Hopp til innhold

Biillat beaškkehan oktii

Njeallje olbmo leat dolvojuvvon helikopteriin ja golmmas ambulánsabiillain buohccivissui Bådåddjos. Sii leat roasmmohuvvan biilalihkohisvuođas mii deaividii Oarjjelij Foalddas Nordlánddas. Ii leat vel dihtosis man garrasit sii leat roasmmohuvvan.

Korte nyheter

  • Rovdyrbestander over det nasjonale bestandsmålet 

    Rovdata har gitt Miljødirektoratet sin årlige oppdaterte oversikt over rovdyrkull som er registrert i Norge.

    Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål. Hvert år skal vi ha 65 valpekull av gaupe, 39 valpeull av jerv, 13 ungekull av brunbjørn og 4-6 valpekull av ulv (3 av disse skal være helnorske).

    Tallene fra vinterens registrering viser fem ulvekull i de helnorske revirene, som er en oppgang på to fra forrige vinter.

    Det skriver Forskning.no, som omtalte saken først.

    Det er vanskeligere å dokumentere antall årlige kull hos bjørner. Derfor bruker forskerne en modell til å beregne det sannsynlige antall årlige kull, og anslår at det ble født mellom 5 og 15 kull.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i 2023, som er samme tallet som året før.

    Det ble registrert 64 jervekull i fjor. Sammenlignet med året før, så er det en oppgang på 19 kull. Ni kull ble fjernet ved hiuttak av SNO.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull, sier fagansvarlig i Rovdata, Henrik Brøseth til forskning.no.

    Den årlige statusrapporten for gaupe i Norge kommer ikke før 1. juni. Derfor bruker Rovdata tall fra vinteren 2022/2023, hvor det påvist 71,5 familiegrupper (hunngaupe med en eller flere årsunger), før kvotejakta.

    Det er en oppgang på 13 familiegrupper fra året før, og over det nasjonale bestandsmålet.

    Jerv i snøen
    Foto: NRK
  • NBR: Riekteskándala Åajvaerie-áššis

    Les på norsk.

    Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) reagere garrasit go dikki áidna árvvoštallanmiellahttu geas lea boazodoallogelbbolašvuohta, Per Thomas Kuhmunen, fertii geassádit diggeáššis gaskal bieggafápmofitnodaga Øyfjellet Wind ja Jillen-Njaarke orohaga.

    – Mu mielas dát ášši váikkuha boazodolliid riektesihkarvuhtii, juoga mii lea hui duođalaš, dadjá NBR jođiheaddji, Inge Even Danielsen Danielsen.

    Son oaivvilda ahte go dainna lágiin gieđahallet bealálašvuođaášši duopmostuoluin, de ii oktage boazoeaiggát sáhte doaibmat árvvoštallin boazodoalloáššiin.

    Danielsen oaivvilda ahte ii leat dohkálaš ovtta riektestáhtas bálkestit árvvoštalliid geain lea boazodoalloduogáš.

    – Lea ge juste sis geas lea dat gelbbolašvuohta mii duopmostuolus addinis ii leat, ja mii lea dárbbašlaš vai sáhttá cealkit duomu rievttes fáktadieđuid ja máhtolašvuođa vuođul, dadjá Danielsen.

  • Njeallje čearu váidet stáhta bivdu- ja guolástanrievtti dihtii

    Les på norsk.

    Njeallje čearu váidet Ruoŧa stáhta ja gáibidit seammá konsešuvdnarievtti bivdui ja guolásteapmái go dan maid Girjas čearru oaččui Alimusrievttis.

    Čearut leat Baste Cearru, Sirges, Unna Čeruš ja Ran.

    «Mii vuohttit ahte lea čielga politihkalaš vuostehahku dohkkehit riektedili», čállet čearut DN-bebatt siiddus.

    Veahá eambbogo njeallje jagi leat vássán das rájes go Alimusriekti ođđajagimánu 23. beaivve jagis 2020 cealkkii duomu Girjas-dikkis (govas).

    Duomus nanne Alimusriekti ahte Girjas čearus lea oktovuoigatvuohta smávvafuođđobivdui ja guolásteapmái čearu eatnamiid siskkobealde bajábeale gilvvarájá eatnamiin maid stáhta hálddaša.

    Dát riekti sis lea leamaš guovllus ain juo vuos 1700-vuođđalogus gaskkamutto rájes. Sii leat guhká bivdán dán guollus ja maiddái addán dákkár vuoigatvuođa earáide.

    Samer jublet over Girjas-dommen kom i den svenske Høyesteretten
    Foto: Anders Wiklund / TT Nyhetsbyrån