Hopp til innhold

Bjørg kjøpte matbutikk – har 25 kunder

Bygda Kunes i Finnmark huser 25 mennesker. Ved hjelp av en lokal matbutikk, oppdrettsnæring og et knippe ildsjeler, unngår bygda at «lyset i husan» forsvinner med tiden.

Bjørg Masternes driver lokalbutikk i Masternes, en bygd med 25 innbyggere.

Denne helgen har Bjørg har flust av kunder i butikken sin, takket være Kunesdagan 2015. På vinteren er stemningen noe annen, med fire til fem kunder daglig. SE VIDEO! Foto: Monica Falao Pettersen

– Det er ganske stille her på vinteren uten turister, for å si det sånn.

Bjørg Masternes har et helt spesielt forhold til hjembygda. For fem år siden valgte hun å overta den lokale matbutikken, som for et halvt århundre siden var i familiens eie, før aksjene ble solgt og fordelt på flere av innbyggerne.

Da de ga opp, hadde hun ikke samvittighet til å se hjertet av Kunes dø hen, og gjøre en allerede forlatt bygd enda mer forlatt.

– Ja, det var vel et lite snev av shoppinggalskap som tok meg i det øyeblikket jeg sa ja til å ta over butikken her.

Bjørg Masternes

Bjørg Masternes i hagen hvor hun har vokst opp, og nå også bor de dagene hun jobber i butikken. Bygda kan skimtes i bakgrunnen.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Forlater aldri Kunes

Bjørg Masternes har stor kjærlighet til bygda hun vokste opp i. Men det er ikke alltid så lett å holde ut, når dagene blir mørkere og kundene færre.

– Jeg tenker ofte på hva det er jeg ofrer, for å kunne drive butikken som jeg gjør.

På kun få tiår har antall «kunesere» blitt halvert. De fleste drar, noen kommer tilbake. Bjørg er et godt eksempel på noen av ildsjelene som sørger for at Kunes' ikke dør ut med tiden.

Kunes

I Kunes bor det 25 til 30 innbyggere. Før i tiden var tallet oppe i 80.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg kommer hit hver dag for å hente posten. Og handler litt også. Det ville vært kjedelig her i bygda uten en butikk.

Erna Pettersen har bodd i Kunes i 30 år, og er nærmeste nabo til Bjørgs butikk.

30 skritt frem og tilbake er det som skal til for å unnagjøre dagens handel og «snikksnakk» med andre lokale.

Erna Pettersen

Erna Pettersen har bodd i Kunes i 30 år, ti av dem brukte hun på å bestemme seg for om hun ville bygge hus der eller ikke. Nå vil hun aldri flytte.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Jeg reiser bare bort fra Kunes de gangene jeg må. Her skal jeg bo resten av livet, proklamerer Erna.

– Men er ikke Kunes en døende bygd, med så få innbyggere?

– Det tror jeg ikke. Men det bor jo nesten bare pensjonister her, så ..

For av de 25 som bor fast i Kunes, finnes ingen barn. Heller ingen ungdommer. Én 18-åring senker gjennomsnittsalderen betraktelig, men det er det. De som har valgt å bli værende i Kunes, er enten pensjonister eller arbeidere i oppdrettsnæringen.

– Jeg tror vi i tiden fremover vil se at Kunes blir mer og mer en bygd for turister. Men dø ut, det skal den ikke, sier Bjørg.

Turistinntog

Stefan Lindquist og Ingrid Johansson har reist 220 mil helt fra Sør-Sverige for å feriere i Kunes. Det gjør de flere ganger i året, hvert eneste år.

–– Vi lengter tilbake hit med en gang vi reiser hjemover igjen. Så fint er det her.

– De har vært stamkundene mine lenge, det er så hyggelig, skyter Bjørg inn.

Denne helgen har bygda tidoblet antall innbyggere, minst. «Kunesdagan 2015» har gått av stabelen, og er sårt tiltrengt reklame for bygda. Tilreisende i tillegg til faste campinggjester har for noen dager byttet ut natur, gåturer og rolige tempo med konserter, lygaraften, fiskekonkurranse og foredrag.

Stefan Lindquist og Ingrid Johansen reiser flere ganger i året over 200 mil for å feriere i Kunes.

Stefan Lindquist og Ingrid Johansson ferierer i Kunes flere i året. Bjørg setter stor pris på turistkunder som til stadighet kommer tilbake.

– Kunesdagan er til for å se tilbake i tid og fremover i tid. Vi forsøker å ha en rød tråd med det sjøsamiske. Det finnes ufattelig mye kompetanse i bygda, det ønsker vi å få frem, forteller Alf Edvard Masternes.

Han er arrangør av Kunesdagan, bror til Bjørg og en ihuga lokalpatriot. Til tross for at han selv nå bor i Tromsø.

– Jeg kommer hit hver sommer. Det er ingenting som å komme hjem til hjembygda.

– Hvor kom tanken om å arrangere en festival i en liten bygd som Kunes?

– Vi har alltid hatt lyst til å øke bolysten her i Kunes. Vi har arbeidsplasser gjennom smoltanleggene, og fantastisk natur. Ved hjelp av Kunesdagan får vi vist frem bygda vår. Det trenger vi.

Alf Masternes arrangerer Kunesdagan.

Alf Masternes arrangerer Kunesdagan, noe han håper fører til mer bolyst i bygda.

Holder det gående

Når Kunesdagan er over, og campinggjestene avslutter sommersesongen, blir dagene roligere for Bjørg. Hun kommer aldri til å gi opp butikken, men innrømmer at det til tider er vanskelig å holde det gående. Hun kjeder seg fort, når kundene uteblir.

– Da tenker jeg tilbake på de dagene hvor bygda blir fylt opp av hundrevis av mennesker, slik som denne helgen. Det, i tillegg til de trofaste innbyggerne som kommer hit for å handle, gjør at det er verdt å fortsette, avslutter hun.

Korte nyheter

  • Ikke flertall for å avvikle forhåndstiltredelse

    I forbindelse med energi- og miljøkomiteens behandling av endringer i energiloven og plan- og bygningsloven hadde Rødt, MDG og SV fremmet forslag om å avvikle ordningen med forhåndstiltredelse.

    De mener at denne ordningen ved byggeprosjekter og ekspropriasjon av eiendom kan føre til flere Fosen-saker, der utbygger fikk starte utbygging før rettighetene til andre brukere av området ble avklart.

    Med 15 mot 86 stemmer ble forslaget nedstemt av regjeringspartiene og stortingsflertallet fredag.

    Olje- og energiminister, Terje Aasland, mener fjerning av denne ordningen ville ført til stor usikkerhet for de som trenger forutsigbarhet i forbindelse med slike byggeprosjekter.

    – Forhåndstiltredelse har vært hovedregelen i ekspropriasjonsretten i mange tiår. Det er en praktisk viktig ordning som sikrer fremdriften i byggingen av nødvendige infrastrukturtiltak, sa Aasland under debatten i Stortinget.

    Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) ville vite hva regjeringens svar da er for å unngå flere Fosen-saker, når de vil beholde ordningen med forhåndstiltredelse.

    Til det svarte Aasland at de endringene som nå gjøres i lovverket ved at kommuner får større innflytelse i slike byggesaker, vil også gjøre at lokale interesser skal tas mer hensyn til i framtidige byggeprosjekter.

    Han trakk også frem at regjeringen vil se på om det i framtiden er mulig å få tidlig avklaring av gyldighet av vedtak i slike byggesaker.

    Det har gått over 600 dager siden Høyesterett uttalte at konsesjonen for bygging av vindturbiner på Fosen i Trøndelag, er ugyldig og bryter med reindriftsutøvernes menneskerettigheter (lovdata.no).

    Olje- og energiminister Terje Aasland redegjør for Stortinget om Fosen-saken
    Foto: Fredrik Varfjell / NTB
  • Duddjodettiin ohppet sámegiela

    Suorttáin Nordlánddas besset olbmot oahppat sámegiela duddjodettiin. Juohke duorastaga čoahkkanit Viesttarrállá sápmelaččat dudjot ja veahá hállat sámegiela. Sámi mánát ja nuorat maid fargga besset deaivvadit ja oahpahallat sámegiela Báru giellabáikkis, go dál leat ožžon bistevaš ruhtadeami Sámedikkis.

    Geahča ášši otná TV-ođđasiin:

  • Stuorradiggi ii čuovvulan láhkarievdadusevttohusa mii váikkuhivčče boahttevaš bieggafápmohuksemiidda

    Stuorradikki eanetlohku ii čuovvulan evttohusa dáhttut ráđđehusa rievdadit dálá ortnega mii addá fitnodagaide lobi huksegoahtit boazodoalloeatnamiin, ovdalgo ášši lea riekteásahusain loahpalaččat čielggaduvvon.

    Rukses bellodat, Ruonábellodat (MDG) ja Sosialisttalaš gurutbellodat dat ledje ovddidan evttohusa, eastadan dihte lasi Fovse-áššiid.

    Go áššis jienastedje otne, de dorjo evttohusa dušše dat bellodagat mat ovddidedje evttohusa, 15 jiena 86 jiena vuostá.

    Stuorradikki digaštallamis áššis logai Oljo- ja energiijaministtar, Terje Aasland, dálá ortnega doaibmat bures.

    – Ortnet mii dál lea ekspropriašuvnnaid oktavuođas, gos lea vejolaš addit huksenlobi ovdalgo ášši lea ollásit čielggaduvvon, lea máŋgalogi jagi doaibman bures. Dát sihkkarastá buorre jođu stuorát huksemiin mat leat dehálačča servvodahkii, logai Aasland.

    Láhkarievdadus guoská plána- ja huksenláhkii ja ulbmil rievdadusain lea addit gielddaide Norggas eanet iešmearrideami bieggafápmu huksemiin Norggas.

    Finnmárkulaš ja bargiidbellodaga stuorradiggeáirras Marianne Sivertsen Næss logai iežas sáhkavuorus ahte dáinna láhkarievdadusain lea dehálaš ja vejolaš eastadit lasi Fovse-áššiid.

    Son deattuhii ahte gielddat maid leat geatnegahtton váldit vuhtii boazodoalu beroštumiid jos ođđa bieggafápmu-industriija áigot ásahit guovlluin gos maid lea boazodoallu.

    Stortinget
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK