktpress

  • Årsaken til det lave antallet brunbjørn i Norge sammenlignet med nabolandene, er blant annet det store jaktpresset som har vært på bjørnen fra 1800-tallet til etterkrigstiden.
  • Bestanden var så lav etter krigen at den har ikke etablert seg i særlig rask rekkevidde selv, men har vært avhengig av innvandring fra Finland, Sverige og Russland, ifølge Aspholm. 

Les også: Bjørnesensasjon: Hunnbjørn med fem unger i Karasjok

Korte nyheter

  • Uđas manai Porsáŋggus

    Uđas manai Skarvebergtunealla davábealde, Porsáŋggus, Davvinjárgga gielddas.

    Okta lea gáddjojuvvon muohtauđđasis, ja iige leat roasmmahuvvon. Dan čállet politiijat Finnmárkkus Twitteris.

    E69 geainnu lea gitta ja heahtebálvalusat leat jođus uđassadjái.

    Politiijat eai sáhte duođaštit vel ahte leatgo eanet olbmot váldon uđđasis.

    Les på norsk.

  • Person reddet ut etter snøskred i Porsanger

    Det har vært et ras nord for Skarvebergtunellen på E69 i Porsanger i Nordkapp kommune, og en person ble tatt av skredet, men er i god behold, melder politiet i Finnmark på Twitter.

    Politiet, brannvesen, redningshelikopter og ambulanse har rykket ut.

    På nåværende tidspunkt kan ikke politiet utelukke at det er flere som er tatt av raset. Veien er stengt på stedet og Veitrafikksentralen er orientert.

  • Ønsker ikke strømming av ungdomsidrett

    Styrelederen i Troms og Finnmark idrettskrets vil foreslå å si nei til strømming av ungdom under 18 år i idretten.

    Idrettskretsen vil vurdere dette vedtaket på styremøtet 11.februar.

    Trondheim vedtok nei til strømming av ungdomsidrett forrige helg. Oslo idrettskrets har også vedtatt nei tidligere da de mener at det «for andre vil være en ny barriere for deltakelse».

    Nordland idrettskrets vil også ta stilling til dette spørsmålet i løpet av uken.

    Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) støtter en aldersgrense på 18 år og mener det i alle fall må stilles strenge krav til samtykke.

    Det forteller NTB.

    Barne- og familieminister Kjersti Toppe ifbm Spydeberg-sak
    Foto: Tom Balgaard