Hopp til innhold

– Prinsippsak at elev må bytte skole

Det er både en pengesak og en prinsippsak når Evenes kommune krever at en samisk elev skal flyttes fra en samisk skole til en norsk skole, når familien flytter fra Skånland til Evenes.

En markasamisk familie fra Skånland flyttet noen kilometer, til Evenes kommune.

Nå må barnet deres flytte tra en samisk skole til en norsk skole, og det synes familien er bittert.

Det er Evenes kommune som krever at barnet skifter skole.

– Handler også om penger

Rådmannen i Evenes Steinar Sørensen sier at ifølge opplæringsloven så skal en skoleelev gå på skole i kommunen eleven bor i.

– Først og fremst kan det være et problem som skyldes grensene, men det normale, og som også opplæringsloven legger opp til, er at du skal være elev i den kommunen du bor, sier Sørensen.

Men det er også snakk om penger, i tillegg til prinsipp.

– Når kommunene må kjøpe skoleplass i en annen kommune, så må de jo kjøpe til den prisen gjennomsnittseleven i den andre kommunen koster. Da handler det også om penger.

– Trenger ikke bli så dyrt

Hinnøy og omegn sameforening har også engasjert seg i saken og skrevet brev til kommunene og til Troms og Nordland fylker. De mener at saken ikke er så ensidig og prisen ikke trenger å være så høy som rådmannen i Evenes vil ha det til.

– Det kan ikke bli så dyrt for fylkesmannen, for de må uansett gi litt penger til Evenes kommune for denne eleven, mener Ardis Ronte Eriksen i Hinnøy og omegn sameforening.

Har foreslått løsninger

Forenenigen har også foreslått flere løsninger på problemet:

– Den første foreslåtte løsningen er at Nordlands skoledirektør betaler de ekstra utgiftene for Evenes kommune. I tillegg har vi foreslått til Skånland kommune at de selger skoleplassen litt billigere.

Foreningen mener at problemet har oppstått fordi kommunene ikke forstår hva samisk opplæring betyr for samer.

– De har ikke tenkt på hvor stor betydning samisk har, og om de hadde hatt forståelse for at samisk er viktig for veldig mange barn, så hadde de taklet dette på en annen måte, sier Eriksen.

Korte nyheter

  • Ruvkeášši háddje gili

    Raarvihkes, Trøndelágas doivot ollugat ahte ođđa ruvkefitnodat gádju gili. Dán jagi álggus ledje doppe 423 ássi, ja ruvke sáhttá buktit 20 jahkái čuođi, beannot čuođi bargosaji.

    Earát gis ballet váikkuhusain maid ruvkedoaibma sáhttá buktit.

    - Dát ášši lea dagahan ahte servodat lea háddjanan. Dát dilli čuohcá olbmuide ja sávan ahte oažžut vástádusa jođánit, dadjá sátnejođiheaddji Kennet Tømmermo Reitan.

    Ollugat vurdet vástádusa ja sávvet mearrádusa boahtit fargga. Muhto Gielda- ja guovlodepartemeanta lea geažuhan ahte ádjánit jahkebeale ja soitet maid mannat 18 mánuge.

    Sámedikki vuostecealkámuš

    Báikkálaččat leat politihkkárat dohkkehan ruvkedoaimma regulerenplána, muhto Sámediggi ja boazosámit leat vuosttaldan. Oaivvildit ahte ođđa ruvkedoaimma váikkuhusat eai leat doarvái bures čielggaduvvon.

    Danin sii leat ákkastallan ruvkeplánaid vuostá. Sámediggi oaivvilda ahte gielda galggašii háhkat eanet dieđuid áššis, ja ahte boazodoallu galggašii leat mielde nugo lágas čuožžu.

    - Mu mielas livččii galgan gielda bargat vuđoleappot ovdalgo regulerenplána ovddiduvvui. Danne lea buorre go Gielda- ja guovlodepartemeanta geavaha buori áiggi meannudit ášši, dadjá sámediggeráđđi Maja Kristine Jåma Norgga Sámiid Riikkasearvvis NRK:i.

    Eai soabadan

    Soabadeapmi Raavrhvijhke gieldda ja Sámedikki gaskka ii lihkostuvvan dán dálvvi. Trøndelágas stáhtadoaimmaheaddji Frank Jenssen hilggui Sámedikki vuostecealkámušaid.

    Danne lea Gielda- ja guovlodepartemeanta mii loahpalaččat mearrida áššis.

    Joma gruver
    Foto: Arne Hanssen
  • Unnit áitagat pride vuostá

    Les på norsk:

    Politiija sihkarvuođabálvalus ain registrere áitagiid pride vuostá, muhto lohku lea unnit go diibmá. Dan muitalit Aftenposten:ii.

    – Leat registrerejuvvon kroava áitagat, leat dego terroráitagat, nu go terrorfallemat, muitala politiija sihkarvuođabálvalusa seniorráđđeaddi Eirik Veum.

    Muhto lohku njiedjá. Veum muitala ahte sis lea dakkár ipmárdus ahte pride áittalohku lea unnit go diibmá.

    Oslo politiijat leat ovtta oaivilis dasa.

    - Dán rádjái eai leat Oslo politiijat ožžon čielga, duođalaš áitagiid, dadjá doaibmi bálvalusaid jođiheaddji Martin Strand.

    Pride Ålesund
    Foto: Remi Sagen / NRK
  • Færre trusler mot pride enn i fjor

    PST sier til Aftenposten at de fortsatt registrerer trusler mot pride, men antallet er mindre enn i fjor.

    – Det er registrert trusler som grenser opp mot det som er ulovlig, som å true med terror, forteller seniorrådgiver Eirik Veum i PST til avisen.

    Men antallet går nedover. Veum opplyser at PSTs inntrykk er at antallet pride-trusler er noe mindre enn i fjor.

    Noe også Oslo-politiet er enig i.

    – Per nå har ikke politiet i Oslo mottatt konkrete, alvorlige trusler, sier Martin Strand som er lederen for felles enhet for operative tjenester i Oslo politidistrikt. (NTB)

    Pride-paraden i Oslo 2018.
    Foto: NTB