Elbussene inntar Norge – ingen vet om kobolten er gravd ut av barneslaver

Nye elektriske busser står på rekke og rad på terminalen til Unibuss på Alnabru i Oslo. I sommer ble 109 av dem levert fabrikknye, og de neste ni årene vil antallet trolig øke til over tusen.

Byene som satser friskest på elbusser nå er Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen, Hamar og Haugesund.

50 av elbussene så langt er fra Volvo og seks fra Mercedes. Men de to bussprodusentene klarer ikke å svare på hvor mineralene i batteriene deres er hentet fra, og under hvilke forhold.

• Les også: Elektrisk bussboom i norske byer

I litium-ion-batteriene som brukes i elektriske kjøretøyer finnes mineraler som kobolt, aluminium, kobber, nikkel og litium. Gruvedriften som kreves for å vinne ut spesielt kobolt er forbundet med stor risiko for menneskerettighetsbrudd, barnearbeid, helseskader og miljøødeleggelser.

Mangler dokumentasjon

Alle Oslos 1200 busser skal være utslippsfrie innen 2028, og det offentlige kollektivselskapet for Oslo og Akershus sier de vil satse på elbusser.

Plandirektør Snorre Lægran i Ruter bedyrer at de gjør hva de kan for å fremme bærekraft og miljø. I løpet av sommeren har kollektivselskapet jobbet med å hentet ut detaljert oversikt over sine leverandørkjeder.

Men det er ikke alle som har klart å gi tilfredsstillende svar.

– Vi kan ikke garantere at ikke kobolten i elbussene våre fra Volvo og Mercedes kommer fra gruver i Kongo der det skjer menneskerettighetsbrudd, sier Lægran.

– Men hvorfor har dere kjøpt disse da?

– Vi stiller menneskerettighetskrav i våre anbud, og så må leverandørene våre dokumentere at de tilfredsstiller kravene. Så må vi eventuelt justere våre krav hvis det viser seg at de ikke er gode nok. Vår strategi er dialog, og vi er opptatt av å bruke vår innkjøpsmakt til å fremme ny teknologi, og til å endre bransjen.

Både Volvo og Mercedes sier til NRK at de jobber med å kartlegge hvor mineralene i deres batterier stammer fra.

– Volvo vet om utfordringene knyttet til kobolt, og vi har vi igangsatt kartlegging av hele innkjøpskjeden helt tilbake til gruvene. Om vi avdekker kritikkverdige forhold, vil nødvendige tiltak iverksettes, sier Bjørn Inge Haugan i Volvo Norge AS.

Så langt har Volvo levert 50 elbusser til norske busselskaper, størstedelen av dem til Oslo, og flere kommer. Mercedes har så langt levert seks elbusser.

Ifølge salgsdirektør for buss Odd Romundstad i Mercedes-Benz, jobber produsenten deres Daimler aktivt med å øke sporbarheten for råstoffene som brukes i konsernets kjøretøyer.

Krever lov om sporbarhet for næringslivet

Det må ikke lenger være mulig for offentlige anbydere å gjemme seg bak at de ikke vet hva underleverandørene deres gjør, mener Amnesty, som krever en ny menneskerettighetslov for næringslivet.

– En slik lov vil gjøre at både elbilprodusenter og offentlige anbydere må stå til ansvar for menneskerettighetsbrudd i produksjonen av råstoffene de bruker, sier Tale Hungnes i Amnesty Norge.

Amnesty Norge ønsker elbilrevolusjonen velkommen, men er bekymret for at den går på bekostning av både mennesker og natur.

Loven om offentlige anskaffelser krever at oppdragsgivere må fremme respekt for menneskerettigheter, men gir ingen detaljert beskrivelse av hvordan dette skal skje. Det er ikke godt nok, mener Hungnes.

– Her må både Stortinget og lokale myndigheter ta ansvar, slik at ikke norske offentlige anskaffelser bidrar til menneskerettighetsbrudd.

Barnearbeid og regnskograsering

Da Amnesty kontaktet mange bilprodusenter i 2017, kunne ingen av dem garantere for opphavet til mineralene i deres batterier.

– Siden da har det vært forbedringer i enkelte selskaper. Dette viser at det er mulig å få til endring, sier Hungnes.

Men fortsatt er risikoen stor for at den norske elbil-revolusjonen bidrar til både menneskerettighetsbrudd og inngrep i naturen, skal vi tro en rapport fra Amnesty.

Mer enn halvparten av verdens kobolt kommer fra Kongo, der 20 prosent blir hentet opp for hånd. Menneskene som jobber i koboltgruvene får alvorlige helseproblemer, det er stor risiko for ulykker og ofte jobber det barn i de trange tunnelene der voksne ikke får plass.

Rapport «This is what we die for» fra 2016 viser at mange gruvearbeidere mangler beskyttelsesutstyr og rettigheter som kan beskytte dem mot misbruk. Barn som arbeider i gruvene blir ofte slått og utnyttet av menneskehandlere.

I bakken under regnskogen i Indonesia og Sør-Amerika finnes mineraler som brukes i batterier, og gruvedrift innebære derfor ikke sjelden store inngrep i naturen.

Der kobber, nikkel, aluminium og litium utvinnes, ser man konflikter med urfolk som prøver å hindre helseskadelige utslipp til vann, noe som fører til både sykdom og dårligere avlinger.