Hopp til innhold

– Prinsippsak at elev må bytte skole

Det er både en pengesak og en prinsippsak når Evenes kommune krever at en samisk elev skal flyttes fra en samisk skole til en norsk skole, når familien flytter fra Skånland til Evenes.

En markasamisk familie fra Skånland flyttet noen kilometer, til Evenes kommune.

Nå må barnet deres flytte tra en samisk skole til en norsk skole, og det synes familien er bittert.

Det er Evenes kommune som krever at barnet skifter skole.

– Handler også om penger

Rådmannen i Evenes Steinar Sørensen sier at ifølge opplæringsloven så skal en skoleelev gå på skole i kommunen eleven bor i.

– Først og fremst kan det være et problem som skyldes grensene, men det normale, og som også opplæringsloven legger opp til, er at du skal være elev i den kommunen du bor, sier Sørensen.

Men det er også snakk om penger, i tillegg til prinsipp.

– Når kommunene må kjøpe skoleplass i en annen kommune, så må de jo kjøpe til den prisen gjennomsnittseleven i den andre kommunen koster. Da handler det også om penger.

– Trenger ikke bli så dyrt

Hinnøy og omegn sameforening har også engasjert seg i saken og skrevet brev til kommunene og til Troms og Nordland fylker. De mener at saken ikke er så ensidig og prisen ikke trenger å være så høy som rådmannen i Evenes vil ha det til.

– Det kan ikke bli så dyrt for fylkesmannen, for de må uansett gi litt penger til Evenes kommune for denne eleven, mener Ardis Ronte Eriksen i Hinnøy og omegn sameforening.

Har foreslått løsninger

Forenenigen har også foreslått flere løsninger på problemet:

– Den første foreslåtte løsningen er at Nordlands skoledirektør betaler de ekstra utgiftene for Evenes kommune. I tillegg har vi foreslått til Skånland kommune at de selger skoleplassen litt billigere.

Foreningen mener at problemet har oppstått fordi kommunene ikke forstår hva samisk opplæring betyr for samer.

– De har ikke tenkt på hvor stor betydning samisk har, og om de hadde hatt forståelse for at samisk er viktig for veldig mange barn, så hadde de taklet dette på en annen måte, sier Eriksen.

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)