Hopp til innhold

– Prinsippsak at elev må bytte skole

Det er både en pengesak og en prinsippsak når Evenes kommune krever at en samisk elev skal flyttes fra en samisk skole til en norsk skole, når familien flytter fra Skånland til Evenes.

En markasamisk familie fra Skånland flyttet noen kilometer, til Evenes kommune.

Nå må barnet deres flytte tra en samisk skole til en norsk skole, og det synes familien er bittert.

Det er Evenes kommune som krever at barnet skifter skole.

– Handler også om penger

Rådmannen i Evenes Steinar Sørensen sier at ifølge opplæringsloven så skal en skoleelev gå på skole i kommunen eleven bor i.

– Først og fremst kan det være et problem som skyldes grensene, men det normale, og som også opplæringsloven legger opp til, er at du skal være elev i den kommunen du bor, sier Sørensen.

Men det er også snakk om penger, i tillegg til prinsipp.

– Når kommunene må kjøpe skoleplass i en annen kommune, så må de jo kjøpe til den prisen gjennomsnittseleven i den andre kommunen koster. Da handler det også om penger.

– Trenger ikke bli så dyrt

Hinnøy og omegn sameforening har også engasjert seg i saken og skrevet brev til kommunene og til Troms og Nordland fylker. De mener at saken ikke er så ensidig og prisen ikke trenger å være så høy som rådmannen i Evenes vil ha det til.

– Det kan ikke bli så dyrt for fylkesmannen, for de må uansett gi litt penger til Evenes kommune for denne eleven, mener Ardis Ronte Eriksen i Hinnøy og omegn sameforening.

Har foreslått løsninger

Forenenigen har også foreslått flere løsninger på problemet:

– Den første foreslåtte løsningen er at Nordlands skoledirektør betaler de ekstra utgiftene for Evenes kommune. I tillegg har vi foreslått til Skånland kommune at de selger skoleplassen litt billigere.

Foreningen mener at problemet har oppstått fordi kommunene ikke forstår hva samisk opplæring betyr for samer.

– De har ikke tenkt på hvor stor betydning samisk har, og om de hadde hatt forståelse for at samisk er viktig for veldig mange barn, så hadde de taklet dette på en annen måte, sier Eriksen.

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK