Hopp til innhold

Olli tror på president-tittelen

Nå har Egil Olli startet de avsluttende forhandlinger med samarbeidspartnerne for å danne et flertall i Sametinget.

Egil Olli
Foto: Thor Thrane / NRK

I løpet av kvelden idag, regner Egil Olli fra Arbeiderpartiet (Ap) at bindende avtaler er gjort og at han blir den neste sametingspresident.

Ap, lista Nordkalottfolket, Árja, lista Samer bosatt i Sør-Norge og Åarjel-Saemiej Gielh, sitter nå på Sametinget og formulerer en sluttavtale som binder dem til flertallssamarbeid de neste fire årene.

Lette forhandlinger

Egil Olli sier at forhandlingene har vært lette og foregått i en god tone fordi alle samarbeidspartnerne har vært enige om de viktigste politiske sakene.

– Forhandlingene har ikke vært så vanskelige at jeg noen gang underveis vurderte å avslutte disse fordi at jeg ble tvunget til å vike de viktigste prinsippene mine, sier Olli.

HØR: Egil Olli

Han sier at de er innenfor regelverket selvom det skulle bli bare han som eneste mann i det nye rådet, men Olli avviser å fortelle hvem som blir i det nye rådet, men han benekter heller ikke at det kan bli fire kvinner, med Árjas Laila Susanne Vars som visepresident.

Innser nederlaget

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Foto: Thor Thrane / NRK

Norske Samers Riksforbunds (NSR) leder og presidentkandidat, Aili Keskitalo innser at hun og partiet må sitte i opposisjonen de neste fire årene.

– Slik det ser ut nå, så er vi forberedt til å arbeide i opposisjonen og faktisk så gleder vi oss til å ta fatt på den rollen og det gir oss gode muligheter til å fremme vår politikk, sier Keskitalo.

HØR: Aili Keskitalo

– Men, det er klart at hvis det skulle bli brudd mellom de som nå forhandler, så er vi klar til å forhandle om et flertall, sier Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.