Hopp til innhold

Bjørnen kom løpende rett mot Christina og datteren

Christina opplevde det som en reell fare da hun og datteren møtte på bjørn i høst. Ifølge forsker øker bestanden sakte, men sikkert.

Christina Øvregård.
Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Det er september og Christina Øvregård har lyst å ta med datteren på tur.

De bestemmer seg for å gå til en foss noen kilometer ovenfor Ássebákti i Karasjok kommune.

Christina vet at det er bjørn i området.

Hun ser en del bjørneavføring mens de går, og er hele tiden påpasselig med å sjekke om avføringen er gammel eller fersk.

– Så langt jeg kunne se så var den ikke det, forteller Christina.

Rovdata oppfordrer jegere og turfolk til å samle inn bjørneskit i høst.

AVFØRING FRA BJØRN: Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) deles bjørnebæsjen inn i ulike grupper; «kadaver», «maur», «gress» og «bær».

Foto: Jonas Kindberg/Rovdata

Mor og datter begynner å følge den lille elven Geaimmejohka for å finne fossen.

Det er mye skog og tett kratt. Etter hvert får Christina øye på noe.

«Hva er det svarte oppe i skogen der?», spør hun datteren sin.

«En elg» konkluderer Christina til slutt.

– Ikke greit

Mor og datter fortsetter å gå et stykke nedover.

Så oppdager Christina noe som kommer løpende mot henne og datteren.

Brunbjørn.
– Da skjønte jeg at det jeg så ikke var en elg, men en bjørn.
Så da tenkte jeg bare «dette er ikke greit», sier Christina.

Bjørnen springer mot mor og datter. Men mellom dem er den lille elven.

– Vi var på den ene siden og bjørnen på den andre, forteller Christina.

Hun mener elven er for liten til å være et hinder for bjørnen.

– Det opplevdes som en reell fare, understreker hun.

Ble helt rolig

– Det var rett og slett et psykologisk sjokk, og da gikk det ganske kjapt, forklarer Christina.

Hun begynte å tenke ut løsninger, og det endte med at hun ble veldig rolig. Hun tenkte på datteren sin, det var det viktigste.

«Vi må snu og gå hjem», sier hun til jenta si.

– Da sto bjørnen rett på andre siden av elven på bakbeina, oppreist, forteller hun.

Mor og datter begynner å gå hjemover.

Christina tenker at bjørnen nok ikke vil komme etter, og beroliger datteren sin med det. Hun tenker likevel ut en strategi, i tilfelle de blir forfulgt.

«Hvis bjørnen kommer, så legger du deg ned så legger jeg meg oppå. Så later vi som vi er døde, og så vil bjørnen forsvinne, så kan vi gå videre», sier hun til datteren.

Frykter søppelbjørn

Forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi, Paul Eric Aspholm, sier at bjørnen stort sett vil holde seg skjult.

– Den trekker unna – gjemmer seg unna folk.
– Men det kan bli konfliktsituasjoner når det gjelder mat, sier Aspholm.

Jo flere bjørn, jo vanligere vil det bli å støte på det store dyret.

I Finnmark øker bestanden sakte, men sikkert.

– Den økningen som er nå gjør at folk vil se bjørn litt oftere, sier Aspholm.

I utgangspunktet vil bjørnen helst holde seg unna folk. Men hvis det blir sånn at bjørnen finner lite mat, kan den trekke ned til folk.

– Det vi er redd for er at det skal bli dårlig med blåbær på høsten, sånn at de får lite mat for vinterlageret sitt og at de da blir søppelbjørner. Det er det farligste scenarioet vi ser, opplyser Aspholm.

Skinnangrep

Etter møtet med bjørnen var Christina og datteren lettere preget av situasjonen.

Selv har hun kommet frem til at det sannsynligvis var et skinnangrep de ble utsatt for.

Det vil si at bjørnen hadde som hensikt å skremme mor og datter fra stedet.

Etter at adrenalinet hadde lagt seg, begynte de å kjenne litt på frykten.

Christina Øvregård
– Vi reagerte på mørke ting, som store steiner, forteller Christina.
– Da fikk jeg en sånn reaksjon som om det skulle være en bjørn. Så det satt i kroppen mange dager, legger hun til.

150 bjørn i Norge

Det er funnet genetiske spor fra 20 brunbjørn i Karasjok kommune i år, mens det i hele Norge er registrert 150 bjørn.

Bjørn
Det er størst forekomst av brunbjørn i Finnmark og i Hedmark.
Aspholm, forteller at bjørnen har begynt å komme nærmere folk i en del områder.

– Det betyr at det er mer mat nærmere folk – bær eller andre villmarksressurser.

– Men også at bjørnen kanskje tar mindre hensyn til folk, det vet vi ikke. Vi ser at den i hvert fall rundt Karasjok er nokså nær, legger han til.

Bjørneaktiviteten kartlegges nøye, ved bruk av hårfeller og innsamling av avføring.

I Norge er det lite bjørn, hvis man sammenligner med Sverige der det er registrert 2700 individer.

NRK forklarer

Litt om brunbjørn og NIBIOs arbeid

Litt om brunbjørn og NIBIOs arbeid

Samler inn materiale

Innsamlet materiale fra brunbjørn har siden 2005 vært en stor del av analyse- og forskningsvirksomheten ved NIBIO Svanhovd. 

Litt om brunbjørn og NIBIOs arbeid

Genetiske metoder

  • Det er vanskelig å beregne antall brunbjørn i et område, fordi bjørnen oftest unngår folk. I tillegg fører observasjoner ofte til feilaktig grunnlag for estimater.
  • Det brukes derfor genetiske metoder i forskningen, i form av prøvetaking og innsamling av hårfeller og ekskrementer. 
  • Disse metodene gir mulighet for å påvise bjørnens tilstedeværelse, samt antall individer i områder av ulike størrelser. 

 

Litt om brunbjørn og NIBIOs arbeid

Antall individer

  • Ifølge Paul Erik Aspholm fra NIBIO er det registrert 20 brunbjørn i Karasjok kommune i år. 
  • Mens det er registrert 150 brunbjørn i hele Norge.
  • I Finland er det rundt 1600 brunbjørn og i Sverige er det rundt 3700.
  • Ifølge Aspholm antas det å være ca. 120.000 brunbjørn i Russland 
Litt om brunbjørn og NIBIOs arbeid

Jaktpress

  • Årsaken til det lave antallet brunbjørn i Norge sammenlignet med nabolandene, er blant annet det store jaktpresset som har vært på bjørnen fra 1800-tallet til etterkrigstiden.
  • Bestanden var så lav etter krigen at den har ikke etablert seg i særlig rask rekkevidde selv, men har vært avhengig av innvandring fra Finland, Sverige og Russland, ifølge Aspholm. 

Les også: Bjørnesensasjon: Hunnbjørn med fem unger i Karasjok

Korte nyheter

  • Rørosrein vuittii golli goikebiergguin

    Rørosrein vuittii golli goikebiergguin NM kjøttprodukter gilvvuid goikaduvvon bierggu luohkás, čállá Ságat áviisa (máksu gáibiduvvo).

    NM kjøttprodukter lágiduvvo jahkásaččat, ja dalle nammaduvvojit Norgga buoremus biergobuktagat iešguđet luohkáin.

    Duopmárin leat Norgga buoremus koahkat ja fágaolbmot. Dán jagi árvvoštalle eambbogo 600 buktaga.

    Dán jagi vuoitit nammaduvvojedje miessemánu 14. beaivve. Duopmáriid árvvoštallama mielde lea Rørosrein goikebiergu «hirbmat buorre árbevirolaš buvtta. Vuohkkasit dássáduvvon máistta. Heivvolaččat sáltejuvvon. Álki borrat. Dássádit goikaduvvon. Dimis. Buorre biergu. Čáppat oaidnit. Čiekŋalis ja fiinna ivdni. Dássádis ivdni go čuohpasta bierggu.»

    Les på norsk

    Eva Nordfjell
    Foto: Mariela Idivuoma / NRK
  • Rørosrein vant gullmedalje med tørket reinkjøtt

    Rørosrein stakk av med gullmedaljen for tørket reinsdyrkjøtt under i NM kjøttprodukter i klassen tørket kjøtt, skriver Ságat (betaling kreves).

    NM kjøttprodukter arrangeres hvert år med kåring av Norges beste kjøttprodukter inndelt i ulike klasser.

    Det er et bredt dommerpanel satt sammen av Norges beste kokker og fagfolk i bransjen. I år ble det dømt over 600 produkter.

    Kåringen ble gjort 14. mai. Ifølge dommerne skal det være et «fantastisk flott tradisjonsprodukt. Godt balansert smak. Passe salt. God spisbarhet. Jevnt tørket. Mørt. Fin råvare. Ser flott ut. Dyp og fin farge. Jevn snittfarge.»

    (Arkivbilde)

    Loga sámegillii

    Eva Nordfjell mottar Spesialitetsmerke under Grune Woche i Berlin
    Foto: Nils John Porsanger / nrk
  • Røyrvik og Hamarøy vinner over Karasjok og Snåsa

    Onsdag la SSB frem befolkningstall for første kvartal 2024.

    I de 13 samiske språkforvaltningskommunene har folketallet til sammen sunket med 2 innbyggere fra utgangen av fjerde kvartal 2023 til utgangen av 1. kvartal 2024.

    Røyrvik og Hamarøy har hatt høyest befolkningsvekst med en økning på 20 og 18 innbyggere.

    Karasjok og Snåsa har 15 og 14 færre innbyggere i samme periode, og er derfor de samiske språkforvaltningskommunene som har sunket mest i innbyggertall.

    Alle kommunene:

    Rossen - Røros: 15

    Snåase - Snåsa: -14

    Raarvihke - Røyrvik: 20

    Aarborte - Hattfjelldal: 5

    Hábmer - Hamarøy: 18

    Dielddanuorri - Tjeldsund: -11

    Loabák - Lavangen: 0

    Gáivuotna - Kaivuono - Kåfjord: -5

    Kárásjohka - Karasjok -15

    Guovdageaidnu - Kautokeino: 1

    Porsángu - Porsanki - Porsanger: 1

    Deatnu - Tana: -13

    Unjárga - Nesseby: -4