Nok en bjørn skal skytes i Troms: – Har åpenbart negative konsekvenser for bjørnestammen i Norge

– Det er først nå vi begynner å bli hørt, og det er fordi problemene med bjørn også har spredt seg til flere av nabokommunene, sier sauebonde Hans-Marius Walør.

Bare i år har han mistet 12 registrerte sauer til bjørn, og han er ikke alene.

Bønder i både Bardu, Salangen og Lavangen har denne sommeren mistet flere titalls sauer til bjørn.

I slutten av juni og starten av juli ble det skutt tre bjørner i Troms, men Miljødirektoratet ga avslag på søknaden om å skyte en fjerde.

Direktoratet mente det i stedet for skadefelling heller kunne settes i gang et «urotilsyn».

Bøndene fikk penger til å hyre inn ungdommer som skulle skape uro i skogen. Til tross for dette tiltaket er det funnet nye sauekadaver.

Søndag kveld ble det imidlertid gjort et nytt vedtak – drøye to uker etter at Klima- og miljødepartementet fikk saken oversendt fra Miljødirektoratet.

Har vektlagt skadeomfanget på sau

Det ble i fjor registrert sju bjørner i Troms. Dette er tall basert på blant annet hårprøver som er samlet inn av turgåere og jegere.

Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er 13, mens i Troms og Finnmark er målet seks.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier de i denne saken har lagt større vekt på skadeomfanget på sau, enn på bestandsmålet for bjørn.

– Dette har åpenbart negative konsekvenser for bjørnestammen i Troms og i Norge. Vi ligger langt under bestandsmålet for bjørn som Stortinget har vedtatt. Det betyr at det skal mye til for å gå inn og felle bjørn, sier han og legger til;

– Men i dette tilfellet mener vi likevel at det er riktig, fordi det har vært en del skade. Det er bjørn som befinner seg i beiteprioritert område og skadesituasjonen har ikke gitt seg.

• Frykter for framtiden som sauebonde etter bjørneangrep

Har vært plaget med bjørn i mange år

Sauebonde Hans-Marius Walør er glad for at det nå er gitt ny fellingstillatelse.

Senest i fjor høst måtte en annen sauebonde i nærområdet gi opp driften på grunn av bjørn i området. Walør sier han kunne hatt seks ganger flere sauer enn han har valgt.

– Jeg skulle gjerne satset større, men slik situasjonen er så tør jeg ikke det. Siden jeg overtok gården og drifta i 2015 har vi vært veldig plaget med bjørn, sier han.

– Det er ikke holdbart å ha det på dette viset. Hvis vi skal ha beitenæring her, så er det enten eller. Enten er det sau eller så er det bjørn. Det er ikke noe midt imellom.

– Men får ikke dere litt dårlig samvittighet når dere vet at det ikke er så mange bjørn igjen i Troms?

– Vi som jobber i næringa mener det er flere bjørn enn det som kommer fram. Vi ønsker heller ikke at absolutt all bjørn skal bort, men bjørnene som tar sau må tas ut med en gang. Det er det eneste som fungerer.

Walør reagerer også på all hetsen som rettes mot sauebøndene.

– De skulle visst hvor mye tid vi bruker på å ta vare på dyrene. De skulle vært her under lamminga, når vi reiser til fjells i ukevis for å hente dyrene og på tilsynsturer på sommeren. De som sier noe annet skulle fått lov til å være sammen med oss i en måneds tid, så tror jeg de hadde blitt ganske spak etterpå.

– Helt uholdbart

Siri Martinsen i dyrevernsorganisasjonen Noah er kritisk til at det nå gis nok en fellingstillatelse. Hun fremhever at bjørnen er et truet dyr.

– Det er jo helt uholdbart at truede dyr presses på denne måten og at man kontinuerlig skyter truede dyr år etter år. Bjørnen er sterkt truet i Norge og det svært lave bestandsmålet på 13 ynglinger har aldri vært oppnådd.

Martinsen mener det må velges andre løsninger, og at driftsformen må endres.

– Vi må slutte å sette næringsinteresser før natur og truede dyr. Med redusert produksjon vil man også kunne ta mer hensyn til at vi har natur og ville dyr, sier hun og legger til;

– Det er uholdbart at man slipper tamdyr i naturen, og forventer at naturen og de ville dyrene er de som skal justere seg og fortrenges.

– Vanskelig beslutning

Klima- og miljøministeren understreker imidlertid at det ikke var en lett avgjørelse å gi nok en fellingstillatelse.

– Jo færre bjørn vi får, jo vanskeligere er disse beslutningene. Nå konkluderte vi med at vi gir fellingstillatelse etter å ha sett at det var en stadig pågående skadesituasjon og flere sau ble tatt, sier Rotevatn.

– Hva skjer dersom skadesituasjonen vedvarer selv etter at en fjerde bjørn er felt?

– Generelt sett er det slik at jo færre rovdyr vi har i et område, jo høyere er terskelen for å gi fellingstillatelse. Jeg håper man lykkes med fellingstillatelsen og at tapene stopper.