Bjørnen kom løpende rett mot Christina og datteren

Det er september og Christina Øvregård har lyst å ta med datteren på tur.

De bestemmer seg for å gå til en foss noen kilometer ovenfor Ássebákti i Karasjok kommune.

Christina vet at det er bjørn i området.

Hun ser en del bjørneavføring mens de går, og er hele tiden påpasselig med å sjekke om avføringen er gammel eller fersk.

– Så langt jeg kunne se så var den ikke det, forteller Christina.

Mor og datter begynner å følge den lille elven Geaimmejohka for å finne fossen.

Det er mye skog og tett kratt. Etter hvert får Christina øye på noe.

«Hva er det svarte oppe i skogen der?», spør hun datteren sin.

«En elg» konkluderer Christina til slutt.

• Les også: Bjørn jaget rein i Karasjok

– Ikke greit

Mor og datter fortsetter å gå et stykke nedover.

Så oppdager Christina noe som kommer løpende mot henne og datteren.

– Da skjønte jeg at det jeg så ikke var en elg, men en bjørn.

Så da tenkte jeg bare «dette er ikke greit», sier Christina.

Bjørnen springer mot mor og datter. Men mellom dem er den lille elven.

– Vi var på den ene siden og bjørnen på den andre, forteller Christina.

Hun mener elven er for liten til å være et hinder for bjørnen.

– Det opplevdes som en reell fare, understreker hun.

Ble helt rolig

– Det var rett og slett et psykologisk sjokk, og da gikk det ganske kjapt, forklarer Christina.

Hun begynte å tenke ut løsninger, og det endte med at hun ble veldig rolig. Hun tenkte på datteren sin, det var det viktigste.

«Vi må snu og gå hjem», sier hun til jenta si.

– Da sto bjørnen rett på andre siden av elven på bakbeina, oppreist, forteller hun.

Mor og datter begynner å gå hjemover.

Christina tenker at bjørnen nok ikke vil komme etter, og beroliger datteren sin med det. Hun tenker likevel ut en strategi, i tilfelle de blir forfulgt.

«Hvis bjørnen kommer, så legger du deg ned så legger jeg meg oppå. Så later vi som vi er døde, og så vil bjørnen forsvinne, så kan vi gå videre», sier hun til datteren.

• Les også: Elghunden Sako (6) trolig drept av bjørn

Frykter søppelbjørn

Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, Paul Eric Aspholm, sier at bjørnen stort sett vil holde seg skjult.

Jo flere bjørn, jo vanligere vil det bli å støte på det store dyret.

I Finnmark øker bestanden sakte, men sikkert.

– Den økningen som er nå gjør at folk vil se bjørn litt oftere, sier Aspholm.

I utgangspunktet vil bjørnen helst holde seg unna folk. Men hvis det blir sånn at bjørnen finner lite mat, kan den trekke ned til folk.

– Det vi er redd for er at det skal bli dårlig med blåbær på høsten, sånn at de får lite mat for vinterlageret sitt og at de da blir søppelbjørner. Det er det farligste scenarioet vi ser, opplyser Aspholm.

• Les også: Sauebonde tør ikke satse av frykt for bjørn

Skinnangrep

Etter møtet med bjørnen var Christina og datteren lettere preget av situasjonen.

Selv har hun kommet frem til at det sannsynligvis var et skinnangrep de ble utsatt for.

Det vil si at bjørnen hadde som hensikt å skremme mor og datter fra stedet.

Etter at adrenalinet hadde lagt seg, begynte de å kjenne litt på frykten.

– Vi reagerte på mørke ting, som store steiner, forteller Christina.

– Da fikk jeg en sånn reaksjon som om det skulle være en bjørn. Så det satt i kroppen mange dager, legger hun til.

150 bjørn i Norge

Det er funnet genetiske spor fra 20 brunbjørn i Karasjok kommune i år, mens det i hele Norge er registrert 150 bjørn.

Det er størst forekomst av brunbjørn i Finnmark og i Hedmark.

Aspholm, forteller at bjørnen har begynt å komme nærmere folk i en del områder.

– Det betyr at det er mer mat nærmere folk – bær eller andre villmarksressurser.

– Men også at bjørnen kanskje tar mindre hensyn til folk, det vet vi ikke. Vi ser at den i hvert fall rundt Karasjok er nokså nær, legger han til.

Bjørneaktiviteten kartlegges nøye, ved bruk av hårfeller og innsamling av avføring.

I Norge er det lite bjørn, hvis man sammenligner med Sverige der det er registrert 2700 individer.

Les også: Bjørnesensasjon: Hunnbjørn med fem unger i Karasjok