Bjørg kjøpte matbutikk – har 25 kunder

– Det er ganske stille her på vinteren uten turister, for å si det sånn.

Bjørg Masternes har et helt spesielt forhold til hjembygda. For fem år siden valgte hun å overta den lokale matbutikken, som for et halvt århundre siden var i familiens eie, før aksjene ble solgt og fordelt på flere av innbyggerne.

Da de ga opp, hadde hun ikke samvittighet til å se hjertet av Kunes dø hen, og gjøre en allerede forlatt bygd enda mer forlatt.

– Ja, det var vel et lite snev av shoppinggalskap som tok meg i det øyeblikket jeg sa ja til å ta over butikken her.

• LES OGSÅ: Bygdeildsjel til kritikerne: – Nettroll som «ikke gjør en skit» selv

– Forlater aldri Kunes

Bjørg Masternes har stor kjærlighet til bygda hun vokste opp i. Men det er ikke alltid så lett å holde ut, når dagene blir mørkere og kundene færre.

– Jeg tenker ofte på hva det er jeg ofrer, for å kunne drive butikken som jeg gjør.

På kun få tiår har antall «kunesere» blitt halvert. De fleste drar, noen kommer tilbake. Bjørg er et godt eksempel på noen av ildsjelene som sørger for at Kunes' ikke dør ut med tiden.

– Jeg kommer hit hver dag for å hente posten. Og handler litt også. Det ville vært kjedelig her i bygda uten en butikk.

Erna Pettersen har bodd i Kunes i 30 år, og er nærmeste nabo til Bjørgs butikk.

30 skritt frem og tilbake er det som skal til for å unnagjøre dagens handel og «snikksnakk» med andre lokale.

– Jeg reiser bare bort fra Kunes de gangene jeg må. Her skal jeg bo resten av livet, proklamerer Erna.

– Men er ikke Kunes en døende bygd, med så få innbyggere?

– Det tror jeg ikke. Men det bor jo nesten bare pensjonister her, så ..

For av de 25 som bor fast i Kunes, finnes ingen barn. Heller ingen ungdommer. Én 18-åring senker gjennomsnittsalderen betraktelig, men det er det. De som har valgt å bli værende i Kunes, er enten pensjonister eller arbeidere i oppdrettsnæringen.

– Jeg tror vi i tiden fremover vil se at Kunes blir mer og mer en bygd for turister. Men dø ut, det skal den ikke, sier Bjørg.

Turistinntog

Stefan Lindquist og Ingrid Johansson har reist 220 mil helt fra Sør-Sverige for å feriere i Kunes. Det gjør de flere ganger i året, hvert eneste år.

–– Vi lengter tilbake hit med en gang vi reiser hjemover igjen. Så fint er det her.

– De har vært stamkundene mine lenge, det er så hyggelig, skyter Bjørg inn.

Denne helgen har bygda tidoblet antall innbyggere, minst. «Kunesdagan 2015» har gått av stabelen, og er sårt tiltrengt reklame for bygda. Tilreisende i tillegg til faste campinggjester har for noen dager byttet ut natur, gåturer og rolige tempo med konserter, lygaraften, fiskekonkurranse og foredrag.

– Kunesdagan er til for å se tilbake i tid og fremover i tid. Vi forsøker å ha en rød tråd med det sjøsamiske. Det finnes ufattelig mye kompetanse i bygda, det ønsker vi å få frem, forteller Alf Edvard Masternes.

Han er arrangør av Kunesdagan, bror til Bjørg og en ihuga lokalpatriot. Til tross for at han selv nå bor i Tromsø.

– Jeg kommer hit hver sommer. Det er ingenting som å komme hjem til hjembygda.

– Hvor kom tanken om å arrangere en festival i en liten bygd som Kunes?

– Vi har alltid hatt lyst til å øke bolysten her i Kunes. Vi har arbeidsplasser gjennom smoltanleggene, og fantastisk natur. Ved hjelp av Kunesdagan får vi vist frem bygda vår. Det trenger vi.

Holder det gående

Når Kunesdagan er over, og campinggjestene avslutter sommersesongen, blir dagene roligere for Bjørg. Hun kommer aldri til å gi opp butikken, men innrømmer at det til tider er vanskelig å holde det gående. Hun kjeder seg fort, når kundene uteblir.

– Da tenker jeg tilbake på de dagene hvor bygda blir fylt opp av hundrevis av mennesker, slik som denne helgen. Det, i tillegg til de trofaste innbyggerne som kommer hit for å handle, gjør at det er verdt å fortsette, avslutter hun.