Hopp til innhold

Ønsker "Urfolks-OL" til Tromsø

Arbeiderpartiets toppkandidat i Gáisi-valgkrets, Lisa-Katrine Mo, frir til idrettsengasjerte Sametingsvelgere med å foreslå arktiske vinterleker i Tromsø.

Arctic Winter Games 2008, Yellowknife
Foto: Robin Armour / Government of Yukon

Arrangementet det er snakk om, Arctic Winter Games, har siden 1970-tallet samlet urfolksungdom fra arktiske strøk verden over, til idrettslig dyst annenhvert år. For det meste har USA og Canada stått for vertsskapet, og nå mener altså Mo at tiden er inne for at et slikt arrangement kan finne sted i Tromsø.

Lisa-Katrine Mo

Lisa-Katrine Mo

Foto: Pressebilde

– Arctic Winter Games er et stort arrangement for oss som er glade i urfolksidrett, urfolkskultur og Arktis. Tromsø er et naturlig sted å legge disse lekene til da byen er stor nok til å romme 2000 deltagere og ledere, samtidig som vi får markert at Arktisk Råd skal legges til Tromsø, sier Mo.

En sak for SVL-N og Sametinget?

Toppkandidaten Mo har allerede luftet idéen for Byrådet i Tromsø, med positiv respons, ifølge henne.

– Ideen ble mottatt positivt. Dette er jo ikke noe som skal koste kommunen penger, men heller utgjøre et positivt innslag.

Finansieringen skal med andre ord ikke falle på kommunens regning. Dét er en sak for det samiske idrettsforbundet, SVL-N og Sametinget mener Mo.

Avtroppende Sametingspresident Olli roser Mo for engasjementet, men anser ikke dette som realistisk slik situasjonen er nå.

Egil Olli

Avtroppende Sametingspresident, Egil Olli.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Tanken er veldig god, det skal hun ha. Men per i dag anser jeg det ikke som realistisk fordi byen mangler mange av de store anleggene som behøves under et slikt arrangement. Derfor var det etter min mening veldig synd at søknaden om et vinter-OL i Tromsø ble avslått. Det hadde vært noe helt annet dersom byen hadde hatt et ferdig anlegg som vi kunne benyttet oss av i etterkant.

LES OGSÅ: OL-nei fra sametingskandidater i sør

Olli er også negativ til å benytte seg av OL-anlegget fra 1994 i Lillehammer.

– Dette er jo et arktisk arrangement, da er det jo et poeng at det er nærliggende Arktis.

Urealistisk

Også leder i SVL-N, Berit Rannveig Nilssen anser dette som en nærmest umulig oppgave.

Berit Ranveig Nilssen

Berit Rannveig Nilssen

Foto: FeFo

–Det vil bli svært kostbart for oss å arrangere et slikt arrangement, sier Nilssen.

– For det første er vi bare gjestemedlemmer av AWG, noe som betyr at vi betaler kun en brøkdel av den kontigenten som vertsnasjonene gjør. Og det andre er jo at vi per nå ikke har de fasilitetene som et slikt arrangement krever, i hvertfall ikke i Nord-Norge. Det er utallige grener det er snakk om, alt fra hundekjøring til innendørs lagidrett som fotball, men også innendørs ishockey og annen skøytesport, for å nevne noen.

–Skal dette bli en mulighet, må vi først jobbe for et OL i Tromsø, mener Nilssen.

Mo er enig i at det ville bydd på utfordringer å arrangere et slikt stort arrangement, men mener bestemt ikke at det er ugjennomførbart.

– Tromsø har nettopp fått ferdigstilt sitt ishockeyanlegg, og har en fin skøyteløparena i Tromsdalen, som med litt oppgradering vil klare seg fint. I Tromsdalen har man et alpintannlegg og et nytt og større alpinannlegg er under

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen

Foto: Sametinget

oppføring i Håkøybotn på Kvaløya. Av resterende annelgg for innendørs fotball og lignende, har Tromsø flere haller å ta av for å få gjennomført dette. Det Egil Olli og Berit Rannveig Nilssen sier her er rett og slett ikke riktig, mener Mo.

Må våge å satse

APs sametingspresidentkandidat, Vibeke Larsen, er heller ikke imponert over Ollis og Nilssens respons.

– Jeg synes det er svakt og lite visjonært at man ikke skal kunne løfte samisk idrett og samtidig ta vår naturlige rolle sammen med Tromsø i Arktis. Planen er god – og dette bør gjennomføres.

–Får de det til i en by som er tre ganger mindre enn Tromsø, så må det også være mulig å få det til også i Ishavsbyen med nærmere 4000 gjestesenger, mener Larsen.

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lea menddo ovttalágan

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 57 duššan dulvái Brasilas, 70.000 báhtareamin

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 57 olbmo leat duššan, ja máŋggas leat jávkosis

    Nu čállá NTB.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo